Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]''', som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. </onlyinclude> | '''[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]''', som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. </onlyinclude> | ||
«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da | «Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da «Belgica» dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr. | ||
{{thumb|Belgica på Framnes Mek..jpg|På dekket av Belgica, mens hun enda lå på [[Framnæs mek. Verksted]] i [[Sandefjord]]. Fra venstre: Kaptein og løytnant i den belgiske marine, Adrien de Gerlache, [[Fridtjof Nansen]], to ukjente, [[Roald Amundsen]] (nr. 5 fra venstre). De øvrige er ukjent.|Ukjent|1897}} | {{thumb|Belgica på Framnes Mek..jpg|På dekket av Belgica, mens hun enda lå på [[Framnæs mek. Verksted]] i [[Sandefjord]]. Fra venstre: Kaptein og løytnant i den belgiske marine, Adrien de Gerlache, [[Fridtjof Nansen]], to ukjente, [[Roald Amundsen]] (nr. 5 fra venstre). De øvrige er ukjent.|Ukjent|1897}} | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== Omdøpt til «Isfjord» == | == Omdøpt til «Isfjord» == | ||
I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135 000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]]. | I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135 000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]]. | ||
{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av Kristian Holst|1920-åra}} | {{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]]|1920-åra}} | ||
== Belgica i Harstad == | == Belgica i Harstad == | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
{{thumb|Belgica.jpg|I Belgia har man begynt å bygge opp igjen Belgica - etter utallige dykk på vraket i Brurvika.|Kristian Holst|2012}} | {{thumb|Belgica.jpg|I Belgia har man begynt å bygge opp igjen Belgica - etter utallige dykk på vraket i Brurvika.|Kristian Holst|2012}} | ||
== Belgisk ikon == | == Belgisk ikon == | ||
[[Kristian Holst (1949)]] besørget i sin tid at Belgicas opprinnelige anker, som fra [[1963]] lå utenfor kontorbygget til Kristian Holst i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 ble gitt som gave til [[Polarmuseet i Tromsø]] i [[2001]]. Museet var godt kjent med Belgica og dens historie, så ankeret ble vel mottatt og fikk hedersplass. | [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]] besørget i sin tid at Belgicas opprinnelige anker, som fra [[1963]] lå utenfor kontorbygget til Kristian Holst i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 ble gitt som gave til [[Polarmuseet i Tromsø]] i [[2001]]. Museet var godt kjent med Belgica og dens historie, så ankeret ble vel mottatt og fikk hedersplass. | ||
Da belgierne fikk nyss i at Belgica lå i ei lita vik i [[Nord-Norge]] satte det stor fart i interessen omkring belgisk polarforskning, som igjen har spredt seg rundt omkring i Europa og verden for øvrig. Kristian Holst A/S, som fortsatt var formell eier av vraket donerte i [[2007]] Belgica til stiftelsen «Belgica Society». Stiftelsen, det offentlige Belgia og etterkommere av kaptein/baron Adrien de Gerlache og andre som var med skipet til Antarktis har besøkt Brurvika, og talløse dykk av amatører så vel som profesjonelle er foretatt, blant annet for å få undersøkt mulighetene for å få hevet vraket, men også for å undersøke hvordan det forholder seg med eksplosivene den ble lastet med, før bunnventilen ble åpnet en junidag i 1940. | Da belgierne fikk nyss i at Belgica lå i ei lita vik i [[Nord-Norge]] satte det stor fart i interessen omkring belgisk polarforskning, som igjen har spredt seg rundt omkring i Europa og verden for øvrig. Kristian Holst A/S, som fortsatt var formell eier av vraket donerte i [[2007]] Belgica til stiftelsen «Belgica Society». Stiftelsen, det offentlige Belgia og etterkommere av kaptein/baron Adrien de Gerlache og andre som var med skipet til Antarktis har besøkt Brurvika, og talløse dykk av amatører så vel som profesjonelle er foretatt, blant annet for å få undersøkt mulighetene for å få hevet vraket, men også for å undersøke hvordan det forholder seg med eksplosivene den ble lastet med, før bunnventilen ble åpnet en junidag i 1940. | ||
{{thumb|Belgica i Brurvika.jpg|Belgica på 22 meters dyp i Brurvika, litt øst for Stangnes i Harstad. Marian Morris fra [[Harstad Sportsdykkerklubb]] inspiserer baugen.|Siv Pedersen|2016}} | {{thumb|Belgica i Brurvika.jpg|Belgica på 22 meters dyp i Brurvika, litt øst for Stangnes i Harstad. Marian Morris fra [[Harstad Sportsdykkerklubb]] inspiserer baugen.|Siv Pedersen|2016}} | ||
== Endelig lokalisert == | == Endelig lokalisert == | ||
«Belgica» lå uoppdaget på havets bunn til [[1990]]. Da ble hun funnet av lokale sportsdykkere på 22 meters dyp. I første omgang var de ikke klar over hvilket skip det var snakk om. Men «Belgica» ble snart identifisert grunnet sine solide jernspanter. På grunn av den eksplosive lasten vil nok båten forbli i sin grav i Brurvika i Harstad. | «Belgica» lå uoppdaget på havets bunn til [[1990]]. Da ble hun funnet av lokale sportsdykkere på 22 meters dyp. I første omgang var de ikke klar over hvilket skip det var snakk om. Men «Belgica» ble snart identifisert grunnet sine solide jernspanter. På grunn av den eksplosive lasten vil nok båten forbli i sin grav i Brurvika i Harstad. | ||
| Linje 84: | Linje 86: | ||
[[Kategori:Belgia]] | [[Kategori:Belgia]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||