327
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 19:40
, 12. feb. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 198: | Linje 198: | ||
Etter hvert utviklet skipreidene seg til bygdeting der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Ca 1660 ser det ut til at den opprinnelige skipreideinndeling ble omdannet til tinglag, noe som senere ble grunnlag for vår tids kommuneinndeling. | Etter hvert utviklet skipreidene seg til bygdeting der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Ca 1660 ser det ut til at den opprinnelige skipreideinndeling ble omdannet til tinglag, noe som senere ble grunnlag for vår tids kommuneinndeling. | ||
==== Fra leidang til | ==== Fra leidang og korstog til første hovedstad for et Norgesvelde ==== | ||
Leidangen gav Magnus Barfot som Norges konge fra 1093 til 1103 muligheter til å føre en ekspansiv norsk utenrikspolitikk som bl.a. resulterte i at en del av de skotske øyene med norsk bosetning, Orknøyene, Hebridene og Man ble enten lagt inn under eller bundet tettere til Norgesveldet. Magnus Barfots siste viktige vesterhavsferd endte med at han falt i bakhold og ble drept av irske styrker under et strandhogg i Nord-Irland i august 1103. Sønnen Sigurd, bare 12-13 år gammel, var med på denne leidangsferden og fikk erfaringer til nytte da han 5 år senere i 1108 som første europeiske konge dro ut på korstog med en flåte på 60 skip. Denne spesielle ferden under ledelse av Sigurd kom i stand gjennom en spesiell og frivillig avtale med mange stormenn. Store norske leksikon gir dette korte sammendraget av hvordan ferden artet de første to årene og før de nådde målet: | Leidangen gav Magnus Barfot som Norges konge fra 1093 til 1103 muligheter til å føre en ekspansiv norsk utenrikspolitikk som bl.a. resulterte i at en del av de skotske øyene med norsk bosetning, Orknøyene, Hebridene og Man ble enten lagt inn under eller bundet tettere til Norgesveldet. Magnus Barfots siste viktige vesterhavsferd endte med at han falt i bakhold og ble drept av irske styrker under et strandhogg i Nord-Irland i august 1103. Sønnen Sigurd, bare 12-13 år gammel, var med på denne leidangsferden og fikk erfaringer til nytte da han 5 år senere i 1108 som første europeiske konge dro ut på korstog med en flåte på 60 skip. Denne spesielle ferden under ledelse av Sigurd kom i stand gjennom en spesiell og frivillig avtale med mange stormenn. Store norske leksikon gir dette korte sammendraget av hvordan ferden artet de første to årene og før de nådde målet: | ||