Postgangen Christiania-Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. feb. 2013 kl. 10:00

11 byte fjernet , 10. feb. 2013

m

ingen redigeringsforklaring

Nils Skarra (NilSkarra)

327

redigeringer

@@ Linje 180: / Linje 180: @@
 For å belyse hvordan Trondhjem utviklet seg til en by som målpunkt for en postrute og ga grunnlag for inntrykk som gis av Thomas Malthus og Daniel Clarke etter sitt byopphold i 1799, vil samkult gå ytterligere 925 år  tilbake i tid og lete litt basert på dagsaktuelle nøkkelord som ledelse og kommunikasjon. Ladejarler anses å stamme fra en Hålogalandætt som kunne kreve Norges trone ved siden av Hårfagreætten. Da Harald Hårfagre startet sin rikssamlingsprosess hadde høvdingen '''Håkon Grjotgardsson''' (ca 838 - ca 917) et maktområde som strakte seg fra Troms ned til Nordmøre. Han hadde etablert seg på Ørlandet og kontrollerte der skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondhjemsfjorden. Da Harald Hårfagre hadde underlagt seg Trøndelag inngikk Håkon Grjotgardsson en avtale med Harald Hårfagre om hvordan de med felles styrker skulle ta kontrollen over vestlandshøvdingene. Det resulterte i en seier under slaget i Solskjel ca 875 slik at Harald ble konge både i Møre og Romsdal og over Sogn og Fjordane. Håkon Grjotgardsson fikk Trøndelag, Førdafylket og Sogn som len etter denne seieren. Harald Hårfagre giftet seg med Håkons datter Åsa. Tittelen «Ladejarl»  har trolig sammenheng med at Håkon kunne bruke Lade gård som Harald Hårfagre betraktet som kongsgård. Ved Lade på Øra lå tingstedet for Trøndelag som etter hvert ble tillagt «landets rette kraft og styrke» i betydningen at kun den som ble hyllet på Øreting kunne anses å være Norges rettmessige konge.
-Da motstanden mot kong Eirik Blodøks i løpet av kort tid vokste seg massiv var det '''Sigurd Håkonsson Ladejarl''' (ca. 890 død 962) som tok initiativ til å hente Harald Hårfagres yngste sønn Håkon fra oppfostringen i England. Sigurd hadde under kong Håkon den godes tid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver under utformingen av leidangsordningen.og meglingen  mellom kongen og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen. Men høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og brent inne. Denne ugjerningen førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig og startet et uvennskap mellom Hårfagreætta og ladejarlene.
+Da motstanden mot kong Eirik Blodøks i løpet av kort tid ble massiv var det '''Sigurd Håkonsson Ladejarl''' (ca. 890 død 962) som tok initiativ til å hente Harald Hårfagres yngste sønn Håkon fra oppfostringen i England. Sigurd fikk under denne kong Håkon ("den gode") en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver under utformingen av leidangsordningen og i meglingen  mellom kongen og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen. Men høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og brent inne. Denne ugjerningen førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig og startet et uvennskap mellom Hårfagreætta og ladejarlene.
 Gjennom sin allianse med danskekongen Harald Blåtann oppnådde  '''Håkon Sigurdsson Ladejarl''' (ca. år 935 død 995) å  bli Norges enehersker (konge)  i årene 970 – 995. Han døde i maktkamp mot Olav Trygvesson  (flere opplysninger – se « Grisehusdrama i Melhus»).
-'''Eirik Håkonsson Ladejarl''' (født 957, død 1024)  ble tvunget til landflyktighet i Sverige etter at hans far ble drept i 995 på Rimol i Melhus. Han inngår allianser med Olof Skötkonung av Sverige og Svein Tjugeskjegg av Danmark som lot Eirik bli gift med sin kongsdatter Gyda. Med Sverige som base gjør Eirik flere hærtokt mot øst med hensikt å skaffe grunnlag til å bygge opp en hær som kunne brukes mot Olav Tryggvason. Og den muligheten inntraff et sted i nærheten av Øresund (Svolder ?) sommeren  år 1000, da Olav Tryggvason returnerte fra en tur i den baltiske region for å hente rikdommer som han mente tilhørte Tyra Haraldsdatter. Med hjelp av høvdingen for Jomsvikingene, Sigvalde jarl, ble Olav lurt i en felle. Eirik jarl klarte å erobre kongens skip «Ormen Lange» og med hjelp