Polhøgda (Bærum)

Polhøgda er navnet på en eiendom ved Lysaker i Bærum kommune hvor Fridtjof Nansen (1861-1930) fikk oppført sitt hjem og arbeidssted 1900-1901. Her bodde han fram til sin død. Polhøgda har i dag adresse Fridtjof Nansens vei 17 i Bærum.

Polhøgda i Bærum var Nansens hjem fra 1901 til hans død i 1930.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Det var Nansen selv som ga eiendommen navn, etter at han hadde kjøpt tomten av Fornebo gård i 1897. Opprinnelig kalte Nansen den for Polhøiden, men endret det selv senere til Polhøgda.

Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven.

I tråd med familiens ønske ble eiendommen etter Nansens død i 1930 kjøpt av en gruppe privatpersoner, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Fra 1958 eies Polhøgda av en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen (opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda), som driver Fridtjof Nansens Institutt på eiendommen. Instituttet driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk.

Nansens sønn, Odd Nansen (arkitekt som blant annet var med på utviklingen av nærliggende Oslo lufthavn Fornebu), bodde i bygningen noen år etter farens død selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.

Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum som sådan, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger, og det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.

Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor. Fordi det dreide seg om etablering av en privat urnegrav var det lang saksbehandlingstid, og ikke før i 1937 ble urnen nedsatt i hagen ved en enkel seremoni. På gravminnet står kun Nansens navn.

Galleri

Kilder og referanser