327
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. feb. 2013 kl. 08:24
, 13. feb. 2013→Kardinal Niclas Breakspear
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 219: | Linje 219: | ||
Til tross for at paven mellom 1100 og 1150 engasjerte seg sterkt mot kongers og keiseres tilsyn og styring av landskirkesystemer ledet Breakspears besøk i Norge til at pave Eugenius III i 1153/1154 opphøyet bispedømmet Nidaros til erkebispesete. «Hovedstad» var da et ukjent begrep knyttet til byer i Norge, men Trøndelag var på det tidspunkt landets viktigste provins og det var internasjonalt kjent at i Nidaros lå landets helgenkonge. Etter de opplysninger og råd som Breakspear kunne gi besluttet paven at erkebispesetet i Nidaros, i tillegg til 4 bispestoler i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar, skulle styre 6 bispestoler på Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene og Suderøyene. Med et erkebispesete i byen Nidaros bidro paven til at flere funksjoner kunne samles et sted for et Norgesvelde underlagt en konge. | Til tross for at paven mellom 1100 og 1150 engasjerte seg sterkt mot kongers og keiseres tilsyn og styring av landskirkesystemer ledet Breakspears besøk i Norge til at pave Eugenius III i 1153/1154 opphøyet bispedømmet Nidaros til erkebispesete. «Hovedstad» var da et ukjent begrep knyttet til byer i Norge, men Trøndelag var på det tidspunkt landets viktigste provins og det var internasjonalt kjent at i Nidaros lå landets helgenkonge. Etter de opplysninger og råd som Breakspear kunne gi besluttet paven at erkebispesetet i Nidaros, i tillegg til 4 bispestoler i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar, skulle styre 6 bispestoler på Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene og Suderøyene. Med et erkebispesete i byen Nidaros bidro paven til at flere funksjoner kunne samles et sted for et Norgesvelde underlagt en konge. | ||
Reformprogrammet som erkebispesetet i Nidaros skulle tilpasses kom til å møte problemer under de forhold som borgerkrigstiden utløste i Norge. Geistligheten ble splittet mellom de stridende partene når konger viste seg lite villige til å respektere alt som var forutsatt i pavens beslutning i 1153/1154. Erling Ormsson (Skakke) fikk mye heder for sin korstog innsats og da han i tillegg ble gift og fikk en sønn med Sigurd Jorsalfares datter Kristin kom han i en posisjon som sterkt påvirket forholdet mellom kirkemakt og kongemakt frem til han døde i slaget mot birkebeinerkongen Sverre i 1179. Øystein Erlendsson, kjent som den mest markante erkebiskop i Trondhjem og den eneste som fikk helgenstatus etter sin død, hadde erfaring som sokneprest i Konghelle og fehirde for kong Inge Krokrygg da lendmannen Erling Skakke var formynder for unge Inge. Da den første erkebiskopen av Nidaros døde i 1157 skal kong Inge ha valgt Eystein Erlandsson til erkebiskop «uten å spørre noen lærd mann i Trondheimen, enten korbrødre eller andre». Året før fikk Erling Skakke sønnen Magnus Erlingsson med Sigurd Jorsalfar datter Kristin. Etter at kong Inge Krokrygg i 1161 falt i kamp mot kong Herdebreis flokk ved Oslo fikk Erling Skakke samlet ledende lendmenn i Ingepartiet til å velge sønnen Magnus som den «best ættbårne» konge. Og med hjelp av den nye erkebiskop | Reformprogrammet som erkebispesetet i Nidaros skulle tilpasses kom til å møte problemer under de forhold som borgerkrigstiden utløste i Norge. Geistligheten ble splittet mellom de stridende partene når konger viste seg lite villige til å respektere alt som var forutsatt i pavens beslutning i 1153/1154. Erling Ormsson (Skakke) fikk mye