Polhøgda (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
[[Bilde:Polhøgda (Bærum) Nansens hjem skilt.jpg|thumb|I dag holder ''Fridtjof Nansens Institutt'' til på Polhøgda.]]
[[Bilde:Polhøgda (Bærum) Nansens hjem skilt.jpg|thumb|I dag holder ''Fridtjof Nansens Institutt'' til på Polhøgda.]]


'''[[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]''' ved Lysaker i Bærum kommune i Akershus er navnet på en eiendom hvor Fridtjof Nansen (1861 - 1930) i 1900-01 oppførte sitt hjem og arbeidssted.  Her bodde han til fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse ''Fridtjof Nansens vei 17'' i Bærum.  
'''[[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]''' ved Lysaker i Bærum kommune i Akershus er navnet på en eiendom hvor Fridtjof Nansen (1861 - 1930) i 1900-01 oppførte sitt hjem og arbeidssted.  Her bodde han til fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse ''Fridtjof Nansens vei 17'' i Bærum. Det var Nansen selv som ga eiendommen navn. Opprinnelig kalte Nansen den for ''Polhøiden'', men endret det selv senere til Polhøgda.


Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Nansen hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897.
Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Nansen hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897.

Sideversjonen fra 24. mar. 2012 kl. 17:59

Polhøgda i Bærum var Nansens hjem fra 1901 til 1930.
I dag holder Fridtjof Nansens Institutt til på Polhøgda.

Polhøgda ved Lysaker i Bærum kommune i Akershus er navnet på en eiendom hvor Fridtjof Nansen (1861 - 1930) i 1900-01 oppførte sitt hjem og arbeidssted. Her bodde han til fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse Fridtjof Nansens vei 17 i Bærum. Det var Nansen selv som ga eiendommen navn. Opprinnelig kalte Nansen den for Polhøiden, men endret det selv senere til Polhøgda.

Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Nansen hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897.

I tråd med familiens ønske ble eiendommen etter Nansens død i 1930 kjøpt av en gruppe privatpersoner, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver Fridtjof Nansens Institutt på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.

Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet tegnet Oslo lufthavn Fornebus terminalbygning like ved), bodde i bygningen noen år etter farens død selv om bygningen formelt ikke lenger var i familiens eie.

Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.

Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor (privat urnegrav etter søknad).

Kilder og referanser