Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Ettermæle
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Ettermæle) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Peter Voss gravminne.jpg|Peter Voss er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Peter Voss gravminne.jpg|Peter Voss er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I sin bok P. Voss og hans samtid. Pedagogiske brytningar 1869-1896 fra 1959, beskriver Bjarne Bjørndal Peter Voss, og forholdet til partneren Jonathan Aars slik (utdrag): | I sin bok ''P. Voss og hans samtid. Pedagogiske brytningar 1869-1896'' fra 1959, beskriver Bjarne Bjørndal Peter Voss, og forholdet til partneren Jonathan Aars slik (utdrag): | ||
{{sitat|Aars vart fyrst og fremst den som ordna med dei reint forretningsmessige og administrative sakene, medan Voss tok seg av elevane og lærarane, og gav rettleiing og råd til alle som trong om det. Voss og diplomaten som måtte vera meklar mellom foreldre, lærarar og elevar. Det var mykje dette serlege arbeidet som førde han inn i et meir omfatande pedagogisk tenkning og som tvinga han til å orientere seg i dei pedagogiske røslene i tida. Etter som åra gjekk, vart han meir og meir den søkjande pedagogen som hadde augo sine vende utetter mot nye tankar og idear. Han kom til å verda på ferde over alt det det var noko nytt å finna til bate for skulen, og han hadde ei stor arbeidskraft. Ein ser såleis at dei to styrarane, så ulike dei var av natur, verka utfyllande på kvarandre. }} | {{sitat|Aars vart fyrst og fremst den som ordna med dei reint forretningsmessige og administrative sakene, medan Voss tok seg av elevane og lærarane, og gav rettleiing og råd til alle som trong om det. Voss og diplomaten som måtte vera meklar mellom foreldre, lærarar og elevar. Det var mykje dette serlege arbeidet som førde han inn i et meir omfatande pedagogisk tenkning og som tvinga han til å orientere seg i dei pedagogiske røslene i tida. Etter som åra gjekk, vart han meir og meir den søkjande pedagogen som hadde augo sine vende utetter mot nye tankar og idear. Han kom til å verda på ferde over alt det det var noko nytt å finna til bate for skulen, og han hadde ei stor arbeidskraft. Ein ser såleis at dei to styrarane, så ulike dei var av natur, verka utfyllande på kvarandre. }} | ||