Polen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Polonus, en polsk matforretning i Pilestredet i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk

Polen er en republikk i Europa. Landet grenser i dag til Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Hviterussland, Russland (Kaliningrad) og Litauen. Det moderne Polen ble oppretta i 1918 som et resultat av fredsslutninga etter første verdenskrig, etter at landet hadde vært delt i mer enn hundre år. Etter at Polen ble en del av EU har det vært åpent for arbeidsinnvandring fra Polen til Norge, og dette har medført at polakker pr. 2014 er blant de største nasjonalgruppene i Norge. Det offisielle språket er polsk, som er et vestslavisk språk. Katolsk kristendom er dominerende religion i Polen.

Det tyske angrepet på Polen i 1939 ble den utløsende faktor for andre verdenskrig. Polske eksilstyrker kjempa gjennom hele krigen på alliert side, på samme måte som de norske utestyrkene. Okkupasjonsstyret i Polen var langt mer brutalt enn i Norge. Omkring tjue prosent av landets befolkning ble drept, og av disse var halvparten jøder. Landet ble et generalguvernat, med den berykta Reinhard Heydrich som første guvernør. Flere av de tyske konsentrasjonsleirene, deriblant de største dødsleirene hvor massadrap på jøder og andre folkegrupper ble utført, lå i Polen.

Etter andre verdenskrigs slutt ble Polen liggende i Sovjetunionens interessesfære. Den østlige militærpakten ble hetende Warszawapakten ettersom avtalen ble inngått i Polens hovedstad. Landet var gjennom det meste av den kalde krigen et av de mest åpna av østblokklanda, men det var også der en omfattende og til tider svært brutal undertrykkelse av politiske motstandere. Lech Wałęsa, som ble president etter landets første demokratiske valg i 1990, starta i 1980 fagforeninga Solidaritet, som var den første uavhengige fagorganisasjonen i Øst-Europa. Polen var blant de første østeuropeiske landene som kom med i NATO og EU.

Kilder

  • Polen i Store norske leksikon