Postgangen Christiania-Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 10:20

12 byte fjernet , 1. mar. 2013

m

ingen redigeringsforklaring

Nils Skarra (NilSkarra)

327

redigeringer

@@ Linje 163: / Linje 163: @@
 [[Fil:BeråkNidaros.jpg|Postruten mellom Berkåk og Trondhjem markert på kart fra 1785.|thumb]]
 Posten som ankom Skamfer rett sør for Berkåk ble fraktet videre langs elva Ila til gårdene Buan, Halland og Rønning sør for Garli. Disse gårdene hadde ansvaret for både nordgående og sørgående post. Videre nordover fulgte posten dagens E6 til gården Fossum i Soknedal,deretter til gården Soknes på Støren. Så overtok gårdene Foss, Ler og Melhus transporten langs E6 og Gaula. De siste postgårdene på ruten sør for Trondheim var Skjetlein og Hoem der Hoem fraktet posten både fra og til postkontoret i Trondheim.
+[[Fil:ErkebispeseteNidaros.jpg|Gammeltunet Hanshus i Soknedal år 2008.|thumb]]
 Gammeltunet Hanshus i Soknedal gir et godt eksempel på historisk byggeskikk og tunform i Trøndelag. I et firkanttun ligger den tradisjonelle "trønderlåna" som del av et firkanttun med stabbur, kårstue, onnbu, sammenbygde driftsbygninger og årestue. Her er i alt 7 bygninger fredet ved lov. Bygningene med sine gamle interiører gjenspeiler kulturhistoriske epoker som i dag stort sett bare finnes på muséer. Trønderlåna og andre bygninger i tunet brukes i dag  til opphold og overnatting.  Gården ligger i et gammelt kulturlandskap midt i en skog- og fjellverden som også innbyr til interessante og opplevelsesrike turer med adgang til fiske i elven Gaula og en rekke fjell og skogsvann.
 === Støren og vegen til Røros kobberverk ===
 Støren ble et viktig vegknutepunkt etter at Røros kobberverk startet opp i 1646. Det var naturlig at Trondhjem både ble utskipningshavn for kobber fra verket og leverandør av varer til verket.  Oberst Nicolai Frederik Krohg (1732 – 1801) , kjent som generalveimester nordenfjelds i ca 20 år hadde spesielle interesser i vegforbindelsen Trondhjem – Støren - Røros, da han fra 1773 og til sin død også var overdirektør for Røros kobberverk. Hans forgjenger på verket, general Mangelsen, hadde vært en sterk motstander av vegutbedringer langs Gaula mot Røros med argumentet  at det ville medføre flere reisende og belaste bøndene med for mye skyss. Vegen opp til Røros fikk etter hvert så dårlig ry at det i Trondhjem ble vanlig å ønske kvinner som skulle føde «en god reise til Røros» som uttrykk for gode ønsker om en vellykket fødsel. Straks Krohg tiltådte som generalvegmester satte han i gang vegutbedringer langs Gaula bl.a. ved at det på «verkets side blev derpå gjort alvorlig bekostning med minering og muring, likesom også verkets betjente og arbeidere dertil for en stor del ble brukt.» Resultatet av denne innsatsen ble etterpå beskrevet slik: «Denne Gauldalveiens istandsettelse er ellers en av de prisverdigste og nyttigste innretninger som i de yngre tider er foretatt til verkets fordel, da gauldølingene uten hasard av eget og hesters liv kan reise frem og tilbake og forlate de forhen brukte kløvveier hvorover dalbygdens bønder med rette fører besværing».
-[[Fil:ErkebispeseteNidaros.jpg|Gammeltunet Hanshus i Soknedal år 2008.|thumb]]
