Postgangen Christiania-Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

   

Under oppholdet sitt i Norge samlet Breakspear mange nye inntrykk av den rolle kristendom og leidangen spilte i rikssamlingsprosessen i Norge og vesterhavet. Han ble også  kjent med at Erling Ormsson  (lendmann, formynder for Inge Krokrygg) og Ragnvald Orknøyjarl (Kale Kollson)  forberedte deltakelse i det andre korstoget som  Bernhard av Clairvaux  (grunnlegger av Cistercienserordenen og ordensreglene for Tempelridderne) tok initiativet til i 1146. Det som senere er mest kjent fra denne andre norske korstoginnsatsen med 15 skip er bordingen av et stort muslimsk skip ved Sardinia som medførte at Erling fikk et sår i nakken slik at han siden bar hodet skakt og fikk tilnavnet Skakke.  

Til tross for at paven mellom 1100 og 1150  engasjerte seg sterkt  mot kongers og keiseres tilsyn og styring av landskirkesystemer ledet Breakspears besøk i Norge til at pave Eugenius III  i 1153/1154  opphøyet bispedømmet Nidaros til erkebispesete.  «Hovedstad» var da et ukjent begrep knyttet til byer i Norge, men Trøndelag var på det tidspunkt  landets viktigste provins og det var internasjonalt kjent at i Nidaros lå landets helgenkonge.  Etter de opplysninger og råd som Breakspear kunne gi  besluttet paven at  erkebispesetet i Nidaros, i  tillegg til 4 bispestoler i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar, skulle styre 6 bispestoler på Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene og Suderøyene. Med et erkebispesete i byen Nidaros bidro paven  til at flere funksjoner kunne samles et sted for et  Norgesvelde underlagt en konge.