Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. jan. 2016 kl. 19:57
, 19. jan. 2016internlenke
(Omformulert innledning i henhold til e-post fra Steinar Bunæs.) |
m (internlenke) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Strekningen Christiania - Hamar == | == Strekningen Christiania - Hamar == | ||
=== Byen ved Akershus festning og postrutetrasèer gjennom Groruddalen === | === Byen ved Akershus festning og postrutetrasèer gjennom Groruddalen === | ||
[[Fil:Christiania gatenettet omkring 1648.jpg|Isaac van | [[Fil:Christiania gatenettet omkring 1648.jpg|[[Isaac van Geelkerck]]s berømte prospekt av Christiania 1648.|thumb]] | ||
[[Fil:GoogleGjelleråsZZcopy.jpg|Gamle vegfar og postruter gjennom Groruddalen.|thumb]] | [[Fil:GoogleGjelleråsZZcopy.jpg|Gamle vegfar og postruter gjennom Groruddalen.|thumb]] | ||
Etter storbrannen i Gamlebyen Oslo i [[1625]] bestemte Christian IV at byen skulle flyttes til Akersneset, beskyttet av Akershus festning. Kongen var selv med på å planlegge byen slik at nærmeste område nord for festningen begrenset av voller ble en by med velordnede og brede gater for å gjøre byen brannsikker. Det ble krevet at den nye byens hus skulle bygges i brannsikkert materiale. Isaac van | Etter storbrannen i Gamlebyen Oslo i [[1625]] bestemte Christian IV at byen skulle flyttes til Akersneset, beskyttet av Akershus festning. Kongen var selv med på å planlegge byen slik at nærmeste område nord for festningen begrenset av voller ble en by med velordnede og brede gater for å gjøre byen brannsikker. Det ble krevet at den nye byens hus skulle bygges i brannsikkert materiale. [[Isaac van Geelkerck]]s berømte prospekt av Christiania 1648 viser hele det planlagte byområdet der en i forlengelse av dagens Tollbodgate (Vaterstrædet) og Rådhusgate (Rådhusstrædet) finner to langbrygger ut i Bjørvika. Til høyre (mot nordøst) lå byens Store Voldport med en bastion på hver side. Det var ellers en mindre byport som førte ut i Pipervika der byvollen støtte mot festningens Escarpe du Nord. Portene ble stengt om natten og det var vakt ved portene som krevde inn bytoll. | ||
I Rådhusgt 11 (i krysset med Kirkegata) finnes Stattholdergården som inngår i Riksantikvarens kulturminnebase. Det var myntmester Peter Grüner som bygget huset i [[1640]] der han fikk samlet Norges tre myntembeter til Christiania. Han døde allerede to år etter innflyttingen hvoretter hans sønn overtok huset og embetet. I [[1680]] flyttet stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve inn i huset med sitt hoff. Som navnet tilsier brukte han huset som stattholdergård slik at denne bygningen sammen med byens Store Voldport mange år fremover ble et viktig ledd i postverkets virksomhet i Norge. Etableringen av Christiania på Akersneset medførte etter hvert omlegginger av enkelte transportruter som tidligere gikk over Galgeberg, Arbeidet med å bygge ny vei ut av byen via Sinsen ble igangsatt på midten av 1600-tallet og dette medførte også en samordning av postføringen til Bergen og Trondhjem på strekningen Akershus festning – Grorud. | I Rådhusgt 11 (i krysset med Kirkegata) finnes Stattholdergården som inngår i Riksantikvarens kulturminnebase. Det var myntmester Peter Grüner som bygget huset i [[1640]] der han fikk samlet Norges tre myntembeter til Christiania. Han døde allerede to år etter innflyttingen hvoretter hans sønn overtok huset og embetet. I [[1680]] flyttet stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve inn i huset med sitt hoff. Som navnet tilsier brukte han huset som stattholdergård slik at denne bygningen sammen med byens Store Voldport mange år fremover ble et viktig ledd i postverkets virksomhet i Norge. Etableringen av Christiania på Akersneset medførte etter hvert omlegginger av enkelte transportruter som tidligere gikk over Galgeberg, Arbeidet med å bygge ny vei ut av byen via Sinsen ble igangsatt på midten av 1600-tallet og dette medførte også en samordning av postføringen til Bergen og Trondhjem på strekningen Akershus festning – Grorud. | ||