Philip Pedersen: Forskjell mellom sideversjoner

 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 11: Linje 11:
Teknisk Museum var ennå ikke fullt etablert, og hadde blant annet ikke en egen bygning. «Ingeniør Philip Pedersen, denne utrettelige idealisten som ofret de siste 35 år av sitt liv for Norsk Teknisk Museum, døde forrige fredag uten engang å ha sett de minste tegn på realisering av hans store mål: en egen, skikkelig bygning for museet». Museet ble gitt en tomt i gave av Oslo formannskap i 1938, på hjørnet av [[Sannergata]] og [[Thorvald Meyers gate]]. Sin nåværende bygning på [[Kjelsås]] fikk ikke museet før i 1986. Pedersen var imidlertid ansvarlig for at «museet i sine samlinger teller en rekke overmåte interessante ting».
Teknisk Museum var ennå ikke fullt etablert, og hadde blant annet ikke en egen bygning. «Ingeniør Philip Pedersen, denne utrettelige idealisten som ofret de siste 35 år av sitt liv for Norsk Teknisk Museum, døde forrige fredag uten engang å ha sett de minste tegn på realisering av hans store mål: en egen, skikkelig bygning for museet». Museet ble gitt en tomt i gave av Oslo formannskap i 1938, på hjørnet av [[Sannergata]] og [[Thorvald Meyers gate]]. Sin nåværende bygning på [[Kjelsås]] fikk ikke museet før i 1986. Pedersen var imidlertid ansvarlig for at «museet i sine samlinger teller en rekke overmåte interessante ting».


Pedersen sto bak en del faglige skrifter, og ifølge [[Halvdan Koht]] skulle han på sin dødsdag egentlig ha hentet diplomet som beviste at han var tatt opp i [[Norges Videnskaps-Akademi]]. Han var også styremedlem i [[Polyteknisk Forening]], fikk æresdekorasjoner av Tekniska Museet i [[Stockholm]] i 1940 og Deutsches Museum i [[München]] i 1949, i tillegg til Norsk Teknisk Museum i 1941. Han var videre tildelt [[Kongens fortenestemedalje i gull]] og [[Vasaordenen]].
Pedersen sto bak en del faglige skrifter, og ifølge [[Halvdan Koht]] skulle han på sin dødsdag egentlig ha hentet diplomet som beviste at han var tatt opp i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han var også styremedlem i [[Polyteknisk Forening]], fikk æresdekorasjoner av Tekniska Museet i [[Stockholm]] i 1940 og Deutsches Museum i [[München]] i 1949, i tillegg til Norsk Teknisk Museum i 1941. Han var videre tildelt [[Kongens fortenestemedalje i gull]] og [[Vasaordenen]].


==Politiker==
==Politiker==
Pedersen representerte Arbeiderpartiet i Bærums fattigstyre fra 1922 til 1931, så i kommunestyret i Bærum fra 1925 til 1936, hvorav en periode (1932–34) i formannskapet. Etter krigen ble han valgt til formann i Bærum arbeidsløshetsnevnd i 1945, og kom tilbake i kommunestyret i perioden 1946–1948.
Pedersen representerte Arbeiderpartiet i Bærums fattigstyre fra 1922 til 1931, så i kommunestyret i Bærum fra 1925 til 1936, hvorav en periode (1932–34) i formannskapet. Etter krigen ble han valgt til formann i Bærum arbeidsløshetsnevnd i 1945, og kom tilbake i kommunestyret i perioden 1946–1948.


I perioden etter krigen fikk faktisk Arbeiderpartiet ordføreren i Bærum. I visse saker havnet Pedersen likevel i et mindretall, som når det gjaldt skjenkebevilling. I 1946 behandlet kommunestyret et «andragende» om «rett til skjenking av øl i 1946». Pedersen uttalte da: «Jeg stemmer selvfølgelig mot. Nå må det være øl og vin nok i Bærum».
I første kommunestyreperiode etter krigen var [[Leif Andreas Larsen (1898–1978)|Leif Andreas Larsen]] (1898–1978) fra Arbeiderpartiet [[Ordfører i Bærum kommune|ordfører i Bærum]]. Men dette forhindret ikke at Pedersen i visse saker havnet i mindretall, som når det gjaldt skjenkebevilling. I 1946 behandlet kommunestyret et «andragende» om «rett til skjenking av øl i 1946». Pedersen uttalte da: «Jeg stemmer selvfølgelig mot. Nå må det være øl og vin nok i Bærum».


Pedersen var også medlem i tilsynet for [[Ilebu fengsel]] for landssvikfanger.
Pedersen var også medlem i tilsynet for [[Ilebu fengsel]] for landssvikfanger.
Linje 24: Linje 24:
«Pedersen hadde et dypt religiøst livssyn, men han plaget ikke noen med pågående omvendelsesforsøk», het det i et minneord. Pedersen var kristen dissenter med tilhørighet i [[Det norske misjonsforbund]]. Han ble medlem av landsstyret her i 1925, ordfører i landsstyret i 1933 og trakk seg tilbake i 1936. Også her kom han tilbake etter krigen, i 1945.
«Pedersen hadde et dypt religiøst livssyn, men han plaget ikke noen med pågående omvendelsesforsøk», het det i et minneord. Pedersen var kristen dissenter med tilhørighet i [[Det norske misjonsforbund]]. Han ble medlem av landsstyret her i 1925, ordfører i landsstyret i 1933 og trakk seg tilbake i 1936. Også her kom han tilbake etter krigen, i 1945.


Han var styreformann i Det norske misjonsforbunds forlag [[Ansgar forlag]]. Han satt også i styret i sin menighet [[Oslo Misjonskirke Betlehem]] (formelt kalt Oslo frie Missionsforening) fra 1924, hvorav en formannsperiode fra 1935 til 1947. Allerede i 1915 ble Pedersen dessuten medlem av [[Norges Dissenterting]]; han var formann fra 1933 til 1939.
Han var styreformann i Det norske misjonsforbunds forlag [[Ansgar forlag]]. Han satt også i styret i sin menighet [[Oslo Misjonskirke Betlehem]], som den gang het ''Oslo frie Missionsforening'' fra 1924, hvorav en formannsperiode fra 1935 til 1947. Allerede i 1915 ble Pedersen dessuten medlem av [[Norges Dissenterting]]; han var formann fra 1933 til 1939.


Philip Pedersen døde på [[Bærum sykehus]] av lungebetennelse i 1951. Han ble bisatt i «Betlehem» og så begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Et eget minnemøte i «Betlehem» samlet omtrent 500 personer, ifølge pressen. [[Philip Pedersens vei]] ved [[Lysaker skole]] er oppkalt etter ham.
Philip Pedersen døde på [[Bærum sykehus]] av lungebetennelse i 1951. Han ble bisatt i «Betlehem» og så begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Et eget minnemøte i «Betlehem» samlet omtrent 500 personer, ifølge pressen. [[Philip Pedersens vei]] ved [[Lysaker skole]] er oppkalt etter ham.
Skribenter
87 027

redigeringer