Postgangen Christiania-Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

For å belyse hvordan Trondhjem utviklet seg til en by som målpunkt for en postrute og ga grunnlag for inntrykk som gis av Thomas Malthus og Daniel Clarke etter sitt byopphold i 1799, vil samkult gå ytterligere 925 år  tilbake i tid og lete litt basert på dagsaktuelle nøkkelord som ledelse og kommunikasjon. Ladejarler anses å stamme fra en Hålogalandætt som kunne kreve Norges trone ved siden av Hårfagreætten. Da Harald Hårfagre startet sin rikssamlingsprosess hadde høvdingen '''Håkon Grjotgardsson''' (ca 838 - ca 917) et maktområde som strakte seg fra Troms ned til Nordmøre etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondhjemsfjorden. Under et møte med Harald Hårfagre da han på slutten av 800-tallet kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag, ble det avtalt hvordan de med felles styrker skulle ta kontrollen over vestlandshøvdingene. Det ble seier ved slaget i Solskjel ca 875 slik at Harald ble konge både i Møre og Romsdal og over Sogn og Fjordane. Håkon Grjotgardsson fikk Trøndelag, Førdafylket og Sogn som len etter denne seieren. Harald Hårfagre giftet seg med Håkons datter Åsa. Tittelen «Ladejarl»  har trolig sammenheng med at Håkon kunne bruke Lade gård som Harald Hårfagre betraktet som kongsgård. Ved Lade på Øra lå tingstedet for Trøndelag som ble tillagt «landets rette kraft og styrke» i betydningen at kun den som ble hyllet på Øreting kunne anses å være Norges rettmessige konge.