 Krogh gikk planmessig til verks da han tiltrådte embetet som generalveimester og utformet beskrivelser for hvordan veier og broer burde anlegges. Disse ble kunngjort for lokalbefolkning og øvrighet på tingene. Imidlertid var interessen liten for nye veitraséer og bedre fremkommelighet og han møtte stor motstand hos folk flest som skulle bekoste brorparten av arbeidet. Selv om regionale embetsmenn også ga han mye motbør i hans myndighetsutøvelse fikk han i alle fall anlagt de første veier farbare med vogn, bl.a. veien sørover fra Trondheim over Steinberget og veien gjennom Gauldalen til Røros kobberverk.
@@ Linje 183: / Linje 183: @@
 === Nidaros utvikles til by med erkebispesete ===
 ==== Ladejarler og kongemakt ====
-For å belyse hvordan Trondhjem utviklet seg til en by som målpunkt for en postrute og ga grunnlag for inntrykk gitt av Thomas Malthus og Daniel Clarke etter sitt byopphold i 1799, vil samkult søke litt helt tilbake til vikingetiden med dagsaktuelle nøkkelord som ledelse og kommunikasjon. Ladejarler anses å stamme fra en Hålogalandætt som kunne kreve Norges trone ved siden av Hårfagreætten. Da Harald Hårfagre startet sin rikssamlingsprosess hadde høvdingen '''Håkon Grjotgardsson''' (ca 838 - ca 917) et maktområde som strakte seg fra Troms ned til Nordmøre. Han hadde etablert seg på Ørlandet og kontrollerte der skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondhjemsfjorden. Da Harald Hårfagre hadde underlagt seg Trøndelag inngikk Håkon Grjotgardsson en avtale med Harald Hårfagre om hvordan de med felles styrker skulle ta kontrollen over vestlandshøvdingene. Det resulterte i en seier under slaget i Solskjel ca 875 slik at Harald ble konge både i Møre og Romsdal og over Sogn og Fjordane. Håkon Grjotgardsson fikk Trøndelag, Førdafylket og Sogn som len etter denne seieren. Harald Hårfagre giftet seg med Håkons datter Åsa. Tittelen «Ladejarl»  har trolig sammenheng med at Håkon kunne bruke Lade gård som Harald Hårfagre betraktet som kongsgård. Ved Lade på Øra lå tingstedet for Trøndelag som etter hvert ble tillagt «landets rette kraft og styrke» i betydningen at kun den som ble hyllet på Øreting kunne anses å være Norges rettmessige konge.
+For å belyse hvordan Trondhjem utviklet seg til en by som målpunkt for en postrute og ga grunnlag for inntrykk gitt av Thomas Malthus og Daniel Clarke etter sitt byopphold i 1799, vil samkult søke litt helt tilbake til vikingetiden med dagsaktuelle nøkkelord som ledelse og kommunikasjon. Ladejarler anses å stamme fra en Hålogalandætt som kunne kreve Norges trone ved siden av Hårfagreætten. Da Harald Hårfagre startet sin rikssamlingsprosess hadde høvdingen ''Håkon Grjotgardsson'' (ca 838 - ca 917) et maktområde som strakte seg fra Troms ned til Nordmøre. Han hadde etablert seg på Ørlandet og kontrollerte der skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondhjemsfjorden. Da Harald Hårfagre hadde underlagt seg Trøndelag inngikk Håkon Grjotgardsson en avtale med Harald Hårfagre om hvordan de med felles styrker skulle ta kontrollen over vestlandshøvdingene. Det resulterte i en seier under slaget i Solskjel ca 875 slik at Harald ble konge både i Møre og Romsdal og over Sogn og Fjordane. Håkon Grjotgardsson fikk Trøndelag, Førdafylket og Sogn som len etter denne seieren. Harald Hårfagre giftet seg med Håkons datter Åsa. Tittelen «Ladejarl»  har trolig sammenheng med at Håkon kunne bruke Lade gård som Harald Hårfagre betraktet som kongsgård. Ved Lade på Øra lå tingstedet for Trøndelag som etter hvert ble tillagt «landets rette kraft og styrke» i betydningen at kun den som ble hyllet på Øreting kunne anses å være Norges rettmessige konge.
