Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Postranet i Mosseskogen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Postranet i Mosseskogen]]''' var en forbrytelse som fant sted ved [[Kambo]] natt til [[1. desember]] [[1815]]. Ranet gav et stort utbytte, og førte til en langvarig jakt på gjerningsmannen som | <onlyinclude>{{thumb|Kambo Retterstedet.JPG|Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet – og her møtte raneren sitt endelikt et par år senere.|Chris Nyborg (2008)}}'''[[Postranet i Mosseskogen]]''' var en forbrytelse som fant sted ved [[Kambo]] natt til [[1. desember]] [[1815]]. Ranet gav et stort utbytte, og førte til en langvarig jakt på gjerningsmannen som til slutt ble tatt og [[dødsstraff|dømt til døden]]. Hendelsen er omtalt i lokalhistoriske skrifter både i [[Vestby kommune|Vestby]] og [[Moss]] kommuner, idet postsleden la ut fra en gård i Vestby prestegjeld mens forbrytelsen fant sted i Moss prestegjeld.</onlyinclude> | ||
==Ranet== | ==Ranet== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Mange hadde sett raneren, både før og etter ranet, men man klarte ikke å finne mannen. Flere fikk kastet mistanke mot seg, og da ranet lenge forble uoppklart led de under dette. Møllerens svigersønn, som Halvor Olsen hadde nevnt, ble avhørt men hadde godt alibi. | Mange hadde sett raneren, både før og etter ranet, men man klarte ikke å finne mannen. Flere fikk kastet mistanke mot seg, og da ranet lenge forble uoppklart led de under dette. Møllerens svigersønn, som Halvor Olsen hadde nevnt, ble avhørt men hadde godt alibi. | ||
Etter et års tid var det et nytt postran ikke langt unna, på Jonsten i [[Råde]]. Også denne gang hadde raneren, | Etter et års tid var det et nytt postran ikke langt unna, på Jonsten i [[Råde]]. Også denne gang hadde raneren, som nå slo ned en ung gutt, blitt observert i Mosseskogen ved Såner. Han hadde muligens tenkt seg å slå til der igjen, men klok av skade ble posten der kjørt av to mann, hvorav den ene hadde en trukket [[sabel]]. En mann kledd som raneren dukket opp foran vognen, men kjøreren pisket hestene videre. Mannen løp sydover, og ble sett av flere. Alt tyder på at det var denne mannen som ranet postsleden i Råde samme natt. Vekter Johansen hadde igjen sett ham, uten å kjenne ham igjen før han hørte om det nye ranet og la to og to sammen. Raneren ble også sett av underoffiser Johnsen på [[Karlshus]] mens han løp i retning mot [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]]. Mannen hadde stoppet fordi han kjente underoffiseren, og fortalte at han hadde kjøpt poteter i Råde og var på vei hjemover. | ||
Denne historien stemte dårlig; mannen var dyvåt av svette og løp, en oppførsel som stemte dårlig med at han skulle ha vært i ærlig ærende. Underoffiseren kunne fortelle at han het [[Brede Nord]]. Nord var [[høker]] i Fredrikstad, og hadde tidligere vært dømt for tyveri. | Denne historien stemte dårlig; mannen var dyvåt av svette og løp, en oppførsel som stemte dårlig med at han skulle ha vært i ærlig ærende. Underoffiseren kunne fortelle at han het [[Brede Nord]]. Nord var [[høker]] i Fredrikstad, og hadde tidligere vært dømt for tyveri. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Den 32 år gamle Brede Nord ble dømt til døden i alle rettinstanser. Fordi man mente at forbrytelsene var svært alvorlige ble han dømt til [[radbrekking|legging på steile og hjul]], en særdeles smertefull henrettelsesmetode. Steile og hjul, eller radbrekking, hadde ikke blitt brukt som henrettelsesmetode siden tidlig på 