Pollfoss hotell: Forskjell mellom sideversjoner

Korrektur. Tilleggsopplysningar
Ingen redigeringsforklaring
(Korrektur. Tilleggsopplysningar)
Linje 14: Linje 14:
[[Bilde:Pollfoss 1910.jpg|thumb|<small>Pollfoss hotell ca. 1910. Foto: Ukjent</small>.]]
[[Bilde:Pollfoss 1910.jpg|thumb|<small>Pollfoss hotell ca. 1910. Foto: Ukjent</small>.]]
[[Bilde:Pollfoss 1905 kaffebord.jpg|thumb|<small>Frå Pollfoss ca. 1905. Vertinna Magnhild Hjelter nr. to frå venstre. Jentungen til venstre er truleg dottera Kristine, som saman med mannen Robert Bøye overtok hotellet i 1929. Foto: Ukjent.</small>]]
[[Bilde:Pollfoss 1905 kaffebord.jpg|thumb|<small>Frå Pollfoss ca. 1905. Vertinna Magnhild Hjelter nr. to frå venstre. Jentungen til venstre er truleg dottera Kristine, som saman med mannen Robert Bøye overtok hotellet i 1929. Foto: Ukjent.</small>]]
Hjelter satsa vidare og reiste ein ny, stor hotellbygnad som stod ferdig i 1897. Han var ein verdensvant herre med eit stort nettverk, mellom anna som medlem i [[Den Norske Turistforening]]. Han var politisk aktiv, og hadde mellom anna vore ordførar i bygda.
Hjelter satsa vidare og reiste ein ny, stor hotellbygnad som stod ferdig i 1897. Han var ein verdensvant herre med eit stort nettverk, mellom anna som medlem i [[Den Norske Turistforening]]. Han var politisk aktiv, og hadde vore [[Ordførarar i Skjåk kommune|ordførar i bygda]].


Hjelter fekk gratis tømmer frå [[Skjåk Almenning]] til å byggje ein stall til åtte-ti hestar, mot at bygdefolk på skogsarbeid om vinteren fekk fritt losji og stallrom der.
Hjelter fekk gratis tømmer frå [[Skjåk Almenning]] for å byggje ein stall til åtte-ti hestar, mot at bygdefolk på skogsarbeid om vinteren fekk fritt losji og stallrom der.


Skogsdrifta i Billingsdalen har til tider hatt økonomisk betydning for hotellverksemda. Det gjaldt særleg under store tømmerdrifter under og rett etter fyrste verdskrigen. I 1920 var det over 100 tømmerhoggarar i Billingsdalen, ein god del av dei innlosjerte på hotellet, og nå ikkje lenger under skysstasjonavtalen om gratis losji.
Skogsdrifta i Billingsdalen har også elles til tider hatt økonomisk betydning for hotellverksemda. Det gjaldt særleg under store tømmerdrifter under og rett etter fyrste verdskrigen. I 1920 var det over 100 tømmerhoggarar i Billingsdalen, ein god del av dei innlosjerte på hotellet, og nå ikkje lenger under skysstasjonavtalen om gratis losji.