-Da motstanden mot kong Eirik Blodøks i løpet av kort tid ble massiv var det '''Sigurd Håkonsson Ladejarl''' (ca. 890 død 962) som tok initiativ til å hente Harald Hårfagres yngste sønn Håkon fra oppfostring hos kong Adelstein i England. Sigurd fikk under denne kong Håkon en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver under utformingen av leidangsordningen og i meglingen  mellom kongen og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen. Dette bidro til at Håkon fikk tilnavnet "den gode". Men høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og brent inne. Denne ugjerningen førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig og startet et uvennskap mellom Hårfagreætta og ladejarlene.
+Da motstanden mot kong Eirik Blodøks i løpet av kort tid ble massiv var det ''Sigurd Håkonsson Ladejarl'' (ca. 890 død 962) som tok initiativ til å hente Harald Hårfagres yngste sønn Håkon fra oppfostring hos kong Adelstein i England. Sigurd fikk under denne kong Håkon en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver under utformingen av leidangsordningen og i meglingen  mellom kongen og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen. Dette bidro til at Håkon fikk tilnavnet "den gode". Men høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og brent inne. Denne ugjerningen førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig og startet et uvennskap mellom Hårfagreætta og ladejarlene.
-Gjennom sin allianse med danskekongen Harald Blåtann oppnådde  '''Håkon Sigurdsson Ladejarl''' (ca. år 935 død 995) å  bli Norges enehersker (konge)  i årene 970 – 995. Han døde i maktkamp mot Olav Trygvesson  (se opplysninger tidligere gitt under « Grisehusdrama i Melhus»).
+Gjennom sin allianse med danskekongen Harald Blåtann oppnådde  ''Håkon Sigurdsson Ladejarl'' (ca. år 935 død 995) å  bli Norges enehersker (konge)  i årene 970 – 995. Han døde i maktkamp mot Olav Trygvesson  (se opplysninger tidligere gitt under « Grisehusdrama i Melhus»).
-'''Eirik Håkonsson Ladejarl''' (født 957, død 1024)  ble tvunget til landflyktighet i Sverige etter at hans far ble drept i 995 på Rimol i Melhus. Han inngikk allianser med Olof Skötkonung av Sverige og Svein Tjugeskjegg av Danmark som lot Eirik bli gift med sin kongsdatter Gyda. Med Sverige som base gjorde Eirik flere hærtokt mot øst med hensikt å skaffe grunnlag til å bygge opp en hær som kunne brukes mot Olav Tryggvason. Og den muligheten inntraff et sted i nærheten av Øresund (Svolder ?) sommeren  år 1000, da Olav Tryggvason returnerte fra en tur i den baltiske region for å hente rikdommer som han mente tilhørte Tyra Haraldsdatter. Med hjelp av høvdingen for Jomsvikingene, Sigvalde jarl, ble Olav lurt i en felle. Eirik jarl klarte å erobre kongens skip «Ormen Lange» og med hjelp av bl.a bueskytteren Einar Tambarskjelve ble Olav Tryggvason tvunget til å kaste seg over bord og «forsvant med skjoldet over seg til vern mot piler». Etter dette slaget delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre Sturlasson  beskriver en deling i tre deler: Olof Skötkonung tok fire distrikter i Trøndelag foruten Møre, Romsdal og Ranrike som han overførte til sin svigersønn Svein jarl (bror til Eirik jarl) som skattekonge. Svein Tjugeskjegg tok kontroll over Viken som danskene lenge hadde påstått at de hadde hevd over. Resten av Norge ble styrt av Eirik jarl med Svein Tjugeskjegg der også som overkonge.
