Porsgrunnsbrua

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Porsgrunsbrua sett fra vestsiden, foran Porsgrunds Porselænsfabrik.
Foto: Pål Giørtz (2022).
Porsgrunsbrua åpnet for båttrafikke, sett fra vestsiden, foran Porsgrunds Porselænsfabrik.
Foto: Pål Giørtz (2022).

Porsgrunnsbrua åpnet 13. oktober 1957, for allmenn trafikk i 1958, arkitekter er Gudolf Blakstad (1893–1985) og Herman Munthe-Kaas (1890–1977). Brua ble bygget etter sammen prinsipper som den samtidige Kanalbrua i Tønsberg, arkitekt for denne er Erling Viksjø (1910–1971).

Dagens bru

Disse bruene har samme konstruksjon og styringsmåte, bygget i betong med dobbelte klaffer av stål med motvekter, og en spennvidde på 38 meter mellom hver svingaksel. Fundamentet er pælet til fjell. Elektronikk og hydraulikk er installert på vippebrua, som også er fornyet med blant annet fire nye el-motorer, to til hver av klaffene som heises opp ved bruåpninger.

Porsgrunnsbrua har en seilingshøyde på åtte meter og med følgende tverrprofil: Fortau (1,5 m) sykkelfelt (1,4 m), kjørefelt (2 x 3,4 m), sykkelfelt (1,4 m) og fortau (1,5 m).

Åpningen av brua ble styrt fra kontrollhuset på brua fram til 1995, men har siden blitt styrt fra Veitrafikksentralen som har sine lokaler like ved brua. I perioder ble biltrafikken prioriert.

Over brua går Linaaesgate som inngår i fylkesvei 356.

Historie

Tidligere elvekrysninger

Elvekrysningen over Porsgrunnselva mellom østre og vestre bydel ble fram til 1891 utført av privat drevet fergetrafikk. I prinsippet var det kommunen som hadde fergeprivilegiene fra 1857, men det var private som sto for transporten, samt innkreving av skatt. Men alerede i 1842 var tanken om en bru over elva lansert ved at det ble det sendt forslag til bystyret om at en bru over elva var fordelaktig for byen. Formannskapet i byen behandlet saken i 1848 og stilte seg positive til byggingen av en bru. Igangsetting var imidleertid vanskelig da man var avhengig av privat finansiering og da ingen var villig til å stille midler til disposisjon og bygging utsatt på ubestemt tid. Først 30 år senere, i 1877, begynte man på nytt å se på mulighetene for en bru.

Uenighetene

Plakett på begge brohodene på brua.
Foto: Pål Giørtz (2022).

Det var stor uenighet om hvor en eventuell bru skulle etableres. Alternativene var fra Osebakken over til Moldhaugen eller fra Porsgrunn tollbod over til sentrumsgata på Vestsiden. Industriutviklingen gjorde at bystyret gikk for sistnevte.

Men også handelsinteressene hadde sterke oppfatninger om brubyggingen og særlig lenger opp i vassdraget, som i Skien var disse sterkt imot en bru over elva. Dedtte var hovedsakelig fordi man fryktet at bruer ville kunne hemmet eller forsinke transporten oppover elva og slik forsinke utviklingen av Skien slik at byen ville komme i en «bakevje».

Også på nasjonalt plan ble bruplanene trenert da Skiens bekymringer ble hensynstatt. Saken kom inn i et lokalpatriotisk perspektiv hvor de som var for bru var gode, mens motstanderne ble sett på som upatriotiske skiensfolk.

Imidlertid endte prosessen med at bygging av en 219 meter lang pele- og pontongbru ble igangsatt 11. desember 1891. Denne fikk midlertid en kort levetid da den ble offer for flammene i bybrannen i 1905 som rammet østre Porsgrunn og ødela 61 bygninger og flere trelastlagre. 24 hus ble skadet.

Brua etter 1905 og fram til 1960

Den gamle brua ble gjenoppbygget etter brannen, men fikk store skader under en flom i 1927. Befolkningsøkningen førte til en trafikkøkning over elva, og etter hvert kom også bilen inn som en faktor. Dette gjorde at brukapasiteten ganske fort ble for liten. I 1946 ble brua forsterket for å tåle vekten av busser og lastebiler, men samtidig økte behovet for å kunne åpne brua for den økende skipstrafikken, særlig fram mot 1949, som medførte lange køer på begge sider.

Et av de store diskusjonsemnene angående ny bru handlet om hvorvidt det skulle bygges høybru eller klaffebru. Det var ulike interesser, noen ville prioritere veitrafikken, andre båttrafikken. Tilhengerne av en høybru framholdt at dette ville være svært fordelaktig både for skipstrafikken og det regionale trafikkmønsteret. Til slutt ble det likeve valgt en klaffebru som man besluttet skulle ligge på nærmest nøyaktig samme sted som den gamle brua.

En årsak til dette var bruas lokale betydning, og tanker om at en annen større bru skulle bli konstruert lenger nord i elva som kunne ta den regionale trafikken. Den nye brua ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kolbjørn Varmann 13. oktober 1957.

Kilder


Koordinater: 59.13959° N 9.64187° Ø