lokalhistoriewiki.no

Pitesamisk grammatikk: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Pitesamisk grammatikk (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 21:43

41 byte fjernet ,  22. mar. 2022
→‎Fonologi (lydlære)
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:


== Fonologi (lydlære) ==
== Fonologi (lydlære) ==
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at dei monoftongiske ''æ'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.


=== Vokalar ===
=== Vokalar ===
Linje 25: Linje 25:
|-
|-
! fremre
! fremre
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ:]
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:]
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]
| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]}</small>
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small>
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä'''
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
|-
|-
! låg
! låg
Linje 65: Linje 65:


==== Ö ====
==== Ö ====
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhke'' ('kjøken').
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken').


=== Stadieveksling ===
=== Stadieveksling ===
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Linje 277: Linje 277:


=== Substantiv ===
=== Substantiv ===
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovaføre) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.


'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]'''''
'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]'''''
Linje 312: Linje 312:
| lågev
| lågev
! 20
! 20
| guækktelågev
| guäkktelågev
! 30
! 30
| gålbmålågev
| gålbmålågev
! 40
! 40
| nælljelågev
| nälljelågev
! 50
! 50
| vihtalågev
| vihtalågev
Linje 322: Linje 322:
| guhtalågev
| guhtalågev
! 70
! 70
| gietjavlågev
| tjietjavlågev
! 80
! 80
| gákktselågev
| gákktselågev
Linje 333: Linje 333:
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta
| 21
| 21
| guækktelåkakkta
| guäkktelåkakkta
| 31
| 31
| gålbmålåkakkta
| gålbmålåkakkta
| 41
| 41
| nælljelåkakkta
| nälljelåkakkta
| 51
| 51
| vihtalåkakkta
| vihtalåkakkta
Linje 343: Linje 343:
| guhtalåkakkta
| guhtalåkakkta
| 71
| 71
| gietjavlåkakkta
| tjietjavlåkakkta
| 81
| 81
| gákktselåkakkta
| gákktselåkakkta
Linje 350: Linje 350:
|-
|-
! 2
! 2
| guækkte
| guäkkte
| 12
| 12
| akktalåkguækkte<br/>lågenaldneguækkte
| akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte
| 22
| 22
| guækktelåkguækkte
| guäkktelåkguäkkte
| 32
| 32
| gålbmålåkguækkte
| gålbmålåkguäkkte
| 42
| 42
| nælljelåkguækkte
| nälljelåkguäkkte
| 52
| 52
| vihtalåkguækkte
| vihtalåkguäkkte
| 62
| 62
| guhtalåkguækkte
| guhtalåkguäkkte
| 72
| 72
| gietjavlåkguækkte
| tjietjavlåkguäkkte
| 82
| 82
| gákktselåkguækkte
| gákktselåkguäkkte
| 92
| 92
| åktselåkguækkte
| åktselåkguäkkte
|-
|-
! 3
! 3
Linje 375: Linje 375:
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
| 23
| 23
| guækktelåkgålbmå
| guäkktelåkgålbmå
| 33
| 33
| gålbmålåkgålbmå
| gålbmålåkgålbmå
| 43
| 43
| nælljelåkgålbmå
| nälljelåkgålbmå
| 53
| 53
| vihtalåkgålbmå
| vihtalåkgålbmå
Linje 385: Linje 385:
| guhtalåkgålbmå
| guhtalåkgålbmå
| 73
| 73
| gietjavlåkgålbmå