Chr. A. Hjelter døydde i 1926. Ei tid dreiv enkja Magnhild hotellet vidare. Men i 1929 overlet ho det til dottera Kristine og mannen hennar, Robert Bøye, drifta. Dei fekk kjøpt tomta, som til da hadde vore festetomt, av Skjåk almenning. Drifta gjekk ikkje så bra for dei, og verksemda  gjekk konkurs to år seinare. Kristine og Robert Bøye byrja da som bureisarar på eit bruk dei kalla Glitne, i skogen litt bortafor Pollfoss, på andre sida av elva.
Chr. A. Hjelter døydde i 1926. Ei tid dreiv enkja Magnhild hotellet vidare. Men i 1929 overlet ho det til dottera Kristine og mannen hennar, Robert Bøye. Dei fekk kjøpt tomta, som til da hadde vore festetomt, av Skjåk Almenning. Drifta gjekk ikkje så bra for dei, og verksemda  gjekk konkurs to år seinare. Kristine og Robert Bøye byrja da som bureisarar på eit bruk dei kalla Glitne, i skogen litt bortafor Pollfoss, på andre sida av elva.
[[Bilde:Olav Oygard 1885-1960.jpg|thumb| <small>Olav Øygard (1885-1960) åtte Pollfoss 1931-1941. Foto: Ukjent.</small>]]
[[Bilde:Olav Oygard 1885-1960.jpg|thumb| <small>Olav Øygard (1885-1960) åtte Pollfoss 1931-1941. Foto: Ukjent.</small>]]
Hotellet vart kjøpt av [[Olav Øygard]], som i likskap med Chr. A. Hjelter var gardbrukar og lokalpolitikar i Skjåk. Dotter til Øygard hugsar frå barndomen at dei heldt hotellet oppe mest berre om somrane. Dei hadde nok også litt påsketrafikk, men  kapasiteten vart begrensa mellom anna fordi det ikkje var installert omnar på alle romma.  
Hotellet vart kjøpt av [[Olav Øygard]], som i likskap med Chr. A. Hjelter var gardbrukar og lokalpolitikar i Skjåk. Dotter til Øygard hugsar frå barndomen at dei heldt hotellet oppe mest berre om somrane. Dei hadde nok også litt påsketrafikk, men  kapasiteten vart begrensa mellom anna fordi det ikkje var installert omnar på alle romma.  
Linje 26: Linje 26:
I 1938 eller 1939 vart det gjort opptak til [[Tancred Ibsen]]s film Gjest Baardsen på Pollfoss. Det var dramatiske fluktscener som vart filma i Pollfossen nedanfor hotellet.
I 1938 eller 1939 vart det gjort opptak til [[Tancred Ibsen]]s film Gjest Baardsen på Pollfoss. Det var dramatiske fluktscener som vart filma i Pollfossen nedanfor hotellet.


Både i mellomkrigstida og seinare budde det kjende kunstnarar ein eller fleire somrar på Pollfoss. Både den verdskjende målaren [[Kurt Scwitters]] og sonen, fotograf [[Ernst Schwitters]], har fleire motiv frå omgivnadene her. Det same gjeld [[Willy Midelfart]] og andre.
Både i mellomkrigstida og seinare budde det kjende kunstnarar ein eller fleire somrar på Pollfoss. Både den verdskjende målaren [[Kurt Schwitters]] og sonen, fotograf [[Ernst Schwitters]], har fleire motiv frå omgivnadene her. Det same gjeld [[Willi Midelfart]] og andre.


Familien Øygard dreiv Pollfoss til 1941, da hotellet gjekk konkurs på nytt. Kjøpar vart nå Per Hosar, også han frå den same bygda.
Familien Øygard dreiv Pollfoss til 1941, da hotellet gjekk konkurs på nytt. Kjøpar vart nå Per Hosar, også han frå den same bygda.
Linje 32: Linje 32:
== Tungvint drift under krigen ==
== Tungvint drift under krigen ==


[[Bilde:Pollfoss 1941 P Hosar.jpg|thumb|<small>Per Hosar (1917-1989) åtte hotellet 1941-1959. Her avbilda som stolt, nybakt hotelleigar (men ikkje nybajkt far - barnevognene tilhøyrde ein gjestande familie).Foto: Ukjent</small>.]]
[[Bilde:Pollfoss 1941 P Hosar.jpg|thumb|<small>Per Hosar (1917-1989) åtte hotellet 1941-1959. Her avbilda som stolt, nybakt hotelleigar (men ikkje nybakt far - barnevognene tilhøyrde ein gjestande familie).Foto: Ukjent</small>.]]
Aase Hosar, som gifta seg med Per Hosar og flytta til Pollfoss i 1943, fortel i livsminna sine om heller tungvinte forhold der i dei fyrste åra. Fram til 1953 budde familien der året rundt. Dei fyrste åra var det ikkje straum, og vinterstid var det heller ikkje springvatn. Oppvarming gjekk greitt med vedomnar, men det var verre med ljos. Under krigen fekk dei veldig lite parafin til dei mange lampene som skulle til, og stearinljos var det slett ikkje å oppdrive.
Aase Hosar, som gifta seg med Per Hosar og flytta til Pollfoss i 1943, fortel i livsminna sine om heller tungvinte forhold på hotellet på den tida. Fram til 1953 budde familien der året rundt. Dei fyrste åra var det ikkje straum, og vinterstid var det heller ikkje springvatn. Oppvarming gjekk greitt med vedomnar, men det var verre med ljos. Under krigen fekk dei veldig lite parafin til dei mange lampene som skulle til, og stearinljos var slett ikkje å oppdrive.


