Pollfoss hotell: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(får fram bildeteksten)
Ingen redigeringsforklaring
 
(35 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Pollfoss hotell 2 red.jpg|Pollfoss hotell i september 2012. Fjelltoppen Framrusthovden i bakgrunnen.|[[Bruker:Hans P. Hosar|H.P.Hosar]]}}
<onlyinclude>{{thumb|Pollfoss hotell fasade KH.jpg|Pollfoss hotell i september 2012. Fjelltoppen Framrusthovden i bakgrunnen.|Kristian Hosar}}
[[Pollfoss hotell|Pollfoss hotell og gjestehus]] ligg i [[Skjåk kommune]], i [[Billingsdalen]] ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i Ottaelva, i skogterreng ved starten av fjellovergangen til [[Stryn]] ([[Nordfjord]]) og [[Geiranger]] ([[Sunnmøre]]). Før hotellet kom, var det [[skysstasjon]] der i nokre år.   
'''[[Pollfoss hotell|Pollfoss hotell og gjestehus]]''' ligg i [[Skjåk kommune]], i [[Billingsdalen]] ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i [[Ottaelva]], i skogterreng ved starten av fjellovergangen til [[Stryn]] ([[Nordfjord]]) og [[Geiranger]] ([[Sunnmøre]]). Før hotellet kom, var det [[skysstasjon]] der i nokre år.   


Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, [[Grotli]]-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss.</onlyinclude>
Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, [[Grotli]]-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss.</onlyinclude>


Hotellet har i dag 26 gjesterom, og blir drive på heilårsbasis. Tidlegare har det mest vore halde ope for gjestar i sommarsesongen og i påskene.
Hotellet har i dag (2013) 26 gjesterom. I det meste av si historie har det vore drive på sesongbasis sommarstid og i påska.


== Skysstasjon ==
== Skysstasjon ==
[[Bilde:Chr A Hjelter.jpg|thumb|<small>Fyrste eigaren: Chr. A. Hjelter (1850-1926). Han byrja med skysstasjon og bygde hotellet</small>. Foto: Ukjent.]]
{{thumb|Pollfossen med Hjelter.jpg|<small>Pollfossen ca. 1900. Personen på biletet er truleg hotelleigar Chr. A. Hjelter. Foto: Ukjent.</small>}}
I 1890 inngjekk gardbrukaren [[Christian A. Hjelter|Chr. A. Hjelter]] kontrakt med staten om å halde skysstasjon og gjestgiveri ved Pollfossen i juli og august månad kvart år. Dette kom i staden for Pollmoen like i nærleiken, som til da hadde vore nytta som mellomstasjon mellom skysstasjonane Lindsheim nede i bygda og Grotli oppe på høgfjellet.
I 1890 inngjekk gardbrukaren [[Christian A. Hjelter|Chr. A. Hjelter]] kontrakt med staten om å halde skysstasjon og gjestgiveri ved Pollfossen i juli og august månad kvart år. Han hadde opna staden for overnattingsgjester året før. Den nye skysstasjonen kom i staden for Pollmoen like i nærleiken, som til da hadde vore nytta som mellomstasjon mellom Lindsheim nede i bygda og Grotli oppe på høgfjellet.
 
Etter kontrakten frå 1890 skulle det haldast fire faste hestar med tilgjengelege skyssgutar, og stasjonshaldaren skulle syte for godt losji til dei reisande. Kontraktstida var eitt år om gongen, og båe partar hadde oppseiingsfrist på seks månader. Samla offentleg driftstilskot var på 400 kroner årleg.
Etter kontrakten frå 1890 skulle det haldast fire faste hestar med tilgjengelege skyssgutar, og stasjonshaldaren skulle syte for godt losji til dei reisande. Kontraktstida var eitt år om gongen, og båe partar hadde oppseiingsfrist på seks månader. Samla offentleg driftstilskot var på 400 kroner årleg.


Linje 20: Linje 20:
Hjelter fekk gratis tømmer frå [[Skjåk Almenning]] for å byggje ein stall til åtte-ti hestar, mot at bygdefolk på skogsarbeid om vinteren fekk fritt losji og stallrom der.
Hjelter fekk gratis tømmer frå [[Skjåk Almenning]] for å byggje ein stall til åtte-ti hestar, mot at bygdefolk på skogsarbeid om vinteren fekk fritt losji og stallrom der.


Skogsdrifta i Billingsdalen har også elles til tider hatt økonomisk betydning for hotellverksemda. Det gjaldt særleg under store tømmerdrifter under og rett etter fyrste verdskrigen. I 1920 var det over 100 tømmerhoggarar i Billingsdalen, ein god del av dei innlosjerte på hotellet, og nå ikkje lenger under skysstasjonavtalen om gratis losji.
Skogsdrifta i Billingsdalen har også elles til tider hatt økonomisk betydning for hotellverksemda. Det gjaldt særleg under store tømmerdrifter under og rett etter fyrste verdskrigen. I 1920 var det over 100 tømmerhoggarar i Billingsdalen, ein god del av dei innlosjerte på hotellet, og nå ikkje lenger under skysstasjonavtalen om gratis losji. Med bakgrunn i denne trafikken vart det opna utsal av forbruksvarer på Pollfoss i 1916, i regi av [[Provianteringsråd|provianteringsrådet]].
 
Chr. A. Hjelter døydde i 1926. Allereie før den hadde dottera Kristine og svigersonen Robert Bøye stått for den daglege drifta. I 1929 overdrog Magnhild Hjelter eigedomsretten til Kristine og Robert. Dei fekk kjøpt tomta, som til da hadde vore festetomt, av Skjåk Almenning. Drifta gjekk ikkje så bra for dei, og verksemda  gjekk konkurs to år seinare. Kristine og Robert Bøye byrja da som bureisarar på eit bruk dei kalla Glitne, i skogen litt bortafor Pollfoss, på andre sida av elva.


Chr. A. Hjelter døydde i 1926. Ei tid dreiv enkja Magnhild hotellet vidare. Men i 1929 overlet ho det til dottera Kristine og mannen hennar, Robert Bøye. Dei fekk kjøpt tomta, som til da hadde vore festetomt, av Skjåk Almenning. Drifta gjekk ikkje så bra for dei, og verksemda  gjekk konkurs to år seinare. Kristine og Robert Bøye byrja da som bureisarar på eit bruk dei kalla Glitne, i skogen litt bortafor Pollfoss, på andre sida av elva.
[[Bilde:Olav Oygard 1885-1960.jpg|thumb| <small>Olav Øygard (1885-1960) åtte Pollfoss 1931-1941. Foto: Ukjent.</small>]]
Hotellet vart kjøpt av [[Olav Øygard]], som i likskap med Chr. A. Hjelter var gardbrukar og lokalpolitikar i Skjåk. Dotter til Øygard hugsar frå barndomen at dei heldt hotellet oppe mest berre om somrane. Dei hadde nok også litt påsketrafikk, men  kapasiteten vart begrensa mellom anna fordi det ikkje var installert omnar på alle romma.  
Hotellet vart kjøpt av [[Olav Øygard]], som i likskap med Chr. A. Hjelter var gardbrukar og lokalpolitikar i Skjåk. Dotter til Øygard hugsar frå barndomen at dei heldt hotellet oppe mest berre om somrane. Dei hadde nok også litt påsketrafikk, men  kapasiteten vart begrensa mellom anna fordi det ikkje var installert omnar på alle romma.  


I 1938 eller 1939 vart det gjort opptak til [[Tancred Ibsen]]s film Gjest Baardsen på Pollfoss. Det var dramatiske fluktscener som vart filma i Pollfossen nedanfor hotellet.
I 1938 eller 1939 vart det gjort opptak til [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s film Gjest Baardsen på Pollfoss. Det var dramatiske fluktscener som vart filma i Pollfossen nedanfor hotellet.


Både i mellomkrigstida og seinare budde det kjende kunstnarar ein eller fleire somrar på Pollfoss. Både den verdskjende målaren [[Kurt Schwitters]] og sonen, fotograf [[Ernst Schwitters]], har fleire motiv frå omgivnadene her. Det same gjeld [[Willi Midelfart]] og andre.
Både i mellomkrigstida og seinare budde det kjende kunstnarar ein eller fleire somrar på Pollfoss. Både den verdskjende målaren [[Kurt Schwitters]] og sonen, fotograf [[Ernst Schwitters]], har fleire motiv frå omgivnadene her. Det same gjeld [[Willi Midelfart]] og andre.
Linje 33: Linje 33:


== Tungvint drift under krigen ==
== Tungvint drift under krigen ==
[[Bilde:Pollfoss Pellengahr.jpg|thumb|<small>Pollfossen sommaren 1940. Til venstre i biletet: generalløytnant [[Richard Pellengahr]], leiar for det tyske felttoget gjennom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Foto: Ukjent</small>.]]
Aase Hosar, som gifta seg med Per Hosar og flytta til Pollfoss i 1943, fortel i livsminna sine om heller tungvinte forhold på hotellet på den tida. Fram til 1953 budde familien der året rundt. Dei fyrste åra var det ikkje straum, og vinterstid var det heller ikkje springvatn. Oppvarming gjekk greitt med vedomnar, men det var verre med ljos. Under krigen fekk dei veldig lite parafin til dei mange lampene som skulle til, og stearinljos var slett ikkje å oppdrive.


[[Bilde:Pollfoss 1941 P Hosar.jpg|thumb|<small>Per Hosar (1917-1989) åtte hotellet 1941-1959. Her avbilda som stolt, nybakt hotelleigar (men ikkje nybakt far - barnevognene tilhøyrde ein gjestande familie).Foto: Ukjent</small>.]]
Både under og rett etter krigen vart det ekstra trafikk ved hotellet på grunn av kraftutbygginga og damanlegget i [[Rauddalen]].
Aase Hosar, som gifta seg med Per Hosar og flytta til Pollfoss i 1943, fortel i livsminna sine om heller tungvinte forhold på hotellet på den tida. Fram til 1953 budde familien der året rundt. Dei fyrste åra var det ikkje straum, og vinterstid var det heller ikkje springvatn. Oppvarming gjekk greitt med vedomnar, men det var verre med ljos. Under krigen fekk dei veldig lite parafin til dei mange lampene som skulle til, og stearinljos var slett ikkje å oppdrive.


Både under og rett etter krigen vart det ekstra trafikk ved hotellet på grunn av kraftutbygginga og damanlegget i Raudalen.
I mai 1945 vart Pollfoss i nokre veker brukt som interneringsleir for arresterte NS-folk i Skjåk, med det lokale Milorg som vaktmannskap.


== Straum og lettare tilhøve ==  
== Straum og lettare tilhøve ==  
Etter krigen skaffa hotellet seg fyrst eit bensinaggregat til ljos. I 1949 overtok dei eit kraftverk frå Grotli og installerte det nede i Pollfossen. Det gav 36 kilowatt likestraum, og forsynte hotellet og dei to naboane Pollmoen og Glitne. På hotellet heldt det private kraftverket til ljos, oppvask- og klesvaskemaskin, og ikkje minst kjølerom. Denne ordninga greide seg til midt på 1960-talet, da [[Skjåk kraftverk]] førde straumen fram frå bygda til Pollfoss og Grotli.
Etter krigen skaffa hotellet seg fyrst eit bensinaggregat til ljos. I 1949 overtok dei eit kraftverk frå Grotli og installerte det nede i Pollfossen. Det gav 36 kilowatt likestraum, og forsynte hotellet og dei to naboane Pollmoen og Glitne. På hotellet heldt den private kraftproduksjonen til ljos, oppvask- og klesvaskemaskin, og ikkje minst kjølerom. Denne ordninga greide seg til midt på 1960-talet, da [[Skjåk kraftverk]] førde straumen fram frå bygda til Pollfoss og Grotli.


[[Bilde:Pollfoss ca 1950.jpg|thumb|<small>Pollfoss hotell ca. 1950. Foto: Ukjent.</small>]]
[[Bilde:Pollfoss ca 1950.jpg|thumb|<small>Pollfoss hotell ca. 1950. Foto: Ukjent.</small>]]
Hosar moderniserte bygningen i monaleg grad, mellom anna ved å bordkle dei gamle plankeveggane og byggje inn verandaen i fyrste etasjen. Det vart tidleg (under krigen?) installert vassklosett og badekar i gjestefløya, men ikkje på kvart enkelt rom. Ein var iallfall i påska framleis avhengig av ein svær utedo nede i garden, og værelsesjentene forsynte gjestane med varmt vaskevatn i mugger på servantane på romma. Etablissementet hadde ikkje den standard og komfort som kravdest for å få status som hotell, og heitte da også Pollfoss turistheim i denne tida.  
Hosar moderniserte bygningen i monaleg grad, mellom anna ved å bordkle dei gamle plankeveggane og byggje inn verandaen i fyrste etasjen. Den opphavlege sveitserstilen med verandaer og forsiringar vart teke bort. Det vart tidleg (under krigen?) installert vassklosett og badekar i gjestefløya, men ikkje på kvart enkelt rom. Ein var iallfall i påska framleis avhengig av ein svær utedo nede i garden, og værelsesjentene forsynte gjestane med varmt vaskevatn i mugger på servantane på romma. Etablissementet hadde ikkje den standard og komfort som kravdest for å få status som hotell, og heitte da også Pollfoss turistheim i denne tida.  


