327
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. mar. 2013 kl. 09:09
, 17. mar. 2013Nidaros erkebispesete med underliggende bispester
m (Nidaros erkebispesete med underliggende bispester) |
|||
| Linje 219: | Linje 219: | ||
I 1152 sendte pave Eugenius III sin engelske kardinal Niclas Breakspear til Skandinavia for å hjelpe til med den administrative kirkestyringen og opprettelse av katedralskoler. Hans besøk hadde bl.a. bakgrunn i investiturstriden som paven hadde med den tyske keiser om retten til innsetting av biskoper i embeter. Selv om et nytt erkebispedømme i 1105 var opprettet i Lund (på den tid underlagt Danmark) var nordiske konger fortsatt irritert over tyske forsøk på innblandig i deres virksomhet. Bøkene til Fulcher av Chartres hadde nok også vekket interesse hos paven og Breakspear om hvordan norske konger hadde tilgang til et transportapparat av den type og størrelse som Sigurd brukte for at Balduin fikk kontrollen over kystbyen Sidon. | I 1152 sendte pave Eugenius III sin engelske kardinal Niclas Breakspear til Skandinavia for å hjelpe til med den administrative kirkestyringen og opprettelse av katedralskoler. Hans besøk hadde bl.a. bakgrunn i investiturstriden som paven hadde med den tyske keiser om retten til innsetting av biskoper i embeter. Selv om et nytt erkebispedømme i 1105 var opprettet i Lund (på den tid underlagt Danmark) var nordiske konger fortsatt irritert over tyske forsøk på innblandig i deres virksomhet. Bøkene til Fulcher av Chartres hadde nok også vekket interesse hos paven og Breakspear om hvordan norske konger hadde tilgang til et transportapparat av den type og størrelse som Sigurd brukte for at Balduin fikk kontrollen over kystbyen Sidon. | ||
Under oppholdet sitt i Norge samlet Breakspear mange nye inntrykk av den rolle kristendom og leidangen spilte i rikssamlingsprosessen i Norge og vesterhavet. Han ble også kjent med at Erling Ormsson (lendmann, formynder for Inge Krokrygg) og Ragnvald Orknøyjarl (Kale Kollson) forberedte deltakelse i det andre korstoget som Bernhard av Clairvaux (grunnlegger av Cistercienserordenen og ordensreglene for Tempelridderne) tok initiativet til i 1146. Det som senere er mest kjent fra denne andre norske korstoginnsatsen med 15 skip er bordingen av et stort muslimsk skip ved Sardinia som medførte at Erling fikk et sår i nakken slik at han siden bar hodet skakt og fikk tilnavnet Skakke. | Under oppholdet sitt i Norge samlet Breakspear mange nye inntrykk av den rolle kristendom og leidangen spilte i rikssamlingsprosessen i Norge og vesterhavet. Han ble også kjent med at Erling Ormsson (lendmann, formynder for Inge Krokrygg) og Ragnvald Orknøyjarl (Kale Kollson) forberedte deltakelse i det andre korstoget som Bernhard av Clairvaux (grunnlegger av Cistercienserordenen og ordensreglene for Tempelridderne) tok initiativet til i 1146. Det som senere er mest kjent fra denne andre norske korstoginnsatsen med 15 skip er bordingen av et stort muslimsk skip ved Sardinia som medførte at Erling fikk et sår i nakken slik at han siden bar hodet skakt og fikk tilnavnet Skakke.[[Fil:ErkebispeseteNidarosX.jpg|Norgesveldet med Nidaros erkebispesete og underliggende bispsseter|thumb]] | ||
Til tross for at paven mellom 1100 og 1150 engasjerte seg sterkt mot kongers og keiseres tilsyn og styring av landskirkesystemer ledet Breakspears besøk i Norge til at pave Eugenius III i 1153/1154 opphøyet bispedømmet Nidaros til erkebispesete. «Hovedstad» var da et ukjent begrep knyttet til byer i Norge, men Trøndelag var på det tidspunkt landets viktigste provins og det var internasjonalt kjent at i Nidaros lå landets helgenkonge. Etter de opplysninger og råd som Breakspear kunne gi besluttet paven at erkebispesetet i Nidaros, i tillegg til 4 bispestoler i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar, skulle styre 6 bispestoler på Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene og Suderøyene. Med et erkebispesete i byen Nidaros bidro paven til at flere funksjoner kunne samles et sted for et Norgesvelde underlagt en konge. | Til tross for at paven mellom 1100 og 1150 engasjerte seg sterkt mot kongers og keiseres tilsyn og styring av landskirkesystemer ledet Breakspears besøk i Norge til at pave Eugenius III i 1153/1154 opphøyet bispedømmet Nidaros til erkebispesete. «Hovedstad» var da et ukjent begrep knyttet til byer i Norge, men Trøndelag var på det tidspunkt landets viktigste provins og det var internasjonalt kjent at i Nidaros lå landets helgenkonge. Etter de opplysninger og råd som Breakspear kunne gi besluttet paven at erkebispesetet i Nidaros, i tillegg til 4 bispestoler i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar, skulle styre 6 bispestoler på Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene og Suderøyene. Med et erkebispesete i byen Nidaros bidro paven til at flere funksjoner kunne samles et sted for et Norgesvelde underlagt en konge. | ||