Både under og rett etter krigen vart det ekstra trafikk ved hotellet på grunn av kraftutbygginga og damanlegget i Raudalen.
Både under og rett etter krigen vart det ekstra trafikk ved hotellet på grunn av kraftutbygginga og damanlegget i Raudalen.
Linje 46: Linje 46:


== Intens sesongdrift i 1950-åra ==
== Intens sesongdrift i 1950-åra ==
Frå 1954 budde eigarfamilien nede i bygda vinterstid, og flytta opp på hotellet kvar sommar- og påskesesong. Med leigd lastebil, og dei siste åra med ein eigen innkjøpt varebil ei stor tidlegare ambulanse -, vart familien med mykje utstyr, mat, høner, hund og katt og ”jenter” (arbeidshjelp) frakta strekninga mellom bygda og hotellet fire gonger i året.  
Frå 1954 budde eigarfamilien nede i bygda vinterstid, og flytta opp på hotellet kvar sommar- og påskesesong. Med leigd lastebil, og dei siste åra med ein eigen innkjøpt varebil, ei stor tidlegare ambulanse, vart familien med mykje utstyr, mat, høner, hund og katt og ”jenter” (arbeidshjelp) frakta strekninga mellom bygda og hotellet fire gonger i året.  


Det høyrde fjøs til  hotellet, som heldt dei sjølvberga iallfall med mjølk og egg.  
Det høyrde fjøs til  hotellet, som heldt dei sjølvberga iallfall med mjølk og egg.  
Linje 54: Linje 54:
Mange  av gjestane på sommarstid var utlendingar. Det var mellom anna mange franskmenn som dreiv sportsfiske, det kunne vere britiske ungdomar på sykkeltur, og etter kvart også ein del norske og utanlandske familiar på tur med eigen bil. Det vart opparbeidd ein enkel campingplass i tilknytning til hotellet.
Mange  av gjestane på sommarstid var utlendingar. Det var mellom anna mange franskmenn som dreiv sportsfiske, det kunne vere britiske ungdomar på sykkeltur, og etter kvart også ein del norske og utanlandske familiar på tur med eigen bil. Det vart opparbeidd ein enkel campingplass i tilknytning til hotellet.


Ein sommar heilt på slutten av 1950-talet hdde hotellet vitjing av tyske/austerikske filmfolk under innspelinga av ''Og bakom synger skogene'' (Und ewig singen die Wälder). Gamle Dag Bjørndal frå [[Trygve Gulbranssen]]s roman vart spela av den tyske skodespelaren Gert Froebe, seinare mest kjend som Goldfinger i ein av dei tidlege James Bond-filmane.  
Ein sommar heilt på slutten av 1950-talet hadde hotellet vitjing av tyske/austerikske filmfolk under innspelinga av ''Og bakom synger skogene'' (Und ewig singen die Wälder). Gamle Dag Bjørndal frå [[Trygve Gulbranssen]]s roman vart spela av den tyske skodespelaren Gert Froebe, seinare mest kjend som Goldfinger i ein av dei tidlege James Bond-filmane.  


Elles var det eit betydeleg innslag av faste gjestar som kom att til Pollfoss i feriane år etter år.
Elles var det eit betydeleg innslag av faste gjestar som kom att til Pollfoss i feriane år etter år.


I påska hadde hotellet i mange år fast avtale med [[Norsk Folkeferie]], som tinga rom for ei busslast med oslofolk. Kaare Andersen var fast reiseleiar. Eitt høgdepunkt i påskesesongen var når soknepresten heldt langfredagsandakt. Eit festlegare høgdepunkt var påskeaftan med kostymerenn på føremiddagen og danseball om kvelden. Fast musikk i mange år var Finn Morterud frå Eidsvoll (trekkspel) – mangeårig påskegjest på Øybergsetra litt lenger vest - og Bjarne Klepp frå Skjåk (gitar), med litt varierande supplement av andre musikarar.
I påska hadde hotellet i mange år fast avtale med [[Norsk Folkeferie]], som tinga rom for ei busslast med oslofolk. Kaare Andersen var fast reiseleiar. Eitt høgdepunkt i påskesesongen var når soknepresten heldt langfredagsandakt. Eit festlegare høgdepunkt var påskeaftan med kostymerenn på føremiddagen og danseball om kvelden. Dei som i alle år stod for musikken, var Finn Morterud frå Eidsvoll (trekkspel) – mangeårig påskegjest på Øybergsetra litt lenger vest - og Bjarne Klepp frå Skjåk (gitar), med litt varierande supplement av andre musikarar.


