Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]}} | {{thumb|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]}} | ||
{{thumb|Chat Noirs første lokale.jpg|[[Chat Noir]]s første lokale i Portbygningen, dekorert av [[Per Krohg]].|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]|1913-1919}} | |||
{{thumb|Klingenberg port.jpg|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | {{thumb|Klingenberg port.jpg|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | ||
'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg. | '''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg. | ||
Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom. | Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom. | ||
I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. | I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den følgende sesongen leide [[Halfdan Nobel Roede]] lokalene til kabaretteateret [[Den Røde Lygte]]. | ||
Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]]. | Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]]. | ||
Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen. | Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen. | ||
Bygningen revet i 1935 og erstattet av [[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]]. | Bygningen revet i 1935 og erstattet av [[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]]. | ||
Linje 23: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | ||
[[Kategori:Nyrenessanse]] | |||
[[Kategori:Christiania Tivoli]] | [[Kategori:Christiania Tivoli]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1890]] | [[Kategori:Etableringer i 1890]] |