Polhøgda (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 20: Linje 20:
* «Polhøgda. Fra Fridtjof Nansens bolig til Fridtjof Nansens Institutt», av Ivar M. Liseter. Oppdatert utgave 2010, utgitt av Fridtjof Nansens Institutt.
* «Polhøgda. Fra Fridtjof Nansens bolig til Fridtjof Nansens Institutt», av Ivar M. Liseter. Oppdatert utgave 2010, utgitt av Fridtjof Nansens Institutt.
* [http://www.fni.no/norsk-polhogda-tur.html Fridtjof Nansens Institutt, Polhøgda  ].
* [http://www.fni.no/norsk-polhogda-tur.html Fridtjof Nansens Institutt, Polhøgda  ].
*[ http://snl.no/.nbl_biografi/Fridtjof_Nansen/utdypning Om Fridtjof Nansen hos Store Norske Leksikon ].
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Fridtjof_Nansen/utdypning Om Fridtjof Nansen hos Store Norske Leksikon ].


[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]

Sideversjonen fra 24. mar. 2012 kl. 16:54

Polhøgda i Bærum var Nansens hjem fra 1901 til 1930.
I dag holder Fridtjof Nansens Institutt til på Polhøgda.

Polhøgda ved Lysaker i Bærum kommune i Akershus ble oppført 1900 – 1901 av Fridtjof Nansen (1861 – 1930), og var hans hjem og arbeidsplass fram til han døde. Polhøgda har i dag adresse Fridtjof Nansens vei 17 i Bærum.

Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Nansen hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897.

I tråd med familiens ønske ble eiendommen etter Nansens død i 1930 kjøpt av en gruppe investorer, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver Fridtjof Nansens Institutt på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.

Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet tegnet Oslo lufthavn Fornebus terminalbygning like ved), bodde i bygningen noen år etter farens død selv om bygningen formelt ikke lenger var i familiens eie.

Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda.

Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor (privat urnegrav etter søknad).

Kilder og referanser