Turistheimen hadde skjenkjerett for øl og vin, men kommunale føresegner om dette diskriminerte  bygdefolket, ved at dei ikkje fekk kjøpe vin der, og det var spiseplikt om ein hadde lyst på øl.
Turistheimen hadde skjenkjerett for øl og vin, men kommunale føresegner om dette diskriminerte  bygdefolket, ved at dei ikkje fekk kjøpe vin der, og det var spiseplikt om ein hadde lyst på øl.


== Intens sesongdrift i 1950-åra ==
== Intens sesongdrift i 1950-åra ==
Frå 1954 budde eigarfamilien nede i bygda vinterstid, og flytta opp på hotellet kvar sommar- og påskesesong. Med leigd lastebil, og dei siste åra med ein eigen innkjøpt varebil, ei stor tidlegare ambulanse, vart familien med mykje utstyr, mat, høner, hund og katt og ”jenter” (arbeidshjelp) frakta strekninga mellom bygda og hotellet fire gonger i året.  
Frå 1954 budde eigarfamilien nede i bygda vinterstid, og flytta opp på hotellet kvar sommar- og påskesesong. Med leigd lastebil, og dei siste åra med ein eigen innkjøpt varebil, ei stor tidlegare ambulanse, vart familien med mykje utstyr, mat, høner, hund og katt og ”jenter” (arbeidshjelp) frakta strekninga mellom bygda og hotellet fire gonger i året. Skogsarbeidaren [[Hans Marius Grimstadmo]] budde i «nere stugu» (privatbustaden til hotellvertskapet) og var vaktmeister om vinteren.


Det høyrde fjøs til  hotellet, som heldt dei sjølvberga iallfall med mjølk og egg.  
Det høyrde fjøs til  hotellet, som heldt dei sjølvberga iallfall med mjølk og egg.  
Linje 63: Linje 64:


== Familien Yri ==
== Familien Yri ==
I 1959 selde Hosar hotellet til Willy Yri, som frå før av dreiv Yris hotell på [[Nordfjordeid]]. Hosar dreiv også påske- og sommarsesongen i 1960 på vegne av den nye eigaren. Det vart nå i nokre år ein eigen tilsett bestyrar, Oscar (?) Lunde, inntil Sivert Yri, son av eigaren, overtok drifta.
I 1959 selde Hosar hotellet til Willy Yri, som frå før av dreiv [[Yris hotell]] på [[Nordfjordeid]]. Hosar dreiv også påske- og sommarsesongen i 1960 på vegne av den nye eigaren. Det vart nå i nokre år ein eigen tilsett bestyrar, Oscar (?) Lunde, inntil Sivert Yri, son av eigaren, overtok drifta.


I Yris og Lundes tid vart det gjort ein god del ombygging, utviding og modernisering av hotellet.  Betre straumtilførsel kom i 1964, og det vart gjort mykje med installering av sanitæranlegg med meir.
I Yris og Lundes tid vart det gjort ein god del ombygging, utviding og modernisering av hotellet.  Betre straumtilførsel kom i 1964, og det vart gjort mykje med installering av sanitæranlegg med meir.
Linje 72: Linje 73:


== Same eigar i meir enn 30 år ==
== Same eigar i meir enn 30 år ==
[[Bilde:Pollfoss frå gamlevegen KH.jpg|thumb|<small>Nye soveromsfløyer påbygd i Moen Salbergs eigartid. Biletet teke frå gamlevegen, september 2012. Foto:Kristian Hosar.</small>]]
Jorunn og Gunnar Moen Salberg kjøpte Pollfoss av Yri i 1974. Denne nye familien skulle bli dei som har ått og drive hotellet i lengst tid, i over 30 år.  
Jorunn og Gunnar Moen Salberg kjøpte Pollfoss av Yri i 1974. Denne nye familien skulle bli dei som har ått og drive hotellet i lengst tid, i over 30 år.  


Linje 83: Linje 86:
Dei nye eigarane, Bertus og Hendrika van Harten, har naturleg nok halde fram med å motta reiseselskap frå heimlandet. Men dei har også satsa på heilårsdrift, mellom anna basert på restaurantdrift og selskapsarrangement for den lokale marknaden.  
Dei nye eigarane, Bertus og Hendrika van Harten, har naturleg nok halde fram med å motta reiseselskap frå heimlandet. Men dei har også satsa på heilårsdrift, mellom anna basert på restaurantdrift og selskapsarrangement for den lokale marknaden.  


