327
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 18:41
, 1. mar. 2013→Plankeveg og plankekjørere
| Linje 18: | Linje 18: | ||
=== Plankeveg og plankekjørere === | === Plankeveg og plankekjørere === | ||
[[Fil: | [[Fil:BorrebekkenXZ.jpg|Skjenkestua Borrebækken ved Trondhjemsvegen. Litografi etter maleri av P.N.Arbo.|thumb]] | ||
[[Fil:ChrHamar.jpg|Postruten mellom Christiania og Hamar inntegnet på kart fra 1762.|thumb]] | [[Fil:ChrHamar.jpg|Postruten mellom Christiania og Hamar inntegnet på kart fra 1762.|thumb]] | ||
På slutten av 1600-tallet og særlig på 1700-tallet ble det en stor trafikkøkning både på gamle og nye traséer til Trondheimsvegen. Og snart kom det også opp mange hvile- og skjenkesteder . Grunnen til dette var transporten av plank til Christiania ned til bordtomtene som lå ved Akerselvas munning. Det medførte bl.a. at gamle Strømsvegen på folkemunne fikk navnet “Plankeveien”. P. Chr. Asbjørnsen skildrer i sin novelle "Plankekjørerne" hvordan disse plankekjørerne var, og hvilke tilstander som var på vegene i den tidsperioden. Her gjengis to avsnitt knyttet til skjenkestua ved Borrebekken som lå nær | På slutten av 1600-tallet og særlig på 1700-tallet ble det en stor trafikkøkning både på gamle og nye traséer til Trondheimsvegen. Og snart kom det også opp mange hvile- og skjenkesteder . Grunnen til dette var transporten av plank til Christiania ned til bordtomtene som lå ved Akerselvas munning. Det medførte bl.a. at gamle Strømsvegen på folkemunne fikk navnet “Plankeveien”. P. Chr. Asbjørnsen skildrer i sin novelle "Plankekjørerne" hvordan disse plankekjørerne var, og hvilke tilstander som var på vegene i den tidsperioden. Her gjengis to avsnitt knyttet til skjenkestua ved Borrebekken som lå nær | ||