== Familien Yri ==
== Familien Yri ==
I 1959 selde Hosar hotellet til Willy Yri, som frå før av dreiv Yris hotell på [[Nordfjordeid]]. Det var i mange år ein eigen tilsett bestyrar, Oscar (?) Lunde, inntil Sivert Yri, son av eigaren, overtok drifta.
I 1959 selde Hosar hotellet til Willy Yri, som frå før av dreiv Yris hotell på [[Nordfjordeid]]. Hosar dreiv også påske- og sommarsesongen i 1960 på vegne av den nye eigaren. Det vart nå i nokre år ein eigen tilsett bestyrar, Oscar (?) Lunde, inntil Sivert Yri, son av eigaren, overtok drifta.


I Yris og Lundes tid vart det gjort ein god del ombygging, utviding og modernisering av hotellet.  Betre straumtilførsel kom i 1964, og det vart gjort mykje med installering av sanitæranlegg med meir.
I Yris og Lundes tid vart det gjort ein god del ombygging, utviding og modernisering av hotellet.  Betre straumtilførsel kom i 1964, og det vart gjort mykje med installering av sanitæranlegg med meir.
Linje 74: Linje 74:
Etter få år der fekk dei føremonen av den nye heilårsvegen Skjåk-Stryn, som vart offisielt opna i 1978. Dette gav grunnlag for ei viss drift også utanom sommar- og påskesesongane.
Etter få år der fekk dei føremonen av den nye heilårsvegen Skjåk-Stryn, som vart offisielt opna i 1978. Dette gav grunnlag for ei viss drift også utanom sommar- og påskesesongane.


Det er i løpet av Salberg Moens eigartid at hotellet har fått sin nåverande utsjånad, innvendig og utvendig,  Det er mellom anna påbygd ein ny gjestefløy og føreteke gjennomgripande endringar innvendig, ikkje minst heilt ny kjøkenavdeling.
Det er i løpet av Salberg Moens eigartid at hotellet har fått sin nåverande utsjånad, innvendig og utvendig,  Det er mellom anna påbygd ein ny soveromsfløy (1986) og føreteke gjennomgripande endringar innvendig, ikkje minst heilt ny kjøkenavdeling og kafeteria i 1989-90. Også etter det har det vore gjort endringar og utbyggingar.


== Nederlandsk vertskap ==
== Nederlandsk vertskap ==
Salberg Moen satsa ein god del på bussreiseselskap, ikkje minst nederlandske gjestar. Så vart det også eit nederlandsk ektepar som overtok Pollfoss da Salberg Moen bestemte seg for å gje seg med hotellverksemda. Eigarskiftet skjedde hausten 2007.  
Salberg Moen satsa ein god del på bussreiseselskap, ikkje minst nederlandske gjestar. Så vart det også eit nederlandsk ektepar som overtok Pollfoss da Salberg Moen bestemte seg for å gje seg med hotellverksemda. Eigarskiftet skjedde hausten 2007.  


Dei nye eigarane, Bertus og Hendrika van Harten, har naturleg nok halde fram med å motta reiseselskap frå heimlandet. Men dei har også satsa på heilårsdrift, mellom anna basert på restaurantdrift og selskapsarrangement for den lokale marknaden.  
Dei nye eigarane, Bertus og Hendrika van Harten, har naturleg nok halde fram med å motta reiseselskap frå heimlandet. Men dei har også satsa på heilårsdrift, mellom anna basert på restaurantdrift og selskapsarrangement for den lokale marknaden.  
Linje 88: Linje 88:
== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3 Historia 1798-1914'', Skjåk kommune 1998. (Side 325-333.)
*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3 Historia 1798-1914'', Skjåk kommune 1998. (Side 325-333.)
*Hosar, Kristian: ''Strynefjellsvegen 100 år.'' Utgjeve av Statens vegvesen i Oppland og Sogn og Fjordane, 1994.
*Hosar, Aase: ''Mine livsminner'', 2002, distribuert til familie, slekt og vener.
*Hosar, Aase: ''Mine livsminner'', 2002, distribuert til familie, slekt og vener.
*Munnlege opplysningar frå:
*Munnlege opplysningar frå:
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer