lokalhistoriewiki.no

Pitesamisk grammatikk: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Pitesamisk grammatikk (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 21:43

199 byte lagt til ,  22. mar. 2022
→‎Fonologi (lydlære)
 
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:


== Fonologi (lydlære) ==
== Fonologi (lydlære) ==
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at dei monoftongiske ''æ'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.


=== Vokalar ===
=== Vokalar ===
Linje 24: Linje 24:
! kort
! kort
|-
|-
! urunda
! fremre
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ:]<br/>'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:]
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]<br/>'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
| <!-- v2 lang -->'''e''' [i:]~[e:]<br/>'''á''' [ɑ:]
| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]}</small><br/>'''a''' [ɑ]
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small>
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''a''' [ɑ]
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
|-
! låg
| <!-- v1 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v1 dift -->
| <!-- v1 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v2 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v2 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v3 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
|-
|-
! sentral
! sentral
Linje 55: Linje 63:


:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit''
:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit''
==== Ö ====
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken').


=== Stadieveksling ===
=== Stadieveksling ===
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Linje 266: Linje 277:


=== Substantiv ===
=== Substantiv ===
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovaføre) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.


'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]'''''
'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]'''''
Linje 273: Linje 284:
'''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Dei pitesamiske pronomena]]''' blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal.
'''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Dei pitesamiske pronomena]]''' blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal.


Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D'' for 2. person og ''S'' for 3. person.
Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D-'' for 2. person og ''S-'' for 3. person.