heder for sin korstog innsats og da han i tillegg ble gift og fikk en sønn med Sigurd Jorsalfares datter Kristin kom han i en posisjon som sterkt påvirket forholdet mellom kirkemakt og kongemakt frem til han døde i slaget mot birkebeinerkongen Sverre i 1179. Øystein Erlendsson, kjent som den mest markante erkebiskop i Trondhjem og den eneste som fikk helgenstatus etter sin død, hadde erfaring som sokneprest i Konghelle og fehirde for kong Inge Krokrygg da lendmannen Erling Skakke var formynder for unge Inge. Da den første erkebiskopen av Nidaros døde i 1157 skal kong Inge ha valgt Eystein Erlandsson til erkebiskop «uten å spørre noen lærd mann i Trondheimen, enten korbrødre eller andre». Året før fikk Erling Skakke sønnen Magnus Erlingsson med Sigurd Jorsalfar datter Kristin. Etter at kong Inge Krokrygg i 1161 falt i kamp mot kong Herdebreis flokk ved Oslo fikk Erling Skakke samlet ledende lendmenn i Ingepartiet til å velge sønnen Magnus som den «best ættbårne» konge. Og med hjelp av den nye erkebiskop Eystein Erlendsson klarte han i 1163/64 å få sin umyndige sønn kronet med den første pavelige velsignelse av en kongekroning i Norden.[[Fil:StSammenstillt1.jpg|St,Magnuskatedralen i Kirkwall og statue av Eystein Erlendsson utenfor erkebispegården i Trondhjem|thumb]] | ||
Erkebiskop Eystein Erlendsson er hedret for sin innsats i startprosessen med at Kristkirken som Olav Kyrre hadde reist på gravstedet for Olav den hellige skulle bli større og i dag fremstår som Nidarosdomen - Norges største katedral og en av landets største turistattraksjoner. På domkirkens vestvegg og ved inngangen til erkebispegården er det plassert statuer av Eystein med en miniatyrkatedral i fanget. Det er vanlig å knytte disse statuene til stilretninger han ble påvirket av under et 3 års eksilopphold i Nord-England og hvordan han tilbake i 1183 la om byggestilen til unggotikk i sitt arbeid med Nidarosdomen. Med den tette kontakt han i alle år hadde med Erling Skakke må Eystein - både som fehirde og erkebiskop - ha blitt godt kjent med hvordan Ragnvald Orknøyjarl sammen med sin far Kol bygget St.Magnuskatedralen på Orknøyenes hovedstad Kirkwall i årene 1137 – 1150 til ære for Ragnvalds onkel Magnus Orknøyjarl. Den miniatyrkatedral som er med på skulpturene av Eystein Erlandsson viser mange likhetstrekk med St. Magnuskatedralen og bør derfor også kunne anses som et kulturminne vdr. Norgesveldet før erkebispesetet i Nidaros ble etablert. | Erkebiskop Eystein Erlendsson er hedret for sin innsats i startprosessen med at Kristkirken som Olav Kyrre hadde reist på gravstedet for Olav den hellige skulle bli større og i dag fremstår som Nidarosdomen - Norges største katedral og en av landets største turistattraksjoner. På domkirkens vestvegg og ved inngangen til erkebispegården er det plassert statuer av Eystein med en miniatyrkatedral i fanget. Det er vanlig å knytte disse statuene til stilretninger han ble påvirket av under et 3 års eksilopphold i Nord-England og hvordan han tilbake i 1183 la om byggestilen til unggotikk i sitt arbeid med Nidarosdomen. Med den tette kontakt han i alle år hadde med Erling Skakke må Eystein - både som fehirde og erkebiskop - ha blitt godt kjent med hvordan Ragnvald Orknøyjarl sammen med sin far Kol bygget St.Magnuskatedralen på Orknøyenes hovedstad Kirkwall i årene 1137 – 1150 til ære for Ragnvalds onkel Magnus Orknøyjarl. Den miniatyrkatedral som er med på skulpturene av Eystein Erlandsson viser mange likhetstrekk med St. Magnuskatedralen og bør derfor også kunne anses som et kulturminne vdr. Norgesveldet før erkebispesetet i Nidaros ble etablert. | ||