Peter Ulrik Magnus Hount: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Peter Ulrik Magnus Hount''' (født 1769 på Als i Danmark, død 17. juli 1815 i Christiania) var prost, eidsvollsmann og [[Stortinget|stortingsreprese...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Han var sønn av sokneprest [[Jacob Nielsen Hount]] (1731–1793) og Anna Elisabeth Bøyesen (d. 1776). Han ble født på øya Als i Danmark, men vokste opp i [[Søgne kommune|Søgne]] i [[Vest-Agder]]. Etter skolegang på [[Katedralskolen i Kristiansand]] begynte han på [[Københavns universitet]] i 1786. Han ble der en sentral person i studentmiljøet. I 1791 avla han teologisk embetseksamen med utmerkelse.  
Han var sønn av sokneprest [[Jacob Nielsen Hount]] (1731–1793) og Anna Elisabeth Bøyesen (d. 1776). Han ble født på øya Als i Danmark, men vokste opp i [[Søgne kommune|Søgne]] i [[Vest-Agder]]. Etter skolegang på [[Katedralskolen i Kristiansand]] begynte han på [[Københavns universitet]] i 1786. Han ble der en sentral person i studentmiljøet. I 1791 avla han teologisk embetseksamen med utmerkelse.  


Hount ble i 1793 [[residerende kapellan]] på [[Voss]], en stilling han hadde til 1800.  Som prest tok han med seg den radikale opplysningsteologien han hadde kommet i kontakt med i studietida inn i embetet. Noen av hans prekener ble trykt, og de viser tydelige spor etter dette tankegodset. Hans oppfatninger ble også styrka gjennom kontakt med prestefamilien [[Jersin (slekt)|Jersin]] på Voss. I 1795 gifta han seg med Øllegaard Margrethe Jersin (1769–1829)<ref>{{digitalarkivet|hv00000000377012|Viede 1780-1810 Protokollnr. A 9|Ministerialbok for Voss prestegjeld 1780-1810}}</ref>, som var datter av sokneprest [[Jacob Christian Jersin]] (1736–1807) og Elsebe Lem (1748–1778), og søster av [[Georg Burchard Jersin]] (1767–1827). Paret fikk fem barn og har etterslekt særlig i [[Østfold og [[Telemark]], men også i andre deler av landet.
Hount ble i 1793 [[residerende kapellan]] på [[Voss]], en stilling han hadde til 1800.  Som prest tok han med seg den radikale opplysningsteologien han hadde kommet i kontakt med i studietida inn i embetet. Noen av hans prekener ble trykt, og de viser tydelige spor etter dette tankegodset. Hans oppfatninger ble også styrka gjennom kontakt med prestefamilien [[Jersin (slekt)|Jersin]] på Voss. I 1795 gifta han seg med Øllegaard Margrethe Jersin (1769–1829)<ref>{{digitalarkivet|hv00000000377012|Viede 1780-1810 Protokollnr. A 9|Ministerialbok for Voss prestegjeld 1780-1810}}</ref>, som var datter av sokneprest [[Jacob Christian Jersin]] (1736–1807) og Elsebe Lem (1748–1778), og søster av [[Georg Burchard Jersin]] (1767–1827). Paret fikk fem barn og har etterslekt særlig i [[Østfold]] og [[Telemark]], men også i andre deler av landet.


Blant saker han særlig engasjerte seg i var fattigvesenet, skole og allmennopplysning. Han fremma et forslag om skolereform overfor [[Danske kanselli]] i 1797, og i 1800 ble dette et av premissene for endringene i allmueskolen i [[Bergenhus stiftamt]]. Arbeidsforholdene på Voss var ikke alltid like enkle, for det var ikke noe godt forhold mellom Hount og biskop [[Johan Nordal Brun]].  
Blant saker han særlig engasjerte seg i var fattigvesenet, skole og allmennopplysning. Han fremma et forslag om skolereform overfor [[Danske kanselli]] i 1797, og i 1800 ble dette et av premissene for endringene i allmueskolen i [[Bergenhus stiftamt]]. Arbeidsforholdene på Voss var ikke alltid like enkle, for det var ikke noe godt forhold mellom Hount og biskop [[Johan Nordal Brun]].