== Galleri ==
== Galleri: Eigarar ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Chr Hjelter 2.jpg|thumb|<small>Fyrste eigaren: Chr. A. Hjelter (1850-1926). Han byrja med skysstasjon og bygde hotellet. Foto: Ukjent.</small>.
Fil:Pollfoss familien Bøye.jpg|<small>Robert og Kristine Bøye med borna Thora (f. 1923) og Kjell (f. 1927). Ekteparet Bøye åtte og dreiv Pollfoss 1929-1931. Kristine var dotter av Magnhild og Chr. Hjelter som bygde opp hotellet. Foto: H.N.Ødegaard, truleg teke i 1929.</small>
Fil:Olav Oygard 1885-1960.jpg|<small>Olav Øygard (1885-1960) åtte Pollfoss 1931-1941. Foto: Ukjent.</small>
Fil:Pollfoss 1941 P Hosar.jpg|<small>Per Hosar (1917-1989) åtte hotellet 1941-1959. Her avbilda som stolt, nybakt hotelleigar (men ikkje nybakt far - barnevognene tilhøyrde ein gjestande familie).Foto: Ukjent</small>.
Fil:Pollfoss Yri 1960.jpg|<small>Gamal og nye eigar av Pollfoss hotell, på tur på hesteslepp i Sikkilsdalen i 1961 eller 1962. Frå venstre (vaksne): Herdis Bjørlo, Per Hosar (eigar av Pollfoss til 1960), Will Yri (eigar av Pollfoss frå 1960). Borna: Hans P. Hosar, Winnie Yri. Foto: Sivert Yri.</small>
Fil:Jorunn_og_Gunnar_inne_på_Pollfoss.jpeg|<small>Jorunn og Gunnar Moen Salberg, eigarar frå 1974. Privat foto. </small>
Fil:Pollfoss van Harten.jpg|<small>Hendrika og Bertus van Harten, eigarar frå 2007. Privat foto.</small>
</gallery>
== Galleri: Bygningar og omgivnader ==
<gallery>
Fil:Pollfoss fra fossen W.jpg|<small>Brua og hotellet i 1930. Foto: Anders Beer Wilse.</small>
Fil:Pollfoss med brua 2 KH.jpg|<small>Brua over Pollfossen september 2012. Hotellet kan skimtast oppe til venstre. Foto:Kristian Hosar.</small>
Fil:Pollfoss brua 1960.jpg|<small>Gamlebrua over Pollfossen, bilete frå 1958-1960. Foto: Kristian Hosar.</small>
Fil:Pollfoss brua 1960.jpg|<small>Gamlebrua over Pollfossen, bilete frå 1958-1960. Foto: Kristian Hosar.</small>
Fil:Pollfoss hotell 2012-1.jpg|<small>Pollfoss hotell september 2012. Foto: H.P.Hosar.</small>
Fil:Pollfoss kraftverk 1.jpg|<small>Det private kraftverket til hotellet, i funksjon 1949-1964. Foto: Hans P. Hosar, 2012.</small>
Fil:Pollfoss kraftverk 4.jpg|<small>Interiør frå kraftverket. Foto: Hans P.  Hosar, 2012.</small>
Fil:Pollfoss kraftverk 6.jpg|<small>Den nye tid har innhenta kraftverket - og gått forbi. Kraftlinjene er resultat av Øvre Otta-utbygginga 2002, med kraft frå Framruste kraftverk i skogdalen som kan skimtast lengst borte. Foto: Hans P. Hosar, 2012.</small>
</gallery>
</gallery>
== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Gudbrandsdølen 10.10.1916 (om vareutsalet på Pollfoss).
*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3 Historia 1798-1914'', Skjåk kommune 1998. (Side 325-333.)
*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3 Historia 1798-1914'', Skjåk kommune 1998. (Side 325-333.)
*Hosar, Kristian: ''Strynefjellsvegen 100 år.'' Utgjeve av Statens vegvesen i Oppland og Sogn og Fjordane, 1994.
*Hosar, Kristian: ''Strynefjellsvegen 100 år.'' Utgjeve av Statens vegvesen i Oppland og Sogn og Fjordane, 1994.
Linje 100: Linje 122:
*[http://www.pollfoss.com/  Heimesida til Pollfoss hotell]
*[http://www.pollfoss.com/  Heimesida til Pollfoss hotell]


[[Kategori:Hotell]]
{{Artikkelkoord|61.95977|N|7.89753|Ø}}
[[Kategori:Turisme]]
[[Kategori:Overnattingssteder]]
[[Kategori:Bygninger i Skjåk kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1897]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}