327
redigeringer
m
Flere bilder lagt inn.
Ingen redigeringsforklaring |
m (Flere bilder lagt inn.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Postgangen Christiania-Bergen]]''' inngår i en av 7 løyper som prosjektgruppen Samkult bruker til å belyse avhengigheten mellom samferdsel, kultur og teknologi i årene 1647 – 1814. Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akerhus festning, som etablerte ruten i 1647, da posttransportbehovet utpekte et stamvegnett som skulle bidra til at Norge ble et lydrike under Danmark. De som ønsker flere opplysninger om hvordan samkultgruppen er etablert og hvordan prosjektarbeidet er inndelt og organisert til å belyse utviklingen helt fram til vår tid finner dette i Samkult generelt. Der er det også samlet en del stoff om institusjonelle og organisatoriske forhold knyttet til teknologiske problemstillinger, veihold, veilovgivning og annen samferdsel i unionstiden. | '''[[Postgangen Christiania-Bergen]]''' inngår i en av 7 løyper som prosjektgruppen Samkult bruker til å belyse avhengigheten mellom samferdsel, kultur og teknologi i årene 1647 – 1814. Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akerhus festning, som etablerte ruten i 1647, da posttransportbehovet utpekte et stamvegnett som skulle bidra til at Norge ble et lydrike under Danmark. De som ønsker flere opplysninger om hvordan samkultgruppen er etablert og hvordan prosjektarbeidet er inndelt og organisert til å belyse utviklingen helt fram til vår tid finner dette i Samkult generelt. Der er det også samlet en del stoff om institusjonelle og organisatoriske forhold knyttet til teknologiske problemstillinger, veihold, veilovgivning og annen samferdsel i unionstiden. | ||
Hvorfor Bergen ble ansett som viktg målpunkt med egen postrute og idag kan vise frem mange eksempler på kulturminner skapt gjennom samferdsel behandles i siste kapittel i denne løypebeskrivelsen for Christiania – Bergen. For postransportens vedkommende starter beskrivelsen på et tidspunkt da posttransporten på lange innenlandsruter i barmarkstiden bare kunne utføres av postførere til fots eller ridende på hest eller med båt på vann og fjordarmer. Det var mange spesielt vanskelige strekninger på Bergensruten der også værforhold og nedbør skapte store utfordringer for de som ble pålagt å utføre posttransporten. Helt fram til 1780 brukte posten vanligvis 8 – 9 dager mellom Christiania og Bergen mens den mellom Christiania og Bergen til sammenligning kunne komme fram på 4 - 5 dager. I 1785 da C. J. Pontoppidan utga sitt første alminnelige postkart for Norge fremgår det at postvegen mellom Christiania og de to byene var nesten like, 56 mil mellom Christiania og Trondheim og 55 | Hvorfor Bergen ble ansett som viktg målpunkt med egen postrute og idag kan vise frem mange eksempler på kulturminner skapt gjennom samferdsel behandles i siste kapittel i denne løypebeskrivelsen for Christiania – Bergen. For postransportens vedkommende starter beskrivelsen på et tidspunkt da posttransporten på lange innenlandsruter i barmarkstiden bare kunne utføres av postførere til fots eller ridende på hest eller med båt på vann og fjordarmer. Det var mange spesielt vanskelige strekninger på Bergensruten der også værforhold og nedbør skapte store utfordringer for de som ble pålagt å utføre posttransporten. Helt fram til 1780 brukte posten vanligvis 8 – 9 dager mellom Christiania og Bergen mens den mellom Christiania og Bergen til sammenligning kunne komme fram på 4 - 5 dager. I 1785 da C. J. Pontoppidan utga sitt første alminnelige postkart for Norge fremgår det at postvegen mellom Christiania og de to byene var nesten like, 56 mil mellom Christiania og Trondheim og 55,5 mil mellom Christiania og Bergen. Pontoppidan mente at så mye kortere tid til Trondheim skyldtes både lettere naturforhold og mer ferdsel på den strekningen om vinteren. | ||
Løypebeskrivelsen for Bergenruten deles i 3 delstrekninger der vi starter med å følge postrutesporene fra Christiania gjennom Groruddal og Nittedal, langs Randsfjorden, gjennom Etnedal og til Leira. På utvalgte kart fra 1700-tallet er | Løypebeskrivelsen for Bergenruten deles i 3 delstrekninger der vi starter med å følge postrutesporene fra Christiania gjennom Groruddal og Nittedal, langs Randsfjorden, gjennom Etnedal og til Leira. På utvalgte kart fra 1700-tallet er hovedpostruten for hver delstrekning stiplet og posthornsymbol brukt for å markere bl.a postgårder og skysstasjoner. | ||
== Christiania - Brandbu - Leira == | == Christiania - Brandbu - Leira == | ||