Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Boken «En reise på Nordens eldste postveier» forteller at de første postgårdene på Bergensruten var Nordre Grorud og Romsås i Groruddalen. Disse gårdene fraktet posten på skift annen hver uke mellom Oslo postkontor og gården Kjul i Nittedal. Fra Kjul ble posten transportert til Hakadal og gårdene Hellerud, Haug, Nøkleby og Kapelsrud. Disse gårdene delte på arbeidet med å frakte posten 3 1/2 landmil over «Hare-skogen» til gårdene Morstad, Vøyen og Vennolum i Gran på [[Hadeland]]. Ansvaret for den sørgående posten hadde gårdene Nes i Hakadal og Skøyen i Nittedal. Skøyen fraktet posten helt inn til Oslo postkontor, en strekning som ble vurdert til 2 landmil. | Boken «En reise på Nordens eldste postveier» forteller at de første postgårdene på Bergensruten var Nordre Grorud og Romsås i Groruddalen. Disse gårdene fraktet posten på skift annen hver uke mellom Oslo postkontor og gården Kjul i Nittedal. Fra Kjul ble posten transportert til Hakadal og gårdene Hellerud, Haug, Nøkleby og Kapelsrud. Disse gårdene delte på arbeidet med å frakte posten 3 1/2 landmil over «Hare-skogen» til gårdene Morstad, Vøyen og Vennolum i Gran på [[Hadeland]]. Ansvaret for den sørgående posten hadde gårdene Nes i Hakadal og Skøyen i Nittedal. Skøyen fraktet posten helt inn til Oslo postkontor, en strekning som ble vurdert til 2 landmil. | ||
I [[1793]] ble den Bergenske kongevei over Bjøråsen opparbeidet. Veien går opp fra Trondheimsveien ved Grorud, forbi Steinbruvann over til Skytta/Markerud i Nittedal. Bergensveien som stod ferdig i [[1804]], er i dag en av de best bevarte kongeveier i Oslos omegn. Ved Steinbruvann ble det opprettet en skysstasjon med plass til tre hester. [[Bilde:3x2.JPG|thumb|Postruten mellom Christiania og Leira gjennom Nittedal til Leira. ]] | I [[1793]] ble den Bergenske kongevei over Bjøråsen opparbeidet. Veien går opp fra Trondheimsveien ved Grorud, forbi [[Steinbruvann]] over til Skytta/Markerud i Nittedal. Bergensveien som stod ferdig i [[1804]], er i dag en av de best bevarte kongeveier i Oslos omegn. Ved Steinbruvann ble det opprettet en skysstasjon med plass til tre hester. [[Bilde:3x2.JPG|thumb|Postruten mellom Christiania og Leira gjennom Nittedal til Leira. ]] | ||
Nær postvegen nordover ligger Hakadals Verk som i noen hundre år var en viktig arbeidsplass for nittedøler. Det er sannsynligvis det eldste jernverket i landet fra omkring [[1550]] og het opprinnelig Hadelands jernverk fordi det fikk malmen fra Grua på Hadeland. I [[1624]] overtok et participantskap driften som av Kongen fikk store privilegier i form av jordeiendommer med rett til malmbryting og kullbrenning innen store områder. Glansperioden for jernverket startet i [[1697]] med nye privilegier til nye eiere. Da malmen tok slutt ble det startet gruvedrift på åsen mot [[Gjerdrum]]. Disse malmforekomster ble etter hvert uttømt og da Greveveien mellom Hakedalen og Maridalen ble bygget i begynnelsen av 1800 årene, kom malmen fra Bærum, Dikemark og helt fra [[Nes Jernverk]] ved [[Tvedestrand]]. Malmen fra Nes Jernverk ble losset på iskanten ved [[Færder]] og kjørt med hest og slede inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien over åsen til Hakedalen. [[Peder Anker]] bygget en forbindelsesvei mellom Bærums Verk over Fossum (sørenden av [[Bogstadvannet]]) i Hammeren i [[Maridalen]] i Oslo på 1790-tallet. Greveveien ble en forlengelse av Ankerveien. Etter han kjøpte [[Hakadals Verk]] i [[1820]] ble den av Ankers svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], forlenget som kjørevei til Hakadals Verk i [[1825]]. Det kunne komme og gå innpå 100 hester om dagen med kull og malm på Greveveien. Hakadal Verk sto på Schanches ønskeliste over etablering av [[poståpneri]]er i [[1750-årene]]. | Nær postvegen nordover ligger Hakadals Verk som i noen hundre år var en viktig arbeidsplass for nittedøler. Det er sannsynligvis det eldste jernverket i landet fra omkring [[1550]] og het opprinnelig Hadelands jernverk fordi det fikk malmen fra Grua på Hadeland. I [[1624]] overtok et participantskap driften som av Kongen fikk store privilegier i form av jordeiendommer med rett til malmbryting og kullbrenning innen store områder. Glansperioden for jernverket startet i [[1697]] med nye privilegier til nye eiere. Da malmen tok slutt ble det startet gruvedrift på åsen mot [[Gjerdrum]]. Disse malmforekomster ble etter hvert uttømt og da Greveveien mellom Hakedalen og Maridalen ble bygget i begynnelsen av 1800 årene, kom malmen fra Bærum, Dikemark og helt fra [[Nes Jernverk]] ved [[Tvedestrand]]. Malmen fra Nes Jernverk ble losset på iskanten ved [[Færder]] og kjørt med hest og slede inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien over åsen til Hakedalen. [[Peder Anker]] bygget en forbindelsesvei mellom Bærums Verk over Fossum (sørenden av [[Bogstadvannet]]) i Hammeren i [[Maridalen]] i Oslo på 1790-tallet. Greveveien ble en forlengelse av Ankerveien. Etter han kjøpte [[Hakadals Verk]] i [[1820]] ble den av Ankers svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], forlenget som kjørevei til Hakadals Verk i [[1825]]. Det kunne komme og gå innpå 100 hester om dagen med kull og malm på Greveveien. Hakadal Verk sto på Schanches ønskeliste over etablering av [[poståpneri]]er i [[1750-årene]]. | ||