97
redigeringer
→Veiene
(Statens kartverk har vedtatt to sidestilte navn for denne vegen) |
(→Veiene) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Historisk grunnlag== | ==Historisk grunnlag== | ||
===Veiene=== | ===Veiene=== | ||
Statens kartverk har for pilegrimsvegen fra Oslo til Trondheim og fra svenskegrensa over Stiklestad til Trondheim vedtatt de sidestilte skrivemåtene «Pilegrimsleia» og «Pilegrimsleden».<ref>[http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fylkeskartkontorene/Trondheim/Stedsnavn/Leia-leden.pdf Statens kartverk 4.9. | Statens kartverk har for pilegrimsvegen fra Oslo til Trondheim og fra svenskegrensa over Stiklestad til Trondheim vedtatt de sidestilte skrivemåtene «Pilegrimsleia» og «Pilegrimsleden».<ref>[http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fylkeskartkontorene/Trondheim/Stedsnavn/Leia-leden.pdf Statens kartverk 4.9.2007]</ref> Navn som ''pilegrimsleden'' eller ''pilegrimsveiene'' er en nyere betegnelse. Navnet sikter ikke tilbake til veienes opprinnelige funksjon, - de oppsto ikke som konsekvens av, eller med formål for å bli brukt til [[pilegrimsferd]]. Navnet pilegrimsvei finnes heller ikke i kilder fra [[middelalderen]], så det er helt og holdent et begrep fra vår samtid. | ||
Ifølge ''Ingrid Smedstad'' er pilegrimsveier synonymt med middelalderens hovedveier. Sannsynligvis sammenfalt noen av disse veiene med dagens gamle bygdeveier. Ettersom disse veiene er blitt benyttet i flere hundre år, er de vanskelige å datere. Snarere brukes nærhet til [[kulturminner]], slik som kirker og klostre som indikatorer på at veiene har vært i bruk i middelalderen. I tillegg finnes det også [[arkeologi|arkeologiske]] spor som viser at veier har vært i bruk i middelalderen. Dette gjelder funn av gjenstander langs veiene så vel som i enkelte tilfeller datering av veidekke og veikonstruksjoner.<ref>Smedstad, Ingrid. "Norske pilegrimsveier til Nidaros" i ''Helgonet i Nidaros, Olavskult og Kristnande i Norden'' Landsarkivet i Östersynd, Jyväskylä, Finland 1997. S 201.</ref> | Ifølge ''Ingrid Smedstad'' er pilegrimsveier synonymt med middelalderens hovedveier. Sannsynligvis sammenfalt noen av disse veiene med dagens gamle bygdeveier. Ettersom disse veiene er blitt benyttet i flere hundre år, er de vanskelige å datere. Snarere brukes nærhet til [[kulturminner]], slik som kirker og klostre som indikatorer på at veiene har vært i bruk i middelalderen. I tillegg finnes det også [[arkeologi|arkeologiske]] spor som viser at veier har vært i bruk i middelalderen. Dette gjelder funn av gjenstander langs veiene så vel som i enkelte tilfeller datering av veidekke og veikonstruksjoner.<ref>Smedstad, Ingrid. "Norske pilegrimsveier til Nidaros" i ''Helgonet i Nidaros, Olavskult og Kristnande i Norden'' Landsarkivet i Östersynd, Jyväskylä, Finland 1997. S 201.