327
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 09:12
, 1. mar. 2013→Vårstigen, vegfarendes skrekk.
| Linje 144: | Linje 144: | ||
=== Vårstigen, vegfarendes skrekk. === | === Vårstigen, vegfarendes skrekk. === | ||
[[Fil:VårstigenInfo.jpg|Vårstigen mellom Gammalholet og Hesthågan i Drivdalen vist på Oppdal Historielags infotavle.|thumb]] | |||
[[Fil:VårstigenChr.jpg|Situasjonsbilde i Vårstigen under Christian VIs reise i 1733.|thumb]] | |||
I vikingetiden gikk ferdselen over Dovrefjell etter pilegrimsleia, en gang- og ridevei inne på fjellet øst for Drivdalen. Her dro ferdafolket fra Hjerkinn til Heimtjønna og framover Risberget helt ned til Rise. Det er usikkert når veien i dalbunnen i Drivdalen ble tatt i bruk utover at den er omtalt i 1182. I middelalderen ble de to rutene brukt om hverandre. | I vikingetiden gikk ferdselen over Dovrefjell etter pilegrimsleia, en gang- og ridevei inne på fjellet øst for Drivdalen. Her dro ferdafolket fra Hjerkinn til Heimtjønna og framover Risberget helt ned til Rise. Det er usikkert når veien i dalbunnen i Drivdalen ble tatt i bruk utover at den er omtalt i 1182. I middelalderen ble de to rutene brukt om hverandre. | ||
[[Fil:Utleggarbru.jpg|Utleggerbru over Magalaupet i Driva tegnet i 1862.|thumb]] | |||
Drivdalen er smal og har bratte dalsider. For å komme fram gjennom de trangeste partiene sommerstid, måtte elva krysses ni ganger på en 9 kilometer lang strekning nord for Kongsvold. Langs delen som kalles Vavegen måtte en vade 3 ganger over elva. Vinterstid tok ferdafolket seg fram på elveisen. Men når elva var gått opp og gikk flomstor, måtte ruta legges til den beryktede Vårstigen flere hundre meter oppe i dalsiden. Den er flere steder meget bratt og i tillegg så smal at to ryttere knapt kunne møtes. Da Christian V dro over her i 1685, måtte han foreta reisen med ridehest. Men da Fredrik IV kom i 1704, var stien forbedret, og han kunne bruke karjol. Christian VI reiste over Vårstigen i 1733 i firehjuls vogn. Fra hans reise heter det om Vårstigen: «Worstien, der for en fremmed falder heel fryktaktig og besværlig siden Fieldet er brat og græsseligt over den brusende Elv, der sees neden fore.» Aasmund Olavsson Vinje gikk Vårstigen og beskrev den skrøpelige vegen slik i «ferdaminni fraa Sumaren 1860»: «Den galnaste og styggaste Aalmanveg eg enno hever farit paa». | Drivdalen er smal og har bratte dalsider. For å komme fram gjennom de trangeste partiene sommerstid, måtte elva krysses ni ganger på en 9 kilometer lang strekning nord for Kongsvold. Langs delen som kalles Vavegen måtte en vade 3 ganger over elva. Vinterstid tok ferdafolket seg fram på elveisen. Men når elva var gått opp og gikk flomstor, måtte ruta legges til den beryktede Vårstigen flere hundre meter oppe i dalsiden. Den er flere steder meget bratt og i tillegg så smal at to ryttere knapt kunne møtes. Da Christian V dro over her i 1685, måtte han foreta reisen med ridehest. Men da Fredrik IV kom i 1704, var stien forbedret, og han kunne bruke karjol. Christian VI reiste over Vårstigen i 1733 i firehjuls vogn. Fra hans reise heter det om Vårstigen: «Worstien, der for en fremmed falder heel fryktaktig og besværlig siden Fieldet er brat og græsseligt over den brusende Elv, der sees neden fore.» Aasmund Olavsson Vinje gikk Vårstigen og beskrev den skrøpelige vegen slik i «ferdaminni fraa Sumaren 1860»: «Den galnaste og styggaste Aalmanveg eg enno hever farit paa». | ||
Vårstigen er 6 km lang og ligger innenfor Drivdalen landskapsvernområde. Tingvaet er vegstrekningens høyeste punkt (1015 moh) med veldig fin utsikt. Navnet knyttes til at stedet har vært er gammel tingplass for Oplendinger og Trøndere . | Vårstigen er 6 km lang og ligger innenfor Drivdalen landskapsvernområde. Tingvaet er vegstrekningens høyeste punkt (1015 moh) med veldig fin utsikt. Navnet knyttes til at stedet har vært er gammel tingplass for Oplendinger og Trøndere . | ||