Postgangen Christiania-Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 131: Linje 131:
== Strekningen Lærdal – Gudvangen/Stalheim - Bergen ==
== Strekningen Lærdal – Gudvangen/Stalheim - Bergen ==
===Posten krevde mye båttransport mellom Lærdalsøyri og Bergen===
===Posten krevde mye båttransport mellom Lærdalsøyri og Bergen===
I boka ''En reise på Nordens eldste postveier'' beskrives postekspederingen videre fra Lærdalsøyri mot Bergen slik:
I boka ''En reise på Nordens eldste postveier'' beskrives postekspederingen videre fra [[Lærdalsøyri]] mot [[Bergen]] slik:
Når gjestgiveren der (Stødnum og Øye) hadde tatt ut og lagt inn brev, fraktet disse gårdene posten  med båt ut gjennom [[Lærdalsfjorden]] til Dyrdal og Styve i [[Nærøyfjorden]]. Underveis stoppet de opp på Frønningen hvor posten til og fra [[Sogndal]] og omkringliggende bygder ble ekspedert. Strekningen inn til gårdene i Nærøyfjorden beskrives som «en skarp Søe Vej» hvor det ofte var dårlig vær. Om vinteren kunne posten  føres frem over isen et stykke av veien, men om våren og høsten når isen ikke var sterk nok, måtte bøndene «fare Lande Vejen med Posten over Fjeld, Bierge og Klipper hvor ingen Vej er». Enkelte strekninger på denne etappen var så vanskelige at postbøndene måtte bruke «Jernkraager og Stricker i de steile og ofver Søen hengende Bierge». Da krevdes det flere mann for å få posten sikkert fram.{{thumb|3x3a.jpg|Postruten Lærdalsøyri - Bergen}} {{thumb|DyrdalStyveXZ.jpg|Postruten i Nærøyfjorden mellom [[Dyrdal krins|Dyrdal]] og [[Gudvangen]]}}
Når gjestgiveren der (Stødnum og Øye) hadde tatt ut og lagt inn brev, fraktet disse gårdene posten  med båt ut gjennom [[Lærdalsfjorden]] til Dyrdal og Styve i [[Nærøyfjorden]]. Underveis stoppet de opp på Frønningen hvor posten til og fra [[Sogndal]] og omkringliggende bygder ble ekspedert. Strekningen inn til gårdene i Nærøyfjorden beskrives som «en skarp Søe Vej» hvor det ofte var dårlig vær. Om vinteren kunne posten  føres frem over isen et stykke av veien, men om våren og høsten når isen ikke var sterk nok, måtte bøndene «fare Lande Vejen med Posten over Fjeld, Bierge og Klipper hvor ingen Vej er». Enkelte strekninger på denne etappen var så vanskelige at postbøndene måtte bruke «Jernkraager og Stricker i de steile og ofver Søen hengende Bierge». Da krevdes det flere mann for å få posten sikkert fram.{{thumb|3x3a.jpg|Postruten Lærdalsøyri - Bergen}} {{thumb|DyrdalStyveXZ.jpg|Postruten i Nærøyfjorden mellom [[Dyrdal krins|Dyrdal]] og [[Gudvangen]]}}
Dyrdal og Styve, som hadde ansvaret for posten til og fra Bergen, skiftet på å frakte posten videre inn gjennom Nærøyfjorden til Gudvangen og Stalheim. Fra Styvi og innover til Bleiklindi ble det bygget en ca 5,5 km lang veg som ble benyttet da fjorden her ble islagt om vinteren. Mellom Bakka og Gudvangen kunne posten fraktes på veg. Utenfor Styvi var fjorden både bredere og dypere slik at der la ikke isen seg så lett. Styvi fungerte både som skyss- og postgård og ble av Direktoratet for naturforvaltning i [[1991]] tatt inn i landskapsvernområdet Styvi-Holmo der postveien som gang- og kløvvei er ansett som et viktig element.  Denne veistrekningen er restaurert og blitt en populær turrute.  Verneområdet er senere også utvidet og tatt inn i Unescos verdensarvliste der det beskrives som del av et vakkert og interessant natur- og kulturlandskap frå fjord til fjell, med geologiske forekomster og kulturminner. Styvi er blitt gardsmuseum der det også er bevart en spesiallaget farkost som har vært brukt både som båt og slede på en snø- og islagt fjordarm.
Dyrdal og Styve, som hadde ansvaret for posten til og fra Bergen, skiftet på å frakte posten videre inn gjennom Nærøyfjorden til Gudvangen og Stalheim. Fra Styvi og innover til Bleiklindi ble det bygget en ca 5,5 km lang veg som ble benyttet da fjorden her ble islagt om vinteren. Mellom Bakka og Gudvangen kunne posten fraktes på veg. Utenfor Styvi var fjorden både bredere og dypere slik at der la ikke isen seg så lett. Styvi fungerte både som skyss- og postgård og ble av Direktoratet for naturforvaltning i [[1991]] tatt inn i landskapsvernområdet Styvi-Holmo der postveien som gang- og kløvvei er ansett som et viktig element.  Denne veistrekningen er restaurert og blitt en populær turrute.  Verneområdet er senere også utvidet og tatt inn i Unescos verdensarvliste der det beskrives som del av et vakkert og interessant natur- og kulturlandskap frå fjord til fjell, med geologiske forekomster og kulturminner. Styvi er blitt gardsmuseum der det også er bevart en spesiallaget farkost som har vært brukt både som båt og slede på en snø- og islagt fjordarm.
Skribenter
87 027

redigeringer