Polhøgda (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver ''Fridtjof Nansens Institutt'' på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.
Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver ''Fridtjof Nansens Institutt'' på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.


Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet tegnet [[Oslo lufthavn Fornebu |
Nansens sønn, [[Odd Nansen]] (arkitekt som blant annet var med på utviklingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]] bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.
Oslo lufthavn Fornebus]] terminalbygning like ved), bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.


Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.
Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.

Sideversjonen fra 8. aug. 2012 kl. 21:17

Polhøgda i Bærum var Nansens hjem fra 1901 til 1930.
I dag holder Fridtjof Nansens Institutt til på Polhøgda.
Nansen er gravlagt nedenfor hovedhuset på Polhøgda.

Polhøgda er navnet på en eiendom ved Lysaker i Bærum kommune i Akershus hvor Fridtjof Nansen (1861 - 1930) i 1900-01 oppførte sitt hjem og arbeidssted. Her bodde han fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse Fridtjof Nansens vei 17 i Bærum.

Det var Nansen selv som ga eiendommen navn, etter at han hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897. Opprinnelig kalte Nansen den for Polhøiden, men endret det selv senere til Polhøgda.

Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven.

I tråd med familiens ønske ble eiendommen etter Nansens død i 1930 kjøpt av en gruppe privatpersoner, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver Fridtjof Nansens Institutt på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.

Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet var med på utviklingen av Oslo lufthavn Fornebu bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.

Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.

Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor (privat urnegrav etter søknad).

Kilder og referanser