4 019
redigeringer
→Bypolitiet
(Ny side: '''Politiet''' i Norge er i dag organisert i Politi- og lensmannsetaten. Lensmennene, politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til middelalderen, mens ...) |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd. | Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd. | ||
Den første politiembetet ii Trondheim ble altså etablert i 1686 da de 12 eligerte menn skrev til kongen og ba om at kjøpmann Peder Povelsen (Morsing) som bodde i byen (i alle fall fra 1678) skulle bli landets første politimester. Han ble beskikket i november 1686 og stod i tjeneste fram til 1702 da embetet for en periode ble nedlagt. Hans oppgaver var og etterforske og påtale forseelser mot byens privilegier og kongelige forordninger. Helt fornøyde med sin politimester var nok ikke kjøpmennene da de i 1694 klagde over at han ikke var tilstede når de trengte han. (Ikke helt ulikt i dag). Rådmann Jan Wessel fikk overdratt ansvar for politiembetet etter at det ble lagt ned i 1702 men funksjonen ble etterhvert lagt til Byfogden før det igjen ble ansatt en ny politimester i 1750. Denne gangen en herre ved navn Paul Rogert. I 1761 ble Søren Madsen Næbell politimester. I starten hadde de ikke uniform og ble gjenkjent ved at de hadde en hvit stokk med kommunevåpenet på som polititegn som var en måte og legitimere seg på. | |||
Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet. | Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet. | ||