327
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 16:11
, 2. mar. 2013ingen redigeringsforklaring
m (Kuttet ut bildefil) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 203: | Linje 203: | ||
==== Fra leidang og korstog til første hovedstad for et Norgesvelde ==== | ==== Fra leidang og korstog til første hovedstad for et Norgesvelde ==== | ||
[[Fil:SigurdNorwegianCrusade1107-1111OldNorse copy.jpg|Sigurd Jorsalfars felttog til korsfarerriket Jerusalem og Miklagard 1108-1111|thumb]] | [[Fil:SigurdNorwegianCrusade1107-1111OldNorse copy.jpg|Sigurd Jorsalfars felttog til korsfarerriket Jerusalem og Miklagard 1108-1111|thumb]] | ||
Leidangen gav Magnus Barfot som Norges konge fra 1093 til 1103 muligheter til å føre en ekspansiv norsk utenrikspolitikk som bl.a. resulterte i at en del av de skotske øyene med norsk bosetning, Orknøyene, Hebridene og Man ble enten lagt inn under eller bundet tettere til Norgesveldet. Magnus Barfots siste viktige vesterhavsferd endte med at han falt i bakhold og ble drept av irske styrker under et strandhogg i Nord-Irland i august 1103. Sønnen Sigurd, bare 12-13 år gammel, var med på denne leidangsferden og fikk erfaringer til nytte da han 5 år senere i 1108 som første europeiske konge dro ut på korstog med en flåte på 60 skip. Denne spesielle ferden under ledelse av Sigurd kom i stand gjennom en spesiell og frivillig avtale med mange stormenn. Store norske leksikon gir dette korte sammendraget av hvordan ferden artet de første to årene og før de nådde målet: | Leidangen gav Magnus Barfot som Norges konge fra 1093 til 1103 muligheter til å føre en ekspansiv norsk utenrikspolitikk som bl.a. resulterte i at en del av de skotske øyene med norsk bosetning, Orknøyene, Hebridene og Man ble enten lagt inn under eller bundet tettere til Norgesveldet. Magnus Barfots siste viktige vesterhavsferd endte med at han falt i bakhold og ble drept av irske styrker under et strandhogg i Nord-Irland i august 1103. Sønnen Sigurd, bare 12-13 år gammel, var med på denne leidangsferden og fikk erfaringer til nytte da han 5 år senere i 1108 som første europeiske konge dro ut på korstog med en flåte på 60 skip. Denne spesielle ferden under ledelse av Sigurd kom i stand gjennom en spesiell og frivillig avtale med mange stormenn. Store norske leksikon gir dette korte sammendraget av hvordan ferden artet seg de første to årene og før de nådde målet: | ||
:Den første vinteren ute oppholdt nordmennene seg i England. Derfra gikk ferden til det kristne Galicia (Nord-Spania) og videre langs den mauriskkontrollerte vestkysten av Den iberiske halvøy, gjennom Gibraltarstredet (sagaenes Norvasund) og inn i Middelhavet. | :Den første vinteren ute oppholdt nordmennene seg i England. Derfra gikk ferden til det kristne Galicia (Nord-Spania) og videre langs den mauriskkontrollerte vestkysten av Den iberiske halvøy, gjennom Gibraltarstredet (sagaenes Norvasund) og inn i Middelhavet. | ||
| Linje 211: | Linje 211: | ||
Under det som kalles første korstog var det flere felttog som samlet seg under riddere og gikk mot den hellige by Jerusalem. Sigurd med sitt følge ankom byen nesten 11 år etter at de første felttogene i 1099 hadde massakrert både den muslimske og jødiske befolkning. Men i 1110 var mange av kystbyene som korsfarerriket ønsket tilgang til fremdeles under muslimsk kontroll og kong Balduin var derfor glad over den støtte han kunne få av Sigurds flåte til å erobre Sidon, som på den tid var en syrisk kystby (i dag underlagt Libanon). Fulcher av Chartres, som var feltprest/fehirde for kong Baldwin I, bekrefter i en av sine 3 bøker hvordan Sigurd Jorsalfar som første europeiske konge med en flåte på 60 skip og 5000 mann i 1110 nådde målet for sin korstogferd og til slutt hjalp Baldwin med å vinne kontrollen over den festningssterke kystbyen Saida (Sidon). | Under det som kalles første korstog var det flere felttog som samlet seg under riddere og gikk mot den hellige by Jerusalem. Sigurd med sitt følge ankom byen nesten 11 år etter at de første felttogene i 1099 hadde massakrert både den muslimske og jødiske befolkning. Men i 1110 var mange av kystbyene som korsfarerriket ønsket tilgang til fremdeles under muslimsk kontroll og kong Balduin var derfor glad over den støtte han kunne få av Sigurds flåte til å erobre Sidon, som på den tid var en syrisk kystby (i dag underlagt Libanon). Fulcher av Chartres, som var feltprest/fehirde for kong Baldwin I, bekrefter i en av sine 3 bøker hvordan Sigurd Jorsalfar som første europeiske konge med en flåte på 60 skip og 5000 mann i 1110 nådde målet for sin korstogferd og til slutt hjalp Baldwin med å vinne kontrollen over den festningssterke kystbyen Saida (Sidon). | ||
[[Fil:Eksempel.jpg|bildetekst|thumb]] | |||
[[Fil:Miklagard1422.jpg|Kart fra 1422 som viser hvordan Miklagard så ut før osmaner inntok byen i 1453|thumb]] | [[Fil:Miklagard1422.jpg|Kart fra 1422 som viser hvordan Miklagard så ut før osmaner inntok byen i 1453|thumb]] | ||
[[Fil:1024px-Hagia-sofia-viking.jpg|1000 år gammelt kulturminne inne i Haga Sofia om norsk bistand under konfliktsituajoner i midtøsten.|thumb]] | [[Fil:1024px-Hagia-sofia-viking.jpg|1000 år gammelt kulturminne inne i Haga Sofia om norsk bistand under konfliktsituajoner i midtøsten.|thumb]] | ||