+''Eirik Håkonsson Ladejarl'' (født 957, død 1024)  ble tvunget til landflyktighet i Sverige etter at hans far ble drept i 995 på Rimol i Melhus. Han inngikk allianser med Olof Skötkonung av Sverige og Svein Tjugeskjegg av Danmark som lot Eirik bli gift med sin kongsdatter Gyda. Med Sverige som base gjorde Eirik flere hærtokt mot øst med hensikt å skaffe grunnlag til å bygge opp en hær som kunne brukes mot Olav Tryggvason. Og den muligheten inntraff et sted i nærheten av Øresund (Svolder ?) sommeren  år 1000, da Olav Tryggvason returnerte fra en tur i den baltiske region for å hente rikdommer som han mente tilhørte Tyra Haraldsdatter. Med hjelp av høvdingen for Jomsvikingene, Sigvalde jarl, ble Olav lurt i en felle. Eirik jarl klarte å erobre kongens skip «Ormen Lange» og med hjelp av bl.a bueskytteren Einar Tambarskjelve ble Olav Tryggvason tvunget til å kaste seg over bord og «forsvant med skjoldet over seg til vern mot piler». Etter dette slaget delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre Sturlasson  beskriver en deling i tre deler: Olof Skötkonung tok fire distrikter i Trøndelag foruten Møre, Romsdal og Ranrike som han overførte til sin svigersønn Svein jarl (bror til Eirik jarl) som skattekonge. Svein Tjugeskjegg tok kontroll over Viken som danskene lenge hadde påstått at de hadde hevd over. Resten av Norge ble styrt av Eirik jarl med Svein Tjugeskjegg der også som overkonge.
-'''Svein Håkonsson Ladejarl''' (død ca. 1016) var også sønn av Håkon Sigurdsson - således halvbror til Eirik Håkonsson som han delte regjeringen av Norge med fra år 1000 og til 1015. Sveins mor Tora var datter av høvdingen Skage Skoftesson. Hun fødte også en datter som ble gift med Einar Tambarskjelve.
+''Svein Håkonsson Ladejarl'' (død ca. 1016) var også sønn av Håkon Sigurdsson - således halvbror til Eirik Håkonsson som han delte regjeringen av Norge med fra år 1000 og til 1015. Sveins mor Tora var datter av høvdingen Skage Skoftesson. Hun fødte også en datter som ble gift med Einar Tambarskjelve.
-'''Håkon Eiriksson Ladejarl''' (ca. 998, død ca. 1029), var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og Svein Tjugeskjeggs datter Gyda.  I 1015 ble han riksstyrer sammen sin farbror Svein jarl.  Fra 1019 blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i Mercia (Worcestershire) i England. Der deltok han sannsynligvis i maktspill og kamper og som førte til at  Knud den store også kunne ta makten i Norge i 1028. Knut tvang da kong Olav Haraldson ut av landet og Håkon ble utnevnt til jarl over Norge. Håkon dro tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knud den stores søsterdatter Gunnhild -  men druknet på tilbakereisen til Norge. Det betød at mannslinjen i denne ladejarlætta døde ut og at hårfagreætta ble enerådende som norsk fyrsteslekt.
+''Håkon Eiriksson Ladejarl'' (ca. 998, død ca. 1029), var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og Svein Tjugeskjeggs datter Gyda.  I 1015 ble han riksstyrer sammen sin farbror Svein jarl.  Fra 1019 blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i Mercia (Worcestershire) i England. Der deltok han sannsynligvis i maktspill og kamper og som førte til at  Knud den store også kunne ta makten i Norge i 1028. Knut tvang da kong Olav Haraldson ut av landet og Håkon ble utnevnt til jarl over Norge. Håkon dro tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knud den stores søsterdatter Gunnhild -  men druknet på tilbakereisen til Norge. Det betød at mannslinjen i denne ladejarlætta døde ut og at hårfagreætta ble enerådende som norsk fyrsteslekt.
 ==== Leidang og treller ====