av bl.a bueskytteren Einar Tambarskjelve ble Olav Tryggvason tvunget til å kaste seg over bord og «forsvant med skjoldet over seg til vern mot piler». Etter dette slaget delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre Sturlasson  beskriver en deling i tre deler: Olof Skötkonung tok fire distrikter i Trøndelag foruten Møre, Romsdal og Ranrike som han overførte til sin svigersønn Svein jarl (bror til Eirik jarl) som skattekonge. Svein Tjugeskjegg tok kontroll over Viken som danskene lenge hadde påstått at de hadde hevd over. Resten av Norge ble styrt av Eirik jarl med Svein Tjugeskjegg der også som overkonge.
+'''Eirik Håkonsson Ladejarl''' (født 957, død 1024)  ble tvunget til landflyktighet i Sverige etter at hans far ble drept i 995 på Rimol i Melhus. Han inngikk allianser med Olof Skötkonung av Sverige og Svein Tjugeskjegg av Danmark som lot Eirik bli gift med sin kongsdatter Gyda. Med Sverige som base gjorde Eirik flere hærtokt mot øst med hensikt å skaffe grunnlag til å bygge opp en hær som kunne brukes mot Olav Tryggvason. Og den muligheten inntraff et sted i nærheten av Øresund (Svolder ?) sommeren  år 1000, da Olav Tryggvason returnerte fra en tur i den baltiske region for å hente rikdommer som han mente tilhørte Tyra Haraldsdatter. Med hjelp av høvdingen for Jomsvikingene, Sigvalde jarl, ble Olav lurt i en felle. Eirik jarl klarte å erobre kongens skip «Ormen Lange» og med hjelp av bl.a bueskytteren Einar Tambarskjelve ble Olav Tryggvason tvunget til å kaste seg over bord og «forsvant med skjoldet over seg til vern mot piler». Etter dette slaget delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre Sturlasson  beskriver en deling i tre deler: Olof Skötkonung tok fire distrikter i Trøndelag foruten Møre, Romsdal og Ranrike som han overførte til sin svigersønn Svein jarl (bror til Eirik jarl) som skattekonge. Svein Tjugeskjegg tok kontroll over Viken som danskene lenge hadde påstått at de hadde hevd over. Resten av Norge ble styrt av Eirik jarl med Svein Tjugeskjegg der også som overkonge.
-'''Svein Håkonsson Ladejarl''' (død ca. 1016) var også sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl  og halvbror til Eirik Håkonsson som han delte regjeringen av Norge med fra år 1000 og til 1015. Sveins mor Tora var datter av høvdingen Skage Skoftesson. Hun fødte også en datter som senere ble gift med Einar Tambarskjelve.
+'''Svein Håkonsson Ladejarl''' (død ca. 1016) var også sønn av Håkon Sigurdsson - også halvbror til Eirik Håkonsson som han delte regjeringen av Norge med fra år 1000 og til 1015. Sveins mor Tora var datter av høvdingen Skage Skoftesson. Hun fødte også en datter som ble gift med Einar Tambarskjelve.
 '''Håkon Eiriksson Ladejarl''' (ca. 998, død ca. 1029), var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og Svein Tjugeskjeggs datter Gyda.  I 1015 ble han riksstyrer sammen sin farbror Svein jarl.  Fra 1019 blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i Mercia (Worcestershire) i England. Der deltok han sannsynligvis i maktspill og kamper og som førte til at  Knud den store også kunne ta makten i Norge i 1028. Knut tvang da kong Olav Haraldson ut av landet og Håkon ble utnevnt til jarl over Norge. Håkon dro tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knud den stores søsterdatter Gunnhild -  men druknet på tilbakereisen til Norge. Det betød at mannslinjen i denne ladejarlætta døde ut og at hårfagreætta ble enerådende som norsk fyrsteslekt.[1]
@@ Linje 194: / Linje 194: @@
