Postgangen Christiania-Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. jan. 2013 kl. 18:19

6 036 byte lagt til , 30. jan. 2013

Tekst Berkåk-Tromdheim→‎Fjellbygda Oppdal

Nils Skarra (NilSkarra)

327

redigeringer

@@ Linje 149: / Linje 149: @@
 På Oppdalsiden av Dovrefjell var det gardsfolket på Lo og Rise sør i dalen som brakte posten til gårdene Bjørke, Bjørndal og Aune langs elva Bryna mot Berkåk. Derfra ble posten fraktet videre til gårdene Dånnålia, Fagerhaug, Søreggen, Holden og Pøiten. De fraktet posten både sørover til Oppdal og nordover til gardsfolket på Havdal som hadde ansvaret videre til Skamfer i Berkåk.
+== Berkåk - Trondheim ==
+Posten som ankom Skamfer rett sør for Berkåk ble fraktet videre langs elva Ila til gårdene Buan, Halland og Rønning sør for Garli. Disse gårdene hadde ansvaret for både nordgående og sørgående post. Videre nordover fulgte posten dagens E6 til gården Fossum i Soknedal,deretter til gården Soknes på Støren. Så overtok gårdene Foss, Ler og Melhus transporten langs E6 og Gaula. De siste postgårdene på ruten sør for Trondheim var Skjetlein og Hoem der Hoem fraktet posten både fra og til postkontoret i Trondheim.
+Gammeltunet Hanshus i Soknedal gir et godt eksempel på historisk byggeskikk og tunform i Trøndelag. I et firkanttun ligger den tradisjonelle "trønderlåna" som del av et firkanttun med stabbur, kårstue, onnbu, sammenbygde driftsbygninger og årestue. Her er i                                                                                                                                                                                                                                         alt 7 bygninger fredet ved lov. Bygningene med sine gamle interiører gjenspeiler kulturhistoriske epoker som i dag stort sett bare finnes på muséer. Trønderlåna og andre bygninger i tunet brukes i dag  til opphold og overnatting.  Gården ligger i et gammelt kulturlandskap midt i en skog- og fjellverden som også innbyr til interessante og opplevelsesrike turer med adgang til fiske i elven Gaula og en rekke fjell og skogsvann.
+=== Støren og vegen til Røros kobberverk ===
+Støren ble et viktig vegknutepunkt etter at Røros kobberverk startet opp i 1646. Det var naturlig at Trondheim både ble utskipningshavn for kobber og leverandør av varer til verket.  Oberst Nicolai Frederik Krohg (1732 – 1801) , kjent som generalveimester nordenfjelds i ca 20 år hadde spesielle interesser i vegforbindelsen Trondheim – Støren - Røros, da han fra 1773 og til sin død også var overdirektør for Røros kobberverk. Hans forgjenger på verket, general Mangelsen, hadde vært en sterk motstander av vegutbedringer langs Gaula mot Røros med argumentet  at det ville medføre flere reisende og belaste bøndene med for mye skyss. Vegen opp til Røros fikk etter hvert så dårlig ry at det i Trondheim ble vanlig å ønske kvinner som skulle føde «en god reise til Røros» som uttrykk for gode ønsker om en vellykket fødsel. Straks Krohg tiltådte som generalvegmester satte han i gang vegutbedringer langs Gaula bl.a. ved at det på «verkets side blev derpå gjort alvorlig bekostning med minering og muring, likesom også verkets betjente og arbeidere dertil for en stor del ble brukt.» Resultatet av denne innsatsen ble etterpå beskrevet slik: «Denne Gauldalveiens istandsettelse er ellers en av de prisverdigste og nyttigste innretninger som i de yngre tider er foretatt til verkets fordel, da gauldølingene uten hasard av eget og hesters liv kan reise frem og tilbake og forlate de forhen brukte kløvveier hvorover dalbygdens bønder med rette fører besværing».
+Krogh gikk planmessig til verks da han tiltrådte embetet som generalveimester og utformet beskrivelser for hvordan veier og broer burde anlegges. Disse ble kunngjort for lokalbefolkning og øvrighet på tingene. Imidlertid var interessen liten for nye veitraséer og bedre fremkommelighet og han møtte stor motstand hos folk flest som skulle bekoste brorparten av arbeidet. Selv om regionale embetsmenn også ga han mye motbør i hans myndighetsutøvelse fikk han i alle fall anlagt de første veier farbare med vogn, bl.a. veien sørover fra Trondheim over Steinberget og veien gjennom Gauldalen til Røros kobberverk.
+=== Grisehusdrama i Melhus ===
+Melhus er kjent for velholdte, tradisjonelle bygningsmiljøer og en lokalhistorie som strekker seg helt tilbake til sagatiden. Her finnes to nærliggende gårder kjent for dramatiske begivenheter omtalt i Snorres sagaer. Gimsan er ættegården til Einar Tambarskjelve som er en av de mest omtalte personene i Snorres Heimskringla. Her ble også bonden Klemet fostret, som i 1661 gjorde opprør mot høvedsmannen over Trondheim len og nær tok livet av ham.
+Gården Rimol (Romol) et par km syd for Gimsan er kjent som stedet der ladejarlen/kongen Håkon Sigurdsson ble drept i 995 i grisehuset hos sin frilleTora av trellen Kark.  Håkon Sigurdson vurderes  som norsk riksstyrer fra ca. 970 til 995, særlig etter 987 da han fikk kongetittel av danskekongen Harald Gormsson Blåtann og ble enehersker over hele landet. I kampen mot danene, spesielt etter jomsvikingslaget fremstår han som en modig nasjonalhelt. Han kjempet konsekvent mot dem som “brøt ned hovene” og prøvde å innføre kristendommen men under møter med Harald Blåtann gav han inntrykk av det motsatte. Harald Blåtann hadde sterk kontrollinteresse over Viken særlig under den tid han følte trussel av den tysk-romerske keiser Otto II ved den danske sørgrense. Han var  tjent med et svakt og splittet Norge så lenge Eirikssønnene delte makten i Norge men det endret seg etter at Harald Gråfell jaget og fikk drept sin brødre. Men det resulterte også i at Harald Gråfell samme år som han ble enehersker ble lokket til Danmark og drept i et bakhold avtalt mellom Håkon Ladejarl og Harald Blåtann. Harald Blåtann sikret seg da retten over Viken  mens Håkon Ladejarl fikk resten av Norge i len med plikt til å betale lensavgifter til danskekongen.  Som skattekonge hadde Håkon Ladejarl tidligere rådd over finneskatten som samer betalte som veideskatt vesentlig i form av skinn. Og han kjente betydningen av å ha  kontroll med handelsruten langs hele norskekysten. En  av runesteinene ved den gamle kongsgården Jellinge på Jylland gir denne beskrivelsen av hvordan danskene oppfattet situasjon etter slaget mot Håkon den gode ved Fitjar år 961 og fellingen av Harald Gråfell år 970: «Kong Harald bød gjøre dette minnesmerke etter Gorm sin far og Tyra sin mor  - den Harald som vant hele Danmark og Norge, og gjorde danene kristne».