Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(inn med bilde frå bibliografien til hovudartikkelen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(29 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | {{Forside|Pitesamisk historie og kultur}} | ||
'''[[Pitesamar]]''' er eit [[samar|samisk folk]] som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring [[Saltfjellet]] i Noreg via området på nordsida av [[Arjeplog]] og [[Arvidsjaur]] | <onlyinclude>{{thumb|16308cr Stoedi siejddie.jpg|[[Sæjjde]] (offerstad) og beitande tam[[rein]] ved [[Stødi]] på [[Saltfjellet]].|Olve Utne, mars 2010.}} | ||
'''[[Pitesamar]]''' er eit [[samar|samisk folk]] som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring [[Saltfjellet]] og [[Saltfjorden]] i Noreg via området på nordsida av [[Arjeplog]] og [[Arvidsjaur]] i [[Sverige]]. I sør grensar den pitesamiske kulturen til [[umesamar|umesamisk kultur]], og i nord grensar han til [[lulesamar|lulesamisk kultur]]. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer [[reindrift]], [[jakt]] og [[fiske]], [[jordbruk]] og [[båtbygging]]. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av [[Kjølen]], og [[pitesamisk|pitesamisk språk]] er no sterkt utryddingstruga med berre | <onlyinclude>Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer [[reindrift]], [[jakt]] og [[fiske]], [[jordbruk]] og [[båtbygging]]. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av [[Kjølen]], og [[pitesamisk|pitesamisk språk]] er no sterkt utryddingstruga med berre 25–50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010. </onlyinclude> | ||
[[image:Arvidsjaur-Lappstaden 4.jpg|left|thumb|Tømmerkåter og stabbur i [[Arvidsjaur]]. {{byline|Jürgen Howaldt}}]] | [[image:Arvidsjaur-Lappstaden 4.jpg|left|thumb|Tømmerkåter og stabbur i [[Arvidsjaur]]. {{byline|Jürgen Howaldt}}]] | ||
Dei kommunane som særlig har hatt pitesamisk busetjing i Noreg er (delar av) [[Rana kommune|Rana]] kommune på [[Helgeland]] og [[Saltdal kommune|Saltdal]], [[Fauske kommune|Fauske]], [[Bodø kommune|Bodø]] og [[Beiarn kommune|Beiarn]] kommunar i Sør-[[Salten]]. | Dei kommunane som særlig har hatt pitesamisk busetjing i Noreg er (delar av) [[Rana kommune|Rana]] kommune på [[Helgeland]] og [[Saltdal kommune|Saltdal]], [[Fauske kommune|Fauske]], [[Bodø kommune|Bodø]] og [[Beiarn kommune|Beiarn]] kommunar i Sør-[[Salten]]. | ||
[[image: | [[image:C25675j bidumsame gapte.jpg|thumb|right|[[Pitesamisk draktskikk|Pitesamiske kofter]] ved [[Dållågádden]] i [[Tollådalen]] i [[Beiarn kommune]]. {{byline|Olve Utne|2017}}]] | ||
== Folkeminne, religion og livssyn == | |||
=== Gåbdes — runebomma === | |||
[[image:Gievrie - goabdes.jpg|thumb|right|Skjematisk oversikt over ume-, pite- og lulesamiske trommeinndelingar.]] | |||
Pitesamiske [[runebomme]]r er karakterisert ved at trommeskinnet, som sett rett ovafrå typisk sett er ovalt med ein relativt butt overende og smalnande nederende, er inndelt i eit øvre felt og to nedre felt — sjå diagram. Totalt finst det éi sikker og to trulige pitesamiske runebommer att i tillegg til éi som enten er frå [[Pite lappmark|Pite]] eller [[Lule lappmark]]: | |||
# Ei skåltromme frå Pite lappmark, no i University Museum of Archaeology and Anthropology i Cambridge i England | |||
# Ei skåltromme, trulig frå Pite lappmark, no i Museum für Völkerkunde, Hamburg | |||
# Ei skåltromme først nemnt i 1681, trulig frå Pite lappmark, no i Department of Ethnography ved British Museum, London | |||
# Ei skåltromme, trulig frå enten Pite eller Lule lappmark, no i privat eige i Sverige | |||
Alle desse har vorte avteikna av [[Ernst Manker]]. Eit skåltrommefragment av ukjent alder frå Steigen i Salten, no ved [[Salten museum]] i Bodø, hører trulig heller til den [[lulesamar|lulesamiske]] tradisjonen om vi skal gå ut frå at språk- og kulturgrensene fram mot vår tid attspeglar situasjonen på den tida denne runebomma var i bruk. | |||
[[image:Lulesamiske og pitesamiske omraade i Nordland.jpg|thumb|left|Kart over [[Nordland fylke]] med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og [[lulesamar|lulesamisk]] språk og kultur.]] | |||
=== Vuolle — joik === | |||
[[image:Samisk ved Saltfjorden.png|thumb|right|500px|Satellittbilde av området kring Saltfjorden med samiske stadnamn innskrivne i gult. Klikk på kartet for større versjon.]] | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Linje 21: | Linje 41: | ||
* [http://www.pitesamisk.no/ Salto Bihtesamiid Searvi] - Salten pitesamiske forening | * [http://www.pitesamisk.no/ Salto Bihtesamiid Searvi] - Salten pitesamiske forening | ||
{{ | {{F1}} | ||
[[kategori:pitesamisk historie og kultur| ]] | |||
[[kategori: | |||
[[kategori:Helgeland]] | [[kategori:Helgeland]] | ||
[[kategori:Saltfjellet]] | |||
[[kategori:Salten]] | [[kategori:Salten]] | ||
[[kategori:Norrbottens län]] | |||
{{nn}} |