Postgangen Christiania-Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Bergen (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. apr. 2012 kl. 19:36

2 byte lagt til , 6. apr. 2012

m

ingen redigeringsforklaring

Nils Skarra (NilSkarra)

327

redigeringer

@@ Linje 85: / Linje 85: @@
 Stedet der stavkirken opprinnelig stod i Vang er merket med en liten skiferstein  rett ved siden av trappen til Vangs nye sognekirke. Dette er også stedet der Vangsteinen (runestein) fra 1100-tallet opprinnelig stod. I 1832 bestemte herredsstyret i Vang at stavkirken skulle rives på grunn av at  den  ble ansett både som falleferdig og for liten. Planene om å rive kirken og bygge en ny var kjent allerede da maleren J. C. Dahl gjorde sitt første redningsforsøk som han har beskriver slik: «Allerede i aaret 1826, hwor der taltes om at Wangs gamle Kirke skulle nedriwes, iwrede jeg derimod, men forgiewes.»[[Bilde:VangStavX.jpg|thumb|Vang stavkirke før og etter riving/flytting til Polen i 1842.(Fotoår: 1900)]]
-I 1839 kom Dahl igjen til Vang. Da  var det nylig reist en ny større laftet kirke nært inntil den gamle stavirken. Før riving forsøkte Dahl da å få den den gamle stavkirken gjenreist som kongelig kapell i Slottsparken i Kristiania, eller som museumskirke i tilknytning til Håkonshallen i Bergen. Grev Herman Wedel Jarlsberg sa seg villig til å flytte kirken til parken ved sin eiendom Bogstad, men han døde før den planen kunne realiseres. Dahl så  da ingen annen løsning enn selv å kjøpe den gamle stavkirken i en auksjon 18. januar 184. Han fikk tilslag på 86 speciedaler, en ort og sju skilling med forpliktelse om å rydde tomten innen årets utgang.  Kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen var den som viste seg villig til å yte Dahl nødvendig hjelp med første plan om å gjenreise kirken i Potsdam ved Berlin. Det endte imidlertid med at kongen i mars 1841 sa seg villig til å ordne flytting og gjenreisning i Schlesien, noe som ble utført i 1842 med assistanse av den tyske  arkitekten Franz Wilhelm Schiertz (som allerede i 1836 kom til Norge for å lage arkitekturtegninger av stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes, publisert i Dahls verk om Norske trebygninger i 1837).
+I 1839 kom Dahl igjen til Vang. Da  var det nylig reist en ny større laftet kirke nært inntil den gamle stavirken. Før riving forsøkte Dahl da å få den den gamle stavkirken gjenreist som kongelig kapell i Slottsparken i Christiania, eller som museumskirke i tilknytning til Håkonshallen i Bergen. Grev Herman Wedel Jarlsberg sa seg villig til å flytte kirken til parken ved sin eiendom Bogstad, men han døde før den planen kunne realiseres. Dahl så  da ingen annen løsning enn selv å kjøpe den gamle stavkirken i en auksjon 18. januar 1840. Han fikk tilslag på 86 speciedaler, en ort og sju skilling med forpliktelse om å rydde tomten innen årets utgang.  Kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen var den som viste seg villig til å yte Dahl nødvendig hjelp med første plan om å gjenreise kirken i Potsdam ved Berlin. Det endte imidlertid med at kongen i mars 1841 sa seg villig til å ordne flytting og gjenreisning i Schlesien, noe som ble utført i 1842 med assistanse av den tyske  arkitekten Franz Wilhelm Schiertz (som allerede i 1836 kom til Norge for å lage arkitekturtegninger av stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes, publisert i Dahls verk om Norske trebygninger i 1837).
 Vangsteinen som sto utenfor stavkirken inntil 1840-tallet står idag ved porten til den «nye» Vang kirke. Den er 2,15 m høy med en omfattende dyreornamentikk på steinens ene side. Runeinnskriften på steinens høyre side sier i dagens språk: «Gåses sønner reiste denne stein etter Gunnar, (sin) brorsønn».