Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt inn bolk om musikk. Skal korte ned litt og fjerne uaktuelle raudlenkjer når eg får tida.) |
||
Linje 49: | Linje 49: | ||
I [[Hamborg]] og i [[Slesvig-Holsten]] — og dermed i stor grad òg blant portugisarjødar i [[Danmark]], [[Göteborg]] og meir sporadisk i [[Noreg]] — vart hovudspråket, og ganske snart morsmålet òg, '''[[nedertysk]]''' (òg kalla plattysk eller lågtysk). Dette kan nok delvis ha med det å gjera at «modersamfunnet» i [[Amsterdam]] i hovudsak kommuniserte på det svært nærskyldte språket [[nederlandsk]], men det har òg med det å gjera at nedertysk både var det lokale hovudspråket kring [[Hamborg]] og var eit viktig handelsspråk frå [[mellomalderen]] og langt opp mot vår tid. Enda ein grunn ein ikkje kan sjå bort frå, er at bruken av nedertysk kan ha vore delvis motivert av [[naboopposisjon]] til dei asjkenaziske jødane, som med sitt morsmål, [[jiddisch]], snakka eit språk av [[høgtysk]] type. | I [[Hamborg]] og i [[Slesvig-Holsten]] — og dermed i stor grad òg blant portugisarjødar i [[Danmark]], [[Göteborg]] og meir sporadisk i [[Noreg]] — vart hovudspråket, og ganske snart morsmålet òg, '''[[nedertysk]]''' (òg kalla plattysk eller lågtysk). Dette kan nok delvis ha med det å gjera at «modersamfunnet» i [[Amsterdam]] i hovudsak kommuniserte på det svært nærskyldte språket [[nederlandsk]], men det har òg med det å gjera at nedertysk både var det lokale hovudspråket kring [[Hamborg]] og var eit viktig handelsspråk frå [[mellomalderen]] og langt opp mot vår tid. Enda ein grunn ein ikkje kan sjå bort frå, er at bruken av nedertysk kan ha vore delvis motivert av [[naboopposisjon]] til dei asjkenaziske jødane, som med sitt morsmål, [[jiddisch]], snakka eit språk av [[høgtysk]] type. | ||
== Musikk == | |||
[[image:Hesqui.jpg|thumb|right|300px|<flashmp3>Casseres hesqui.mp3</flashmp3><br/>Frå eit handskrive manuskript: Dei første taktene av ''Hesqui hesqui'' av [[Abraham de Casseres]]. | |||
]] | |||
=== Historie === | |||
Den liturgiske musikken til portugisarjødane skil seg ut frå annan [[sefardisk musikk]] ved at han er påverka av [[barokkmusikk]] og [[klassisistisk musikk]] i relativt høg grad. Alt i [[1603]] veit vi at dei bruka [[cembalo]] i gudstenestene i dei portugisarjødiske esnogaene i [[Hamborg]]. Særlig i Amsterdam, men i mindre grad òg i Hamburg og andre plassar, var det ei oppblomstring av [[europeisk klassisk musikk]] i esnogaene på [[1700-talet]]. Viktige komponistar på den tida inkluderer [[Abraham de Casseres]], [[Cristiano Giuseppe Lidarti]] og fleire andre. Etter inspirasjon frå eit hint i [[Zohár]], var det lenge brukelig i Amsterdam å halde ein instrumentalkonsert på fredagsettermiddagen føre [[kabbalàt sjabbát]] som ein måte å få meinigheita i rett stemning for [[fredagskveldsgudstenesta]]. | |||
Den same prosessen gikk for seg i [[Italia]], der det portugisarjødiske samfunnet i [[Venezia]] bestilte musikk frå ikkje-jødiske komponistar som [[Carlo Grossi]] og [[Benedetto Marcello]]. Eit anna senter for portugisarjødisk musikk var [[Livorno]], der det utvikla seg ein rik kantorialtradisjon som tok opp i seg tradisjonell sefardisk musikk frå heile [[Middelhavsområdet]] så vel som komponert kunstmusikk. Den musikken vart i sin tur spreidd til dei andre portugisarjødiske sentra. | |||
[[Image:Tz 036a Ashkibenu.png|thumb|høgre|300px|Ashkibenu ([[Hasjkibénu]]) frå the [[Spanish and Portuguese Jews’ Congregation in London]], harmonisert av [[Emanuel Aguilar]].]]<br clear="left" /> | |||
==== Kor ==== | |||
Alt på [[1600-talet]] vart det bruka fleirstemmig kor i gudstenesten på helgedagar i Amsterdam. I London vart korsong innført seinare — tidlig på [[1800-talet]]. I dei fleste falla har kora berre hatt mannlige medlemmar, men i [[Curaçao]] vart kvinner inkludert i koret alt i [[1863]]. Dei første åra var det [[meḥiṣṣá]] (skilje) mellom kvinne- og mannsdelen av koret. | |||
==== Instrumentalmusikk ==== | |||
[[image:Snoa orgel.jpg|thumb|right|300px|[[Pipeorgel]]et i [[Mikvé Israel–Emanuel]] på [[Curaçao]] vart sett inn på andre halvdelen av 1800-talet. {{byline|Mingo Hagen, 2008.}}]] | |||
