Philip Pedersen: Forskjell mellom sideversjoner

 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 11: Linje 11:
Teknisk Museum var ennå ikke fullt etablert, og hadde blant annet ikke en egen bygning. «Ingeniør Philip Pedersen, denne utrettelige idealisten som ofret de siste 35 år av sitt liv for Norsk Teknisk Museum, døde forrige fredag uten engang å ha sett de minste tegn på realisering av hans store mål: en egen, skikkelig bygning for museet». Museet ble gitt en tomt i gave av Oslo formannskap i 1938, på hjørnet av [[Sannergata]] og [[Thorvald Meyers gate]]. Sin nåværende bygning på [[Kjelsås]] fikk ikke museet før i 1986. Pedersen var imidlertid ansvarlig for at «museet i sine samlinger teller en rekke overmåte interessante ting».
Teknisk Museum var ennå ikke fullt etablert, og hadde blant annet ikke en egen bygning. «Ingeniør Philip Pedersen, denne utrettelige idealisten som ofret de siste 35 år av sitt liv for Norsk Teknisk Museum, døde forrige fredag uten engang å ha sett de minste tegn på realisering av hans store mål: en egen, skikkelig bygning for museet». Museet ble gitt en tomt i gave av Oslo formannskap i 1938, på hjørnet av [[Sannergata]] og [[Thorvald Meyers gate]]. Sin nåværende bygning på [[Kjelsås]] fikk ikke museet før i 1986. Pedersen var imidlertid ansvarlig for at «museet i sine samlinger teller en rekke overmåte interessante ting».


Pedersen sto bak en del faglige skrifter, og ifølge [[Halvdan Koht]] skulle han på sin dødsdag egentlig ha hentet diplomet som beviste at han var tatt opp i [[Norges Videnskaps-Akademi]]. Han var også styremedlem i [[Polyteknisk Forening]], fikk æresdekorasjoner av Tekniska Museet i [[Stockholm]] i 1940 og Deutsches Museum i [[München]] i 1949, i tillegg til Norsk Teknisk Museum i 1941. Han var videre tildelt [[Kongens fortenestemedalje i gull]] og [[Vasaordenen]].
Pedersen sto bak en del faglige skrifter, og ifølge [[Halvdan Koht]] skulle han på sin dødsdag egentlig ha hentet diplomet som beviste at han var tatt opp i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han var også styremedlem i [[Polyteknisk Forening]], fikk æresdekorasjoner av Tekniska Museet i [[Stockholm]] i 1940 og Deutsches Museum i [[München]] i 1949, i tillegg til Norsk Teknisk Museum i 1941. Han var videre tildelt [[Kongens fortenestemedalje i gull]] og [[Vasaordenen]].


==Politiker==
==Politiker==
Pedersen representerte Arbeiderpartiet i Bærums fattigstyre fra 1922 til 1931, så i kommunestyret i Bærum fra 1925 til 1936, hvorav en periode (1932–34) i formannskapet. Etter krigen ble han valgt til formann i Bærum arbeidsløshetsnevnd i 1945, og kom tilbake i kommunestyret i perioden 1946–1948.
Pedersen representerte Arbeiderpartiet i Bærums fattigstyre fra 1922 til 1931, så i kommunestyret i Bærum fra 1925 til 1936, hvorav en periode (1932–34) i formannskapet. Etter krigen ble han valgt til formann i Bærum arbeidsløshetsnevnd i 1945, og kom tilbake i kommunestyret i perioden 1946–1948.


I perioden etter krigen fikk faktisk Arbeiderpartiet ordføreren i Bærum. I visse saker havnet Pedersen likevel i et mindretall, som når det gjaldt skjenkebevilling. I 1946 behandlet kommunestyret et «andragende» om «rett til skjenking av øl i 1946». Pedersen uttalte da: «Jeg stemmer selvfølgelig mot. Nå må det være øl og vin nok i Bærum».
I første kommunestyreperiode etter krigen var [[Leif Andreas Larsen (1898–1978)|Leif Andreas Larsen]] (1898–1978) fra Arbeiderpartiet [[Ordfører i Bærum kommune|ordfører i Bærum]]. Men dette forhindret ikke at Pedersen i visse saker havnet i mindretall, som når det gjaldt skjenkebevilling. I 1946 behandlet kommunestyret et «andragende» om «rett til skjenking av øl i 1946». Pedersen uttalte da: «Jeg stemmer selvfølgelig mot. Nå må det være øl og vin nok i Bærum».


Pedersen var også medlem i tilsynet for [[Ilebu fengsel]] for landssvikfanger.
Pedersen var også medlem i tilsynet for [[Ilebu fengsel]] for landssvikfanger.
Skribenter
87 027

redigeringer