291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(+ bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Havna ble utvidet i Pipervika, med blant annet [[Langbrygga (Oslo)|Langbrygga]] og [[Tingvallabrygga]]. Det kom også en stor industriarbeidsplass, [[Akers Mekaniske Verksted]], nå kjøpe- og underholdningssenteret [[Aker Brygge]]. | Havna ble utvidet i Pipervika, med blant annet [[Langbrygga (Oslo)|Langbrygga]] og [[Tingvallabrygga]]. Det kom også en stor industriarbeidsplass, [[Akers Mekaniske Verksted]], nå kjøpe- og underholdningssenteret [[Aker Brygge]]. | ||
Selv om Pipervika utviklet seg var den i likhet med den andre av Oslos gamle forsteder, [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] fortsatt beryktet. [[Eilert Sundt]] tok den for seg i den første moderne sosiologiske undersøkelsen i landet, ''Om Pipervigen og Ruseløkbakken'' fra 1855. I bøker som ''Bondestudenter'' og ''Trætte Mænd'' ([[Arne Garborg]]), ''Fra Kristiania-Bohemen'' ([[Hans Jæger]]) og ''Albertine'' ([[Christian Krohg]]) beskrives et sted preget av | Selv om Pipervika utviklet seg var den i likhet med den andre av Oslos gamle forsteder, [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] fortsatt beryktet. [[Eilert Sundt]] tok den for seg i den første moderne sosiologiske undersøkelsen i landet, ''Om Pipervigen og Ruseløkbakken'' fra 1855. I bøker som ''Bondestudenter'' og ''Trætte Mænd'' ([[Arne Garborg]]), ''Fra Kristiania-Bohemen'' ([[Hans Jæger]]) og ''Albertine'' ([[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]) beskrives et sted preget av fleksibel moral. Vika var på denne tiden blant annet kjent for bordellene [[Dueslaget]] og [[Napoleons Slot]]. Det var herfra jenter som Albertine i Krohgs bok og maleri gikk til politilegen for sin ukentlige undersøkelse. | ||
Det var naturlig nok et utbredt ønske å sanere Pipervika. Et av tiltakene var å legge byens [[Oslo rådhus|nye rådhus]] dit, og grunnsteinen til dette ble lagt i [[1931]]. Man rev da samtidig restene av den østlige delen av Pipervika. I [[1947]] kom en ny reguleringsplan som sørget for at all gammel bebyggelse mellom [[Cort Adelers gate]], [[Ruseløkkveien]], [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]] og [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] ble revet. Senere har det stort sett bare blitt kontorbygninger i området, slik at det nå bor få mennesker der. | Det var naturlig nok et utbredt ønske å sanere Pipervika. Et av tiltakene var å legge byens [[Oslo rådhus|nye rådhus]] dit, og grunnsteinen til dette ble lagt i [[1931]]. Man rev da samtidig restene av den østlige delen av Pipervika. I [[1947]] kom en ny reguleringsplan som sørget for at all gammel bebyggelse mellom [[Cort Adelers gate]], [[Ruseløkkveien]], [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]] og [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] ble revet. Senere har det stort sett bare blitt kontorbygninger i området, slik at det nå bor få mennesker der. | ||