Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver ''Fridtjof Nansens Institutt'' på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk. | Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver ''Fridtjof Nansens Institutt'' på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk. | ||
Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet | Nansens sønn, [[Odd Nansen]] (arkitekt som blant annet var med på utviklingen av [[Oslo lufthavn Fornebu]] bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie. | ||
Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død. | Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død. | ||