</ref> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Middelalderveier i fjellområder var lenge vanskelige å påvise. Tidlig på [[1980-tallet]] foretok arkeologen ''Birthe Weber'' utgraving av hustufter i [[Hjerkinn]]området på [[Dovrefjell]]. Tuftene viste seg å være rester etter fjellstuer eller herberger fra begynnelsen [[800-tallet]]. I forbindelse med dette ble det oppdaget arkeologiske spor etter veier. Ved bruk av metalldetektor ble det funnet hesteskosøm og fragmenter av hestesko som stammet fra middelalderen, noe som fastslår at veiene var i bruk i middelalderen. Da disse veiene ble sporet nordover, over tregrensa viste veiene seg å være merket med små ''[[Leksikon:varde|varder]]'' som sto med 20-30 meters mellomrom. Disse vardene er blitt tolket til å være ledevarder til bruk i dårlig vær. I tillegg ble det funnet større varder som sto med opptil en kilometers mellomrom. Disse ble tolket til å være ledevarder som var ment å bli sett fra større avstander. <ref>Smedstad, Ingrid. "Norske pilegrimsveier til Nidaros" i ''Helgonet i Nidaros, Olavskult og Kristnande i Norden'' Landsarkivet i Östersynd, Jyväskylä, Finland 1997. S 198-99.</ref> | Middelalderveier i fjellområder var lenge vanskelige å påvise. Tidlig på [[1980-tallet]] foretok arkeologen ''Birthe Weber'' utgraving av hustufter i [[Hjerkinn]]området på [[Dovrefjell]]. Tuftene viste seg å være rester etter fjellstuer eller herberger fra begynnelsen [[800-tallet]]. I forbindelse med dette ble det oppdaget arkeologiske spor etter veier. Ved bruk av metalldetektor ble det funnet hesteskosøm og fragmenter av hestesko som stammet fra middelalderen, noe som fastslår at veiene var i bruk i middelalderen. Da disse veiene ble sporet nordover, over tregrensa viste veiene seg å være merket med små ''[[Leksikon:varde|varder]]'' som sto med 20-30 meters mellomrom. Disse vardene er blitt tolket til å være ledevarder til bruk i dårlig vær. I tillegg ble det funnet større varder som sto med opptil en kilometers mellomrom. Disse ble tolket til å være ledevarder som var ment å bli sett fra større avstander. <ref>Smedstad, Ingrid. "Norske pilegrimsveier til Nidaros" i ''Helgonet i Nidaros, Olavskult og Kristnande i Norden'' Landsarkivet i Östersynd, Jyväskylä, Finland 1997. S 198-99.</ref> | ||
Den moderne pilegrimsleden er altså delvis basert på historiske veistrekninger. Likevel er det like mye at det er en gjenopptagelse av pilegrimskulturen som gjør dem til et levende kulturminne. | Den moderne pilegrimsleden er altså delvis basert på historiske veistrekninger. Likevel er det like mye at det er en gjenopptagelse av pilegrimskulturen som gjør dem til et levende kulturminne. | ||
===Pilegrimsmål i norge=== | ===Pilegrimsmål i norge=== | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Nidarosdomen i høstsol.jpg|thumb|Nidarosdomen i høstsol|Foto:Morten Dreier]]Valfarten til [[Nidaros]]</onlyinclude> og skrinet til [[Hellig Olav]] utmerkte seg som Norges fremste pilegrimsmål gjennom hele middelalderen. Men om Nidaros sto i en særstilling var det ikke landets eneste pilegrimsmål. Ved siden av Nidaros ble blant andre [[Selja]] besøkt på grunn av [[sta. Sunniva]] og [[Seljumennene]]. Tilsvarende ble [[Røldal stavkirke]] besøkt på grunn av sitt undergjørende krusifiks. | <onlyinclude>[[Bilde:Nidarosdomen i høstsol.jpg|thumb|Nidarosdomen i høstsol|Foto:Morten Dreier]]Valfarten til [[Nidaros]]</onlyinclude> og skrinet til [[Hellig Olav]] utmerkte seg som Norges fremste pilegrimsmål gjennom hele middelalderen. Men om Nidaros sto i en særstilling var det ikke landets eneste pilegrimsmål. Ved siden av Nidaros ble blant andre [[Selja]] besøkt på grunn av [[sta. Sunniva]] og [[Seljumennene]]. Tilsvarende ble [[Røldal stavkirke]] besøkt på grunn av sitt undergjørende krusifiks. | ||