Det finst kjelder som viser at instrumentalmusikk vart bruka i synagogar i Italia og Hamburg frå først på [[1600-talet]] av, og nokre få tiår seinare veit vi at det vart bruka instrumentalmusikk i synagogen i Amsterdam òg. Likeleis kjenner vi til at instrument vart bruka i ein synagoge i det hovudsaklig asjkenaziske samfunnet [[Praha]] relativt tidlig. Som i de fleste andre jødiske samfunna var regelen dei aller fleste plassane at instrumentalmusikk ikkje vart bruka på [[sjabbát]] eller [[jom tób]]. | |||
Hovudregelen i dei portugisarjødiske samfunna er at [[pipeorgel]] ''ikkje'' blir bruka under gudstenester. Det finst likevel ein del unntak frå den regelen, særlig i [[Frankrike]] ([[Bordeaux]] og [[Bayonne]]), [[USA]] ([[Savannah, Georgia|Savannah]], [[Charleston, South Carolina|Charleston]], [[Richmond, Virginia|Richmond]]) og [[Karibia]] ([[Curaçao]]). På desse plassane kom pipeorgla i bruk i løpet av [[1800-talet]], parallelt med utviklinga i [[reformrørsla i jødedommen]]. I Curaçao, der den tradisjonelle meinigheita sette inn orgel i andre halvdelen av [[1800-talet]], vart orgelspel på [[sjabbát]] etter kvart godteke, så lenge organisten ikkje var jødisk. | |||
I dei meir ortodokse menigheitene, slik som London og New York City, blir gjerne eit flyttbart tangentinstrument (f.eks. [[piano]], [[el-orgel]] eller [[el-piano]]) bruka i samband med [[jødiske bryllaup|bryllaup]] og [[bat miṣvá|benót miṣvá]] (men aldri på [[sjabbát]] eller [[jom tób]]) på liknande vis som i mange [[asjkenazisk jødedom|asjkenaziske]] meinigheiter på dei same plassane. | |||
[[image:Colanesama.jpg|thumb|right|300px|«Col a-nesama» («[[Kol hannesjamá]]»). (Frå eit kantorhefte frå Amsterdam på [[1700-talet]].)]] | |||
=== Novarande oppføringspraksis === | |||
Den portugisarjødiske kantorialstilen held seg i hovudtrekk til dei generelle sefardiske prinsippa at kvart ord blir sunge høgt heller enn mumla eller lese stille og at det meste av ritualet blir framført kollektivt heller enn solistisk. [[Ḥazzán]]en (kantoren) sin rolle er typisk sett å leie allsongen heller enn å vera solist. Dermed er det òg mykje større vekt på korrekt uttale og kjennskap til [[musikalsk minhág]] enn på solistisk stemmekvalitet. I dei delene av gudstenesta der ḥazzánen tradisjonelt har ein meir solistisk rolle, blir basismelodiane utbrodert og ornamentert etter dei generelle prinsippa frå [[barokk oppføringspraksis]]. To- og trestemmig song er relativt vanlig, og [[Edwin Seroussi]] har vist at denne fleirstemmigheita er ei forenkla utgåve av meir komplekse, 4-stemmige harmoniseringar i skriftlige kjelder frå [[1700-talet]]. | |||
Resitativstilen i dei sentrale delene av gudstenesta, slik som ''[[Ngamidá]]'' (den ståande, stille bøna), ''[[Tehillím]]'' (Davidssalmane) og ''[[tengamím]]'' (resitasjonen av [[Torá]] og [[Haftará]]) har mange fellestrekk med dei same elementa i andre [[sefardím|sefardiske]] og [[mizraḥím|mizraḥiske]] samfunn. Dei største likheitene er med ritualet på [[Gibraltar]] og i kystbyane i det nordlige [[Marokko]], ettersom portugisarjødiske meinigheiter ofte rekrutterte sine ḥazzaním frå desse plassane. Eit fjernare slektskap finst med andre nordafrikanske og irakiske tradisjonar så vel som med den eldre [[bené Roma|italienske]] tradisjonen. [[Syriske jødar]] og [[osmanske sefardím]] er til dels meir ulike, ettersom desse tradisjonane i mykje større grad har teke opp i seg meir moderne musikk frå Middelhavsområdet og frå arabisk kultur. | |||
I andre deler av gudstenesta, og ganske særlig ved spesielle anledningar som [[jamím tobím]] (heligdagar), [[sjabbát Beresjít]] og feiringa av årsdagen for innviinga av synagogen, blir dei tradisjonelle melodiane og resitativa ofte erstatta med metriske og harmoniserte komposisjonar i europeisk klassisk stil. Dét gjeld ikkje på [[rosj hasjaná]], på [[kippúr]] og på [[tisjngá beáb]]; på dei dagane har gudstenesta eit mykje meir arkaisk preg. | |||
== Portugisarjødar i Skandinavia == | == Portugisarjødar i Skandinavia == |