Postgangen Christiania-Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 130: Linje 130:
=== Fjellstuene på Dovre ===
=== Fjellstuene på Dovre ===
[[Fil:KongsvoldFjeldstue1875.jpg|Skydsskiftet Kongsvold Fjeldstue i 1875.|thumb]]
[[Fil:KongsvoldFjeldstue1875.jpg|Skydsskiftet Kongsvold Fjeldstue i 1875.|thumb]]
[[Fil:MoskusSafari.jpg|Kongsvold tilbyr moskussafari.|thumb]]
Snorre beskriver losjihus for farende over krevende fjelloverganger som selehus i "mannjevningen " mellem kongebrødrene Eystein og Sigurd Jorsalfar.  Eystein blir sitert på denne måten:  "Der (på Dovre) lot jeg gjøre sælehus og la gods til." Sæle betyr i denne sammenheng glede over å nå frem til slike hus under vanskelige værforhold på ville fjellet. Ut fra sitatet betrakter mange Eystein som opphavsmann for fjellstuer både på Hjerkinn og Drivstua over Dovrefjell. Men ideen og startgrunnlaget  kan også være den kontakt Sigurd fikk med ridderordner under sin korstogferd og kjennskap til hvordan de i  fredstider langs viktige pilegrimsleder bygget og drev fjellstuer. Det trenger likevel ikke å berøve Eystein æren for å realisere organisert fjellstuedrift i Norge samtidig som han bygget første Eysteinkirke nær Hjerkinn fjellstue samt kirker og "rorbuer" i Lofoten. På begynnelsen av 1700-tallet kom det ellers to fjellstuer i drift over Dovrefjell: Hullet og Drivstua.
Snorre beskriver losjihus for farende over krevende fjelloverganger som selehus i "mannjevningen " mellem kongebrødrene Eystein og Sigurd Jorsalfar.  Eystein blir sitert på denne måten:  "Der (på Dovre) lot jeg gjøre sælehus og la gods til." Sæle betyr i denne sammenheng glede over å nå frem til slike hus under vanskelige værforhold på ville fjellet. Ut fra sitatet betrakter mange Eystein som opphavsmann for fjellstuer både på Hjerkinn og Drivstua over Dovrefjell. Men ideen og startgrunnlaget  kan også være den kontakt Sigurd fikk med ridderordner under sin korstogferd og kjennskap til hvordan de i  fredstider langs viktige pilegrimsleder bygget og drev fjellstuer. Det trenger likevel ikke å berøve Eystein æren for å realisere organisert fjellstuedrift i Norge samtidig som han bygget første Eysteinkirke nær Hjerkinn fjellstue samt kirker og "rorbuer" i Lofoten. På begynnelsen av 1700-tallet kom det ellers to fjellstuer i drift over Dovrefjell: Hullet og Drivstua.
Fram til 1710 sto det som i dag er Kongsvoll Fjellstue ved Gammelholet.  Etter et jordras ble fjellstua flyttet til dagens  plassering og da ble også navnet endret til Kongsvolden med  tilknytning til  kong Fredrik IVs besøk i 1704.  Fra å ha vært fjellstue har Kongsvold Fjelldtue utviklet seg i takt med med tiden, i dag er det her også mulig å stifte bekjentskap med moskus, gjennom guidet moskussafari.
Fram til 1710 sto det som i dag er Kongsvoll Fjellstue ved Gammelholet.  Etter et jordras ble fjellstua flyttet til dagens  plassering og da ble også navnet endret til Kongsvolden med  tilknytning til  kong Fredrik IVs besøk i 1704.  Fra å ha vært fjellstue har Kongsvold Fjelldtue utviklet seg i takt med med tiden, i dag er det her også mulig å stifte bekjentskap med moskus, gjennom guidet moskussafari.