Peter Voss

Peter Christiansen Voss (født 12. juni 1837 i Bergen, død 18. desember 1909) var filolog og skolemann. Sammen med Jonathan Aars grunnla han Aars og Voss skole i Christiania i 1863, som var blant landets mest kjente privatskoler.

Foto av Peter Voss.
Foto: Ukjent, hentet fra Bjørndal: P. Voss og hans samtid. Pedagogiske brytningar 1869-1896 (1959).

Familie

Peter Voss var sønn av sogneprest Johan Frederik Voss (1806-1878) og Lucie Juliane Antonette Mohn (1805-1890). Han ble gift i 1867 i Østre Aker med Elisabeth Marie (“Elise”) Magelssen (1837-1903). Han var datterdatters sønn av Lucia Pytter (1762-1825), grandnevø (søsterdatters sønn) av maleren Johan Gørbitz (1782-1853), tremenning av meterolog Henrik Mohn (1835-1916), statistiker Jakob Mohn (1838-1882) og adjunkt, fjellvandrer og tegner Emanuel Mohn (1842-1891), og onkel til skolemann og nynorskforkjemper Johan Fredrik Voss (1883-1966). Han var far til blant andre maleren Gyda Kathrine Voss (1871-1961).

Liv og virke

Som prestesønn vokste Peter Voss opp ulike steder i landet, blant annet i Vega på Helgeland og Tysnes i Sunnhordland. Som 13-åring ble han elev ved Bergen katedralskole. Han tok examen artium i 1854.

Fra 1856 til 1858 var Voss huslærer hos sognepresten i Østre Moland, H. G. Magelssen, hans senere svigerfar. I 1859 var han lærer ved Nissens skole i Christiania, og 1859-1863 arbeidet han ved Schreiners skole (senere Gjertsens skole). Han studerte også filologi ved universitetet i Christiania, og avla cand.mag.-eksamen i 1861.

I 1863 startet Voss, sammen med studiekameraten Jonathan Aars, Aars og Voss's Latin- og Realskole i Christiania (Aars og Voss skole). Skolen fikk eksamensrett for middelskolen i 1873 og rett til å avholde examen artium i 1884. Skolen holdt først til i daværende overlærer Møllers gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, men flyttet i 1865 inn i en nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33.

Aars og Voss var tidlig ute med fellesskole for gutter og jenter, undervisning i praktiske fag som gymnastikk og sløyd, og de reformerte undervisningen i fremmedspråk. Skolen ble kommunal i 1919 og ble nedlagt i 1969. Selve skolebygningen ble revet i 1972 for å gi plass for Hotel Scandinavia.

 
Voss bodde i Gustavs gate 2 , oppført for jernbanedirektør Carl Abraham Pihl i 1859–1860, arkitekt Georg Andreas Bull .
Foto: Jan-Tore Egge (2016).

I 1879 grunnla Peter Voss tidsskriftet Vor ungdom, sammen med den danske politikeren Herman Trier. Her presenterte han pedagogiske ideer og reformforslag. Voss deltok i det kulturelle arbeidet i arbeiderforeningene i Kristiania, og 1881-84 satt han i styret for Kristiania vestre Arbejdersamfund.

Etter Jonathan Aars' død i 1908 ledet han Aars og Voss skole til han selv døde i 1909.

Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Voss oppført på adressen Gustavs gate 2 i Homansbyen, i samme strøk som partneren Jonathan Aars, som bodde i Uranienborg terrasse 13.

Ettermæle

 
Peter Voss er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I sin bok P. Voss og hans samtid. Pedagogiske brytningar 1869-1896 fra 1959, beskriver Bjarne Bjørndal Peter Voss og forholdet til partneren Jonathan Aars slik (utdrag):

Aars vart fyrst og fremst den som ordna med dei reint forretningsmessige og administrative sakene, medan Voss tok seg av elevane og lærarane, og gav rettleiing og råd til alle som trong om det. Voss vart og diplomaten som måtte vera meklar mellom foreldre, lærarar og elevar. Det var mykje dette serlege arbeidet som førde han inn i ei meir omfatande pedagogisk tenkning og som tvinga han til å orientere seg i dei pedagogiske røslene i tida. Etter som åra gjekk, vart han meir og meir den søkjande pedagogen som hadde augo sine vende utetter mot nye tankar og idear. Han kom til å verda på ferde over alt der det var noko nytt å finna til bate for skulen, og han hadde ei stor arbeidskraft. Ein ser såleis at dei to styrarane, så ulike dei var av natur, verka utfyllande på kvarandre.

Peter Voss ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1892.

Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Skolebestyrer er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser