327
redigeringer
m
Justering av bildeplasseringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Justering av bildeplasseringer) |
||
| Linje 133: | Linje 133: | ||
Gyldenløwe skrev i et brev i 1674 om Postverket at det var viktig å opprette bipostruter slik at fogder, offiserer, prester og andre kunne motta sine brev. Men Generalpostamtet mente at de kom best ut økonomisk ved å drive hovedruter fremfor et vidt forgrenet rutenett. Og det gikk bra så lenge befolkningen aksepterte lang ventetid på posten og selv var villige til å besørge transporten fram og tilbake til hovedrutene. Men på midten av 1700-tallet ble det som følge av økt utdeling av by- og ladestedprivilegier også skapt større press om opprettelse av flere postruter. | Gyldenløwe skrev i et brev i 1674 om Postverket at det var viktig å opprette bipostruter slik at fogder, offiserer, prester og andre kunne motta sine brev. Men Generalpostamtet mente at de kom best ut økonomisk ved å drive hovedruter fremfor et vidt forgrenet rutenett. Og det gikk bra så lenge befolkningen aksepterte lang ventetid på posten og selv var villige til å besørge transporten fram og tilbake til hovedrutene. Men på midten av 1700-tallet ble det som følge av økt utdeling av by- og ladestedprivilegier også skapt større press om opprettelse av flere postruter. | ||
Det er vanskelig å tallfeste postmengder på 1600-tallet ikke bare på grunn av at rutenettet var dårlig utbygd og at ved bruk av den offentlige posttjenesten kunne det ta lang tid før mottaker fikk brevet. Langs kysten og til utlandet kunne posten sendes vesentlig raskere med båt. I en forordning av 1694 slås det fast at mange trosset forbud om å sende brev med private bud, tilfeldige reisende eller med vognmenn som kunne skade Postverkets inntekter. Forbudet ble innskjerpet med innføring av bøter på 10 riksdaler både til brevets avsender og bud som ble benyttet - men uten at myndigheter hadde muligheter til å følge opp dette verken i Norge eller Danmark. På 1700-tallet brukte Posten fortsatt opp til tre uker på frakte brev mellom Christiania og Bergen, delvis fordi postbøndene kvidde seg for å frakte post om natten. | Det er vanskelig å tallfeste postmengder på 1600-tallet ikke bare på grunn av at rutenettet var dårlig utbygd og at ved bruk av den offentlige posttjenesten kunne det ta lang tid før mottaker fikk brevet. Langs kysten og til utlandet kunne posten sendes vesentlig raskere med båt. I en forordning av 1694 slås det fast at mange trosset forbud om å sende brev med private bud, tilfeldige reisende eller med vognmenn som kunne skade Postverkets inntekter. Forbudet ble innskjerpet med innføring av bøter på 10 riksdaler både til brevets avsender og bud som ble benyttet - men uten at myndigheter hadde muligheter til å følge opp dette verken i Norge eller Danmark. På 1700-tallet brukte Posten fortsatt opp til tre uker på frakte brev mellom Christiania og Bergen, delvis fordi postbøndene kvidde seg for å frakte post om natten. | ||
At mange kjøpmenn i Bergen stadig syntes at posten fra og til Christiania gikk altfor seint og derfor sendte brevene sine med handelsskuter kommer også til uttrykk i 1735 da postamtet mente at kjøpmennene burde tvinges til å bruke den offisielle postruten for å få større inntekter. Men slik tvang fikk ikke støtte av postmester W. Von der Lippe i Bergen som hevdet at det kunne bli til ubotelig skade for handelen. Eksempelvis kunne man i Bergen sende og motta brev med skip til og fra Nederland og Bremen som bare trang 3 til 4 dager på å nå bestemmelsesstedet om sommeren og 8 – 10 dager om vinteren. Postmesteren beskriver også hvordan mange og store naturhindringer innen hans distrikt - både til vanns og i fjellpartier over lange strekninger- ofte og over lengre perioder ble meget farlige og ufremkommelige. Han kunne si dette ut fra egen erfaringer – han hadde selv vært skipper i mange år. | At mange kjøpmenn i Bergen stadig syntes at posten fra og til Christiania gikk altfor seint og derfor sendte brevene sine med handelsskuter kommer også til uttrykk i 1735 da postamtet mente at kjøpmennene burde tvinges til å bruke den offisielle postruten for å få større inntekter. Men slik tvang fikk ikke støtte av postmester W. Von der Lippe i Bergen som hevdet at det kunne bli til ubotelig skade for handelen.