 For å realisere sine rikssamlingsambisjoner praktiserte Harald Hårfagre en veitsleordning som bl.a. innebar annektering av gårder som han med sin hird kunne ambulere mellom, livnære seg på og sikre nødvendig styringsmakt. Enkelte høvdinger som nektet å akseptere dette kunne bli tvunget til åpen kamp eller dra i landnåm for å unngå å bli drept.  Et eksempel på dette kommer frem i Egil Skallagrimsons saga . Egils far – Skallagrim Kveldulfsson – var en av de som emigrerte med hele sin ætt til Island etter at Hårfagres menn hadde drept broren Torolv Kveldulfsson. Denne sagaen forteller også om hvordan  vikinger kunne la seg primsigne på utlandstokter for der  å bli akseptert som kristen blant kristne - men følge skikk og sed med å blote når de kom hjem blant sin egne. Egil Skallagrimsson og hans bror ble godtatt som soldater hos kong Adelstein ved at de lot seg primsigne.  Den unge kristne Håkon Adelsteinfostre måtte også etter tilbakekomst til Trondhjem fra hoffskolen til kong Adelstein blote før han sammen med Sigurd Ladejarl klarte å  legge grunnlag for en leidangsordning som kunne  gi inntrykk av lettelser i de tunge veitsleytelser som faren hadde pålagt bøndene. I ettertid ble hans tilnavn endret til «den gode» gjennom den vilje han viste til samarbeid med bøndene om endringer i hvordan riket skulle styres.  Etter slaget mot Eiriksønnene (og danskekongen Harald Blåtann) ved Avaldsnes på Karmøy (ca  år 954 ) utarbeidet Håkon loven som  etablerte  leidangsordningen med en administrativ inndeling i «skipreider». Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip ( i størrelsen 20 – 25 sesser) fullt proviantert for to eller tre måneder. I følge Heimskringla gjaldt  loven over hele landet langs sjøen og så langt opp i elvene som laksen gikk. Gulatingsloven  regner opp hvor mange skip som skulle stilles fra hvert fylke.  Det var vanlig å regne med fire mann på hver sess, det vil si at en 20-sesse hadde 80 mann på sessene mens en 25-sesse hadde 100 mann.
-Som første trådløse kommunikasjonssystem ble det også ordnet veter på varder i en sammenhengende kjede som skulle tennes for å varsle dersom en fremmed hær eller fremmede skip truet landet. Hele eller deler av leidangen skulle da mønstres til forsvar av kongen og landet. Men leidangen kom nok også til å bli benyttet i handelstvister med karakter av plyndringsekspedisjoner der høvdinger og våpenføre menn gjerne deltok  for å få ære og ta del i rikdommen. Treller var  utbytte som ble fraktet hjem fra vikingtokter både før og etter at leidangen ble tatt i bruk.  Kravet om at mannskapet på leidangskipene skulle være våpenføre menn  ser ut til å ha medført økt interesse for utbytte i form av treller.  Landskapslovene med bestemmelser om treller og frigitte treller (løysinger) viser at trellehold spilte en viktig rolle i 1000-tallets norske samfunn. På en middelstor gård i Norge var det vanlig med tre treller. Erling Skjalgsson skal ha hatt 30 treller på gården sin. Treller til å utførte jordbruksarbeid og dyrestell gav våpenføre menn bedre muligheter til å dra på vikingtokter.
+Som Norges første trådløse kommunikasjonssystem ble det også ordnet veter på varder i en sammenhengende kjede som skulle tennes for å varsle dersom en fremmed hær eller fremmede skip truet landet. Hele eller deler av leidangen skulle da mønstres til forsvar av kongen og landet. Men leidangen kom nok også til å bli benyttet i handelstvister med karakter av plyndringsekspedisjoner der høvdinger og våpenføre menn gjerne deltok  for å få ære og ta del i rikdommen. Treller var  utbytte som ble fraktet hjem fra vikingtokter både før og etter at leidangen ble tatt i bruk.  Kravet om at mannskapet på leidangskipene skulle være våpenføre menn  ser ut til å ha medført økt interesse for utbytte i form av treller.  Landskapslovene med bestemmelser om treller og frigitte treller (løysinger) viser at trellehold spilte en viktig rolle i 1000-tallets norske samfunn. På en middelstor gård i Norge var det vanlig med tre treller. Erling Skjalgsson skal ha hatt 30 treller på gården sin. Treller utførte jordbruksarbeid og dyrestell og gav våpenføre menn bedre muligheter til å dra på vikingtokter.
- Etter hvert utviklet skipreidene seg til  bygdeting der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Ca 1660 ser det ut til at den opprinnelige skipreideinndeling ble omdannet til tinglag, noe som senere ble grunnlag for vår tids kommuneinndeling.
+Etter hvert utviklet skipreidene seg til  bygdeting der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Ca 1660 ser det ut til at den opprinnelige skipreideinndeling ble omdannet til tinglag, noe som senere ble grunnlag for vår tids kommuneinndeling.
 === Postekspedering i Trondhjem ===