'''''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Les meir ...]]'''''
'''''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Les meir ...]]'''''
Linje 301: Linje 312:
| lågev
| lågev
! 20
! 20
| guækktelågev
| guäkktelågev
! 30
! 30
| gålbmålågev
| gålbmålågev
! 40
! 40
| nælljelågev
| nälljelågev
! 50
! 50
| vihtalågev
| vihtalågev
Linje 311: Linje 322:
| guhtalågev
| guhtalågev
! 70
! 70
| gietjavlågev
| tjietjavlågev
! 80
! 80
| gákktselågev
| gákktselågev
Linje 322: Linje 333:
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta
| 21
| 21
| guækktelåkakkta
| guäkktelåkakkta
| 31
| 31
| gålbmålåkakkta
| gålbmålåkakkta
| 41
| 41
| nælljelåkakkta
| nälljelåkakkta
| 51
| 51
| vihtalåkakkta
| vihtalåkakkta
Linje 332: Linje 343:
| guhtalåkakkta
| guhtalåkakkta
| 71
| 71
| gietjavlåkakkta
| tjietjavlåkakkta
| 81
| 81
| gákktselåkakkta
| gákktselåkakkta
Linje 339: Linje 350:
|-
|-
! 2
! 2
| guækkte
| guäkkte
| 12
| 12
| akktalåkguækkte<br/>lågenaldneguækkte
| akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte
| 22
| 22
| guækktelåkguækkte
| guäkktelåkguäkkte
| 32
| 32
| gålbmålåkguækkte
| gålbmålåkguäkkte
| 42
| 42
| nælljelåkguækkte
| nälljelåkguäkkte
| 52
| 52
| vihtalåkguækkte
| vihtalåkguäkkte
| 62
| 62
| guhtalåkguækkte
| guhtalåkguäkkte
| 72
| 72
| gietjavlåkguækkte
| tjietjavlåkguäkkte
| 82
| 82
| gákktselåkguækkte
| gákktselåkguäkkte
| 92
| 92
| åktselåkguækkte
| åktselåkguäkkte
|-
|-
! 3
! 3
Linje 364: Linje 375:
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
| 23
| 23
| guækktelåkgålbmå
| guäkktelåkgålbmå
| 33
| 33
| gålbmålåkgålbmå
| gålbmålåkgålbmå
| 43
| 43
| nælljelåkgålbmå
| nälljelåkgålbmå
| 53
| 53
| vihtalåkgålbmå
| vihtalåkgålbmå
Linje 374: Linje 385:
| guhtalåkgålbmå
| guhtalåkgålbmå
| 73
| 73
| gietjavlåkgålbmå
| tjietjavlåkgålbmå
| 83
| 83
| gákktselåkgålbmå
| gákktselåkgålbmå
Linje 381: Linje 392:
|-
|-
! 4
! 4
| nællje
| nällje
| 14
| 14
| akktalåknællje<br/>lågenaldnenællje
| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje
| 24
| 24
| guækktelåknællje
| guäkktelåknällje
| 34
| 34
| gålbmålåknællje
| gålbmålåknällje
| 44
| 44
| nælljelåknællje
| nälljelåknällje
| 54
| 54
| vihtalåknællje
| vihtalåknällje
| 64
| 64
| guhtalåknællje
| guhtalåknällje
| 74
| 74
| gietjavlåknællje
| tjietjavlåknällje
| 84
| 84
| gákktselåknællje
| gákktselåknällje
| 94
| 94
| åktselåknællje
| åktselåknällje
|-
|-
! 5
! 5
Linje 406: Linje 417:
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta
| 25
| 25
| guækktelåkvihta
| guäkktelåkvihta
| 35
| 35
| gålbmålåkvihta
| gålbmålåkvihta
| 45
| 45
| nælljelåkvihta
| nälljelåkvihta
| 55
| 55
| vihtalåkvihta
| vihtalåkvihta
Linje 416: Linje 427:
| guhtalåkvihta
| guhtalåkvihta
| 75
| 75
| gietjavlåkvihta
| tjietjavlåkvihta
| 85
| 85
| gákktselåkvihta
| gákktselåkvihta
Linje 427: Linje 438:
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta
| 26
| 26
| guækktelåkguhta
| guäkktelåkguhta
| 36
| 36
| gålbmålåkguhta
| gålbmålåkguhta
| 46
| 46
| nælljelåkguhta
| nälljelåkguhta
| 56
| 56
| vihtalåkguhta
| vihtalåkguhta
Linje 437: Linje 448:
| guhtalåkguhta
| guhtalåkguhta
| 76
| 76
| gietjavlåkguhta
| tjietjavlåkguhta
| 86
| 86
| gákktselåkguhta
| gákktselåkguhta
Linje 444: Linje 455:
|-
|-
! 7
! 7
| gietjav
| tjietjav
| 17
| 17
| akktalåkgietjav<br/>lågenaldnegietjav
| akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav
| 27
| 27
| guækktelåkgietjav
| guäkktelåktjietjav
| 37
| 37
| gålbmålåkgietjav
| gålbmålåktjietjav
| 47
| 47
| nælljelåkgietjav
| nälljelåktjietjav
| 57
| 57
| vihtalåkgietjav
| vihtalåktjietjav
| 67
| 67
| guhtalåkgietjav
| guhtalåktjietjav
| 77
| 77
| gietjavlåkgietjav
| tjietjavlåktjietjav
| 87
| 87
| gákktselåkgietjav
| gákktselåktjietjav
| 97
| 97
| åktselåkgietjav
| åktselåktjietjav
|-
|-
! 8
! 8
Linje 469: Linje 480:
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse
| 28
| 28
| guækktelåkgákktse
| guäkktelåkgákktse
| 38
| 38
| gålbmålåkgákktse
| gålbmålåkgákktse
| 48
| 48
| nælljelåkgákktse
| nälljelåkgákktse
| 58
| 58
| vihtalåkgákktse
| vihtalåkgákktse
Linje 479: Linje 490:
| guhtsalåkgákktse
| guhtsalåkgákktse
| 78
| 78
| gietjavlåkgákktse
| tjietjavlåkgákktse
| 88
| 88
| gákktselåkgákktse
| gákktselåkgákktse
Linje 490: Linje 501:
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse
| 29
| 29
| guækktelåkåkktse
| guäkktelåkåkktse
| 39
| 39
| gålbmålåkåkktse
| gålbmålåkåkktse
| 49
| 49
| nælljelåkåkktse
| nälljelåkåkktse
| 59
| 59
| vihtalåkåkktse
| vihtalåkåkktse
Linje 500: Linje 511:
| guhtsalåkåkktse
| guhtsalåkåkktse
| 79
| 79
| gietjavlåkåkktse
| tjietjavlåkåkktse
| 89
| 89
| gákktselåkåkktse
| gákktselåkåkktse
Linje 527: Linje 538:
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:


:''Sån læ sábme.'' ‘Han/Ho er same.’
:''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’


(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)
(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)
Olve Utne
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1403154...1724883»