| tjietjavlåkgålbmå
| 83
| 83
| gákktselåkgålbmå
| gákktselåkgålbmå
Linje 392: Linje 392:
|-
|-
! 4
! 4
| nællje
| nällje
| 14
| 14
| akktalåknællje<br/>lågenaldnenællje
| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje
| 24
| 24
| guækktelåknællje
| guäkktelåknällje
| 34
| 34
| gålbmålåknællje
| gålbmålåknällje
| 44
| 44
| nælljelåknællje
| nälljelåknällje
| 54
| 54
| vihtalåknællje
| vihtalåknällje
| 64
| 64
| guhtalåknællje
| guhtalåknällje
| 74
| 74
| gietjavlåknællje
| tjietjavlåknällje
| 84
| 84
| gákktselåknællje
| gákktselåknällje
| 94
| 94
| åktselåknællje
| åktselåknällje
|-
|-
! 5
! 5
Linje 417: Linje 417:
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta
| 25
| 25
| guækktelåkvihta
| guäkktelåkvihta
| 35
| 35
| gålbmålåkvihta
| gålbmålåkvihta
| 45
| 45
| nælljelåkvihta
| nälljelåkvihta
| 55
| 55
| vihtalåkvihta
| vihtalåkvihta
Linje 427: Linje 427:
| guhtalåkvihta
| guhtalåkvihta
| 75
| 75
| gietjavlåkvihta
| tjietjavlåkvihta
| 85
| 85
| gákktselåkvihta
| gákktselåkvihta
Linje 438: Linje 438:
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta
| 26
| 26
| guækktelåkguhta
| guäkktelåkguhta
| 36
| 36
| gålbmålåkguhta
| gålbmålåkguhta
| 46
| 46
| nælljelåkguhta
| nälljelåkguhta
| 56
| 56
| vihtalåkguhta
| vihtalåkguhta
Linje 448: Linje 448:
| guhtalåkguhta
| guhtalåkguhta
| 76
| 76
| gietjavlåkguhta
| tjietjavlåkguhta
| 86
| 86
| gákktselåkguhta
| gákktselåkguhta
Linje 455: Linje 455:
|-
|-
! 7
! 7
| gietjav
| tjietjav
| 17
| 17
| akktalåkgietjav<br/>lågenaldnegietjav
| akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav
| 27
| 27
| guækktelåkgietjav
| guäkktelåktjietjav
| 37
| 37
| gålbmålåkgietjav
| gålbmålåktjietjav
| 47
| 47
| nælljelåkgietjav
| nälljelåktjietjav
| 57
| 57
| vihtalåkgietjav
| vihtalåktjietjav
| 67
| 67
| guhtalåkgietjav
| guhtalåktjietjav
| 77
| 77
| gietjavlåkgietjav
| tjietjavlåktjietjav
| 87
| 87
| gákktselåkgietjav
| gákktselåktjietjav
| 97
| 97
| åktselåkgietjav
| åktselåktjietjav
|-
|-
! 8
! 8
Linje 480: Linje 480:
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse
| 28
| 28
| guækktelåkgákktse
| guäkktelåkgákktse
| 38
| 38
| gålbmålåkgákktse
| gålbmålåkgákktse
| 48
| 48
| nælljelåkgákktse
| nälljelåkgákktse
| 58
| 58
| vihtalåkgákktse
| vihtalåkgákktse
Linje 490: Linje 490:
| guhtsalåkgákktse
| guhtsalåkgákktse
| 78
| 78
| gietjavlåkgákktse
| tjietjavlåkgákktse
| 88
| 88
| gákktselåkgákktse
| gákktselåkgákktse
Linje 501: Linje 501:
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse
| 29
| 29
| guækktelåkåkktse
| guäkktelåkåkktse
| 39
| 39
| gålbmålåkåkktse
| gålbmålåkåkktse
| 49
| 49
| nælljelåkåkktse
| nälljelåkåkktse
| 59
| 59
| vihtalåkåkktse
| vihtalåkåkktse
Linje 511: Linje 511:
| guhtsalåkåkktse
| guhtsalåkåkktse
| 79
| 79
| gietjavlåkåkktse
| tjietjavlåkåkktse
| 89
| 89
| gákktselåkåkktse
| gákktselåkåkktse
Linje 538: Linje 538:
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:


:''Sån læ sábme.'' ‘Han/Ho er same.’
:''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’


(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)
(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)
Olve Utne
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1705691...1724883»