Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== Omdøpt til «Isfjord» == | == Omdøpt til «Isfjord» == | ||
I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135 000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]]. | I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135 000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]]. | ||
{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av Kristian Holst|1920-åra}} | {{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]]|1920-åra}} | ||
== Belgica i Harstad == | == Belgica i Harstad == | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
{{thumb|Belgica.jpg|I Belgia har man begynt å bygge opp igjen Belgica - etter utallige dykk på vraket i Brurvika.|Kristian Holst|2012}} | {{thumb|Belgica.jpg|I Belgia har man begynt å bygge opp igjen Belgica - etter utallige dykk på vraket i Brurvika.|Kristian Holst|2012}} | ||
== Belgisk ikon == | == Belgisk ikon == | ||
[[Kristian Holst (1949)]] besørget i sin tid at Belgicas opprinnelige anker, som fra [[1963]] lå utenfor kontorbygget til Kristian Holst i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 ble gitt som gave til [[Polarmuseet i Tromsø]] i [[2001]]. Museet var godt kjent med Belgica og dens historie, så ankeret ble vel mottatt og fikk hedersplass. | [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]] besørget i sin tid at Belgicas opprinnelige anker, som fra [[1963]] lå utenfor kontorbygget til Kristian Holst i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 ble gitt som gave til [[Polarmuseet i Tromsø]] i [[2001]]. Museet var godt kjent med Belgica og dens historie, så ankeret ble vel mottatt og fikk hedersplass. | ||
Da belgierne fikk nyss i at Belgica lå i ei lita vik i [[Nord-Norge]] satte det stor fart i interessen omkring belgisk polarforskning, som igjen har spredt seg rundt omkring i Europa og verden for øvrig. Kristian Holst A/S, som fortsatt var formell eier av vraket donerte i [[2007]] Belgica til stiftelsen «Belgica Society». Stiftelsen, det offentlige Belgia og etterkommere av kaptein/baron Adrien de Gerlache og andre som var med skipet til Antarktis har besøkt Brurvika, og talløse dykk av amatører så vel som profesjonelle er foretatt, blant annet for å få undersøkt mulighetene for å få hevet vraket, men også for å undersøke hvordan det forholder seg med eksplosivene den ble lastet med, før bunnventilen ble åpnet en junidag i 1940. | Da belgierne fikk nyss i at Belgica lå i ei lita vik i [[Nord-Norge]] satte det stor fart i interessen omkring belgisk polarforskning, som igjen har spredt seg rundt omkring i Europa og verden for øvrig. Kristian Holst A/S, som fortsatt var formell eier av vraket donerte i [[2007]] Belgica til stiftelsen «Belgica Society». Stiftelsen, det offentlige Belgia og etterkommere av kaptein/baron Adrien de Gerlache og andre som var med skipet til Antarktis har besøkt Brurvika, og talløse dykk av amatører så vel som profesjonelle er foretatt, blant annet for å få undersøkt mulighetene for å få hevet vraket, men også for å undersøke hvordan det forholder seg med eksplosivene den ble lastet med, før bunnventilen ble åpnet en junidag i 1940. | ||
{{thumb|Belgica i Brurvika.jpg|Belgica på 22 meters dyp i Brurvika, litt øst for Stangnes i Harstad. Marian Morris fra [[Harstad Sportsdykkerklubb]] inspiserer baugen.|Siv Pedersen|2016}} | {{thumb|Belgica i Brurvika.jpg|Belgica på 22 meters dyp i Brurvika, litt øst for Stangnes i Harstad. Marian Morris fra [[Harstad Sportsdykkerklubb]] inspiserer baugen.|Siv Pedersen|2016}} | ||
== Endelig lokalisert == | == Endelig lokalisert == | ||
«Belgica» lå uoppdaget på havets bunn til [[1990]]. Da ble hun funnet av lokale sportsdykkere på 22 meters dyp. I første omgang var de ikke klar over hvilket skip det var snakk om. Men «Belgica» ble snart identifisert grunnet sine solide jernspanter. På grunn av den eksplosive lasten vil nok båten forbli i sin grav i Brurvika i Harstad. | «Belgica» lå uoppdaget på havets bunn til [[1990]]. Da ble hun funnet av lokale sportsdykkere på 22 meters dyp. I første omgang var de ikke klar over hvilket skip det var snakk om. Men «Belgica» ble snart identifisert grunnet sine solide jernspanter. På grunn av den eksplosive lasten vil nok båten forbli i sin grav i Brurvika i Harstad. | ||
| Linje 84: | Linje 86: | ||
[[Kategori:Belgia]] | [[Kategori:Belgia]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||