Postgangen Christiania-Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 19:03

3 801 byte lagt til , 12. feb. 2013

Cicignons byplan for Trondheim

Nils Skarra (NilSkarra)

327

redigeringer

@@ Linje 196: / Linje 196: @@
 Som Norges første trådløse kommunikasjonssystem ble det også ordnet veter på varder i en sammenhengende kjede som skulle tennes for å varsle dersom en fremmed hær eller fremmede skip truet landet. Hele eller deler av leidangen skulle da mønstres til forsvar av kongen og landet. Men leidangen kom nok også til å bli benyttet i handelstvister med karakter av plyndringsekspedisjoner der høvdinger og våpenføre menn gjerne deltok  for å få ære og ta del i rikdommen. Treller var  utbytte som ble fraktet hjem fra vikingtokter både før og etter at leidangen ble tatt i bruk.  Kravet om at mannskapet på leidangskipene skulle være våpenføre menn  ser ut til å ha medført økt interesse for utbytte i form av treller.  Landskapslovene med bestemmelser om treller og frigitte treller (løysinger) viser at trellehold spilte en viktig rolle i 1000-tallets norske samfunn. På en middelstor gård i Norge var det vanlig med tre treller. Erling Skjalgsson skal ha hatt 30 treller på gården sin. Treller utførte jordbruksarbeid og dyrestell og gav våpenføre menn bedre muligheter til å dra på vikingtokter.
 Etter hvert utviklet skipreidene seg til  bygdeting der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Ca 1660 ser det ut til at den opprinnelige skipreideinndeling ble omdannet til tinglag, noe som senere ble grunnlag for vår tids kommuneinndeling.
+=== Cicignon ble byplanlegger for Trondhjem ===
+Erkebispesetets etablering i Nidaros fikk vidtrekkende betydning for byens utvikling men medførte  et meget hardt tilbakeslag senere da byen med  reformasjonen i 1537 mistet  sin status som Norges kirkelige sentrum. Det rammet ikke bare tiender og landskyldinntekter til erkebispesetet og de mange geistlige som hadde preget kulturmiljøet i byen, men også bynavnet Nidaros og mye av det økonomiske grunnlaget for bybefolkningen forsvant. Fra 1531 til 1681 ble  byen i tillegg rammet av 4 store branner som ødela opptil 90 % av byen og påførte domkirken skader. I 1531 var det landets siste erkebiskop Olav Engelbrekstson som i forsøk på å redusere den danske innflytelsen i landet  utløste at en dansk troppestyrke brannskadet både erkebispegården og domkirken og svidde av det meste av byen. Hornemannsbrannen, som startet 19 april 1681 i kjøpmanm Hornemanns brygge ved Nidelva,  medførte at general von Cicignon straks fikk i oppdrag å lage en ny byplan for Trondhjem. Han kom fra Bergen der han hadde vært meget aktiv med planlegging av festningsverker. Han var også kjent for å ha vist sterk forsvarsvilje som kommandant på Bergenhus da en hollandsk flåte søkte nødhavn i Bergen i 1662. Denne flåten var forfulgt av engelskmenn, som kong Frederik 3 hadde en hemmelig avtale med om deling av 600 tønner gull som denne flåten fraktet. Cicignon ble ikke orientert om kongens avtale på forhånd; han beordret derfor at det skulle skytes med skarpt mot engelskmennene, ikke bruke løskrutt slik det var forutsatt i kongens avtale. Da engelskmennene måtte flykte ble det ingen bording med noe rikt utbytte for den dansk-norske statskassen.
+[[Fil:Cicignon5014188703_6ca0c216a2_b.jpg|Cicignons byplan 1681|thumb]]
+Brannsikkerhet og forsvar var de viktigste hensyn i planen for Trondhjem som Cicignon og hans generalkvartermester Anthony Coucheron klarte å levere  allerede 28. august 1681. Den er  karakterisert som «noe av det fineste eneveldet brakte frem innen byplanlegging» med et ortogonalt gatenett bestående av  nord- og  øst-vestgående gater som ble bygget 60 og 35 alen brede.  Festningen Munkholmen skulle forbedres både når det gjaldt et ytre og indre tårn, verk og bastioner. 100 mann skulle med letthet anbringes i tårnet og sikres med kjellere og proviant. En ny Kristiansten festning ble planlagt på høyden øst for byen for å hindre at fiender kunne sette seg fast der.  Fra denne høyden hadde svenskene to ganger tidligere i 1564 og 1658 kontrollert byen.  Grunnsteinen til denne festningen ble lagt av Cicignon i juli 1682, og Coucheron ledet byggearbeidene i årene etterpå.
+Forsvarstiltakene i Cicignons byplan ble utsatt for en alvorlig test høsten 1718 da Karl XII av Sverige startet sin andre invasjon av Norge. Hovedstyrken på 40000 mann ble da sendt for å angripe Fredrikshald. Under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt ble en armé på 10073 mann, 6721 hester og 2500 slaktedyr samtidig sendt til Trøndelag for å ta Trondhjem. Men Armfeldt fikk ikke med seg tungt beleiringsartilleri, og fikk også problemer med å få frem nødvendige proviantforsyninger før vinteren satte inn. Han nådde frem til Trondhjem i begynnelsen av november og beleiret byen, men kunne ikke true festningen uten det tunge artilleriet. Kristiansten var godt rustet og hadde da  mat for seks måneder.
+Den svenske kongen Karl XII ble drept ved Fredriksten festning 11. desember, men postgangen fungerte dårlig slik at det gikk en måned før meldingen kom frem til Armfeldt. Han startet tilbaketoget til Sverige 12. januar 1719 .  Men på vei tilbake over Tydalsfjellene ble været svært dårlig, med snøvær, streng kulde og kraftig vind. Ferden endte med en katastrofe for Armfeldts armé.
 === Postekspedering i Trondhjem ===