Polhøgda (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
(37 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Polhøgda (Bærum) Nansens hjem.jpg|thumb|Polhøgda i Bærum var Nansens hjem fra 1901 til 1930.]]
{{thumb|Polhøgda (Bærum) Nansens hjem.jpg|Polhøgda i Bærum var Nansens hjem fra 1901 til hans død i 1930.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
[[Bilde:Polhøgda (Bærum) Nansens hjem skilt.jpg|thumb|I dag holder ''Fridtjof Nansens Institutt'' til på Polhøgda.]]
'''[[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]''' er navnet på en eiendom ved Lysaker i [[Bærum kommune]] hvor [[Fridtjof Nansen]] (1861-1930) fikk oppført sitt hjem og arbeidssted 1900-1901.  Her bodde han fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 17 i Bærum.  
 
'''[[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]''' er navnet på en eiendom ved Lysaker i Bærum kommune i Akershus hvor Fridtjof Nansen (1861 - 1930) i 1900-01 oppførte sitt hjem og arbeidssted.  Her bodde han fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse ''Fridtjof Nansens vei 17'' i Bærum.  


Det var Nansen selv som ga eiendommen navn, etter at han hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897. Opprinnelig kalte Nansen den for ''Polhøiden'', men endret det selv senere til Polhøgda.
Det var Nansen selv som ga eiendommen navn, etter at han hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897. Opprinnelig kalte Nansen den for ''Polhøiden'', men endret det selv senere til Polhøgda.


Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven.
Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt [[Hjalmar Welhaven]].


I tråd med familiens ønske ble eiendommen etter Nansens død i 1930 kjøpt av en gruppe privatpersoner, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.  
I tråd med familiens ønske ble eiendommen etter Nansens død i 1930 kjøpt av en gruppe privatpersoner, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.  
Linje 12: Linje 10:
Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver ''Fridtjof Nansens Institutt'' på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.
Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver ''Fridtjof Nansens Institutt'' på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.


Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet tegnet [[Oslo lufthavn Fornebu |
Nansens sønn, [[Odd Nansen]] (arkitekt som blant annet var med på utviklingen av nærliggende [[Oslo lufthavn Fornebu]]), bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.
Oslo lufthavn Fornebus]] terminalbygning like ved), bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.


Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.
Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.


Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor (privat urnegrav etter søknad).  
Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor. Fordi det dreide seg om etablering av en privat urnegrav var det lang saksbehandlingstid, og ikke før i 1937 ble urnen nedsatt i hagen ved en enkel seremoni. På gravminnet står kun Nansens navn.
 
== Galleri ==
<gallery widths="175" heights="175">
Fil:Polhøgda (Bærum) Nansens hjem skilt.jpg|I dag holder ''Fridtjof Nansens Institutt'' til på Polhøgda.{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Fridtjof Nansens vei 16d Bærum Lagåsen portnerbolig 2014.jpg|Portnerboligen{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Polhøgda Nansens hjem inngangsparti 2014.jpg|Inngangsparti, Polhøgda.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Polhøgda Nansens kontor.jpg|Motiv fra Nansens arbeidsværelse i tårnet på Polhøgda.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Polhøgda Nansens hjem september 2014.jpg|Interiørmotiv fra Polhøgda, foto tatt fra 2. etasje.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Polhøgda Nansens hjem september 2014 2.jpg|Interiørmotiv fra Polhøgda, foto tatt fra 1. etasje.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Polhøgda Nansens hjem september 2014 3.jpg|Interiørmotiv fra Polhøgda, foto av stue i 1. etasje.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Polhøgda Nansens hjem balkong.jpg|Balkongen i andre etasje på Polhøgda, hvor Nansen døde.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Fridtjof Nansen grav Polhøgda.jpg|Nansen er gravlagt nedenfor hovedhuset på Polhøgda. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Polhøgda Nansens hjem hagen 2014.jpg|Hagen ved Polhøgda sett fra balkongen. I midten ses Nansens grav.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:No-nb bldsa q2a003.jpg|Familien Nansen på Polhøgda. Fra venstre Liv, Irmelin, Odd (på mors arm) og Kåre. {{byline|Ludwik Szacinski De Ravicz|1902}}
Fil:No-nb bldsa 2a137.jpg|Nansens grav i 1937 {{byline|Henriksen & Steen}}
</gallery>


=== Kilder og referanser ===
== Kilder og referanser ==


* «Polhøgda. Fra Fridtjof Nansens bolig til Fridtjof Nansens Institutt», av Ivar M. Liseter. Oppdatert utgave 2010, utgitt av Fridtjof Nansens Institutt.
* «Polhøgda. Fra Fridtjof Nansens bolig til Fridtjof Nansens Institutt», av Ivar M. Liseter. Oppdatert utgave 2010, utgitt av Fridtjof Nansens Institutt.
Linje 26: Linje 39:


[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]
[[Kategori:Hjalmar Welhaven]]
[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. okt. 2020 kl. 18:13

Polhøgda i Bærum var Nansens hjem fra 1901 til hans død i 1930.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Polhøgda er navnet på en eiendom ved Lysaker i Bærum kommune hvor Fridtjof Nansen (1861-1930) fikk oppført sitt hjem og arbeidssted 1900-1901. Her bodde han fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse Fridtjof Nansens vei 17 i Bærum.

Det var Nansen selv som ga eiendommen navn, etter at han hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897. Opprinnelig kalte Nansen den for Polhøiden, men endret det selv senere til Polhøgda.

Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven.

I tråd med familiens ønske ble eiendommen etter Nansens død i 1930 kjøpt av en gruppe privatpersoner, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver Fridtjof Nansens Institutt på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.

Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet var med på utviklingen av nærliggende Oslo lufthavn Fornebu), bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.

Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.

Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor. Fordi det dreide seg om etablering av en privat urnegrav var det lang saksbehandlingstid, og ikke før i 1937 ble urnen nedsatt i hagen ved en enkel seremoni. På gravminnet står kun Nansens navn.

Galleri

Kilder og referanser