[[Bilde:PlacatBergen.jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]] Eksempelvis kunne man i Bergen sende og motta brev med skip til og fra Nederland og Bremen som bare trang 3 til 4 dager på å nå bestemmelsesstedet om sommeren og 8 – 10 dager om vinteren. Postmesteren beskriver også hvordan mange og store naturhindringer innen hans distrikt - både til vanns og i fjellpartier over lange strekninger- ofte og over lengre perioder ble meget farlige og ufremkommelige. Han kunne si dette ut fra egen erfaringer – han hadde selv vært skipper i mange år. | ||
Det gikk mange år før man klarte å komme gjennomføre tiltak som medførte at fremføringstiden av post landverts mellom Christiania og Bergen kom ned på nivået mellom Christiania og Trondheim. En plakat fra Generalpostamtet i 1782 gir uttrykk for problemer som fortsatt eksisterte. Dette året ba postdirektørene Schanche om å lønne spesielt en ”postjeger” og samarbeide med vegmesteren om vegutbedringstiltak slik at man kunne oppnå at Bergensposten bare brukte 6 dager mellom Christiania og Bergen. | Det gikk mange år før man klarte å komme gjennomføre tiltak som medførte at fremføringstiden av post landverts mellom Christiania og Bergen kom ned på nivået mellom Christiania og Trondheim. En plakat fra Generalpostamtet i 1782 gir uttrykk for problemer som fortsatt eksisterte. Dette året ba postdirektørene Schanche om å lønne spesielt en ”postjeger” og samarbeide med vegmesteren om vegutbedringstiltak slik at man kunne oppnå at Bergensposten bare brukte 6 dager mellom Christiania og Bergen. | ||
Først i 1806 finnes en poststatistikk over brev sendt fra norske byer og ladesteder som sier litt om ekspederte brevmengder i forhold til folketall i Bergen og for hele landet. Totalt for hele landet ble det da ekspedert 357057 brev med Christiania på topp med 70753 brev og Bergen på annenplass med 35617. At Bergen som viktig handelsby og med dobbelt antall innbyggere bare kommer på annenplass forklares bl.a. med at Christiania var administrativ hovedstad og knutepunktet for Postverkets rutenett. Hvert fjerde brev derfra var et portofritt embetsmannsbrev, og i tallene for Christiania inngår også brev ekspedert fra poståpnerier over nesten hele Østlandet. | Først i 1806 finnes en poststatistikk over brev sendt fra norske byer og ladesteder som sier litt om ekspederte brevmengder i forhold til folketall i Bergen og for hele landet. Totalt for hele landet ble det da ekspedert 357057 brev med Christiania på topp med 70753 brev og Bergen på annenplass med 35617. At Bergen som viktig handelsby og med dobbelt antall innbyggere bare kommer på annenplass forklares bl.a. med at Christiania var administrativ hovedstad og knutepunktet for Postverkets rutenett. Hvert fjerde brev derfra var et portofritt embetsmannsbrev, og i tallene for Christiania inngår også brev ekspedert fra poståpnerier over nesten hele Østlandet. | ||
'''''Bergen med kulturminne på Unescos verdensarvliste.''''' | '''''Bergen med kulturminne på Unescos verdensarvliste.''''' | ||
Bergen har en historie som på mange måter viser hva samferdsel har betydd for hele byens og Norges utvikling med kulturminner helt tilbake til Harald Hårfagres tid. Å behandle dette vil kreve en så omfattende dokumentasjon at Samkultgruppen vurderer å komme tilbake til det i et eget prosjekt. Som en avslutning på postruten Christiania – Bergen vil vi her bare kort nevne at i løpet av 300 år fra Harald Hårfagre fant at gården Alrekstad var bra lokalisert for en konge med rikstyringsambisjoner vokste stedet - senere kalt Bjørgvin/Bergen - til Norges største by målt i antall innbyggere og ble hovedstad for Norgesveldet. Tyskere og nederlendere oppdaget Bergen som en interssant by for å drive handel med fisk og korn (hanseaters etablering) har bidratt til at Bryggen ble innskrevet på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv i 1979. | Bergen har en historie som på mange måter viser hva samferdsel har betydd for hele byens og Norges utvikling med kulturminner helt tilbake til Harald Hårfagres tid. Å behandle dette vil kreve en så omfattende dokumentasjon at Samkultgruppen vurderer å komme tilbake til det i et eget prosjekt. [[Bilde:GmlBergen.jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]]Som en avslutning på postruten Christiania – Bergen vil vi her bare kort nevne at i løpet av 300 år fra Harald Hårfagre fant at gården Alrekstad var bra lokalisert for en konge med rikstyringsambisjoner vokste stedet - senere kalt Bjørgvin/Bergen - til Norges største by målt i antall innbyggere og ble hovedstad for Norgesveldet. Tyskere og nederlendere oppdaget Bergen som en interssant by for å drive handel med fisk og korn (hanseaters etablering) har bidratt til at Bryggen ble innskrevet på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv i 1979. At Vågen ble importhavn av svartedauden i 1348/1349 med resultat at befolkningstallet i Norge gikk ned til det halve eller en tredjedel av hva det hadde vært før pesten rammet må også tas med i en kulturminneliste. Magnus Lagabøter som ble kronet i Bergen i 1261 utarbeidet et landsomfattende lovverk mellom 1272 og 1274 som samordnet/erstattet erstattet lovene for de fire lagtingene og gav en egen felles bylov for kjøpstedene. Der finnes fem paragrafer om veityper, veistandarder og vedlikeholdsansvar som i grove trekk kom til å gjelde til Norge fikk sin første veilov i 1824. | ||
I dag under byvandringer i Bergen kan en finne mange almenninger som i følge Lagabøters bylov var navnet på tversgående hovedgater og skulle ha en bredde på 8 alen (3,8 m), dvs. samme bredden som ”tjodveiene” på landsbygda. Streter var navn på gater som løp parallelt med bryggene og skulle ha et idealmål på 12 alen, dvs. være 5,7 m brede. Byloven krevde at både streter og almenninger skulle ”jevnlig være ryddige”, det vil si fremkommelige. Det førte til at de ofte ble trebrulagt. Byantikvarkontoret i Bergen har utarbeidet et kart som viser hvordan gatestrukturen i Vågsbunnen så ut ca år 1550 i forhold til dagens bebyggelse. Der er det som byloven kalte streter markert i rødt som hovedferdselsårer.[[Bilde:Stadsporten S.jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]] | I dag under byvandringer i Bergen kan en finne mange almenninger som i følge Lagabøters bylov var navnet på tversgående hovedgater og skulle ha en bredde på 8 alen (3,8 m), dvs. samme bredden som ”tjodveiene” på landsbygda. Streter var navn på gater som løp parallelt med bryggene og skulle ha et idealmål på 12 alen, dvs. være 5,7 m brede. Byloven krevde at både streter og almenninger skulle ”jevnlig være ryddige”, det vil si fremkommelige. Det førte til at de ofte ble trebrulagt. Byantikvarkontoret i Bergen har utarbeidet et kart som viser hvordan gatestrukturen i Vågsbunnen så ut ca år 1550 i forhold til dagens bebyggelse. Der er det som byloven kalte streter markert i rødt som hovedferdselsårer.[[Bilde:Stadsporten S.jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]] | ||