Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]''', som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. </onlyinclude> | '''[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]''', som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. </onlyinclude> | ||
«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da | «Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da «Belgica» dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr. | ||
{{thumb|Belgica på Framnes Mek..jpg|På dekket av Belgica, mens hun enda lå på [[Framnæs mek. Verksted]] i [[Sandefjord]]. Fra venstre: Kaptein og løytnant i den belgiske marine, Adrien de Gerlache, [[Fridtjof Nansen]], to ukjente, [[Roald Amundsen]] (nr. 5 fra venstre). De øvrige er ukjent.|Ukjent|1897}} | {{thumb|Belgica på Framnes Mek..jpg|På dekket av Belgica, mens hun enda lå på [[Framnæs mek. Verksted]] i [[Sandefjord]]. Fra venstre: Kaptein og løytnant i den belgiske marine, Adrien de Gerlache, [[Fridtjof Nansen]], to ukjente, [[Roald Amundsen]] (nr. 5 fra venstre). De øvrige er ukjent.|Ukjent|1897}} | ||