Pollfoss hotell: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Pollfoss Bjørnson.jpg|thumb|<small>Pollfoss hotell ca. 1905. Bjørnstjerne Bjørnson ved inngangen.. Foto: Ukjent.</small>]][[Pollfoss hotell|Pollfoss hotell og gjestehus]] ligg i [[Skjåk kommune]], i [[Billingsdalen]] ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i Ottaelva, i skogterreng ved starten av fjellovergangen til [[Stryn]] ([[Nordfjord]]) og [[Geiranger]] ([[Sunnmøre]]). Før hotellet kom, var det [[skysstasjon]] der i nokre år.   
[[Bilde:Pollfoss Bjørnson.jpg|thumb|<small>Pollfoss hotell ca. 1905. Bjørnstjerne Bjørnson ved inngangen. Foto: Ukjent.</small>]][[Pollfoss hotell|Pollfoss hotell og gjestehus]] ligg i [[Skjåk kommune]], i [[Billingsdalen]] ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i Ottaelva, i skogterreng ved starten av fjellovergangen til [[Stryn]] ([[Nordfjord]]) og [[Geiranger]] ([[Sunnmøre]]). Før hotellet kom, var det [[skysstasjon]] der i nokre år.   


Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, [[Grotli]]-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss.
Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, [[Grotli]]-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss.
Linje 31: Linje 31:


== Tungvint drift under krigen ==
== Tungvint drift under krigen ==
[[Bilde:Pollfoss 1941 P Hosar.jpg|thumb|<small>Per Hosar (1917-1989) åtte hotellet 1941-1959. Her avbilda som stolt, nybakt hotelleigar (men ikkje nybajkt far - barnevognene tilhøyrde ein gjestande familie).Foto: Ukjent</small>.]]
Aase Hosar, som gifta seg med Per Hosar og flytta til Pollfoss i 1943, fortel i livsminna sine om heller tungvinte forhold der i dei fyrste åra. Fram til 1953 budde familien der året rundt. Dei fyrste åra var det ikkje straum, og vinterstid var det heller ikkje springvatn. Oppvarming gjekk greitt med vedomnar, men det var verre med ljos. Under krigen fekk dei veldig lite parafin til dei mange lampene som skulle til, og stearinljos var det slett ikkje å oppdrive.
Aase Hosar, som gifta seg med Per Hosar og flytta til Pollfoss i 1943, fortel i livsminna sine om heller tungvinte forhold der i dei fyrste åra. Fram til 1953 budde familien der året rundt. Dei fyrste åra var det ikkje straum, og vinterstid var det heller ikkje springvatn. Oppvarming gjekk greitt med vedomnar, men det var verre med ljos. Under krigen fekk dei veldig lite parafin til dei mange lampene som skulle til, og stearinljos var det slett ikkje å oppdrive.


Linje 44: Linje 46:


== Intens sesongdrift i 1950-åra ==
== Intens sesongdrift i 1950-åra ==
[[Bilde:Pollfoss brua 1960.jpg|thumb|<small>Gamlebrua over Pollfossen, bilete frå 1958-1960. Foto: Kristian Hosar.</small>]]
Frå 1954 budde eigarfamilien nede i bygda vinterstid, og flytta opp på hotellet kvar sommar- og påskesesong. Med leigd lastebil, og dei siste åra med ein eigen innkjøpt varebil – ei stor tidlegare ambulanse -, vart familien med mykje utstyr, mat, høner, hund og katt og ”jenter” (arbeidshjelp) frakta strekninga mellom bygda og hotellet fire gonger i året.  
Frå 1954 budde eigarfamilien nede i bygda vinterstid, og flytta opp på hotellet kvar sommar- og påskesesong. Med leigd lastebil, og dei siste åra med ein eigen innkjøpt varebil – ei stor tidlegare ambulanse -, vart familien med mykje utstyr, mat, høner, hund og katt og ”jenter” (arbeidshjelp) frakta strekninga mellom bygda og hotellet fire gonger i året.  


Linje 80: Linje 81:
Dei nye eigarane, Bertus og Hendrika van Harten, har naturleg nok halde fram med å motta reiseselskap frå heimlandet. Men dei har også satsa på heilårsdrift, mellom anna basert på restaurantdrift og selskapsarrangement for den lokale marknaden.  
Dei nye eigarane, Bertus og Hendrika van Harten, har naturleg nok halde fram med å motta reiseselskap frå heimlandet. Men dei har også satsa på heilårsdrift, mellom anna basert på restaurantdrift og selskapsarrangement for den lokale marknaden.  


 
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Pollfoss brua 1960.jpg|<small>Gamlebrua over Pollfossen, bilete frå 1958-1960. Foto: Kristian Hosar.</small>
Fil:Example.jpg|Bildetekst2
</gallery>
== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3 Historia 1798-1914'', Skjåk kommune 1998. (Side 325-333.)
*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3 Historia 1798-1914'', Skjåk kommune 1998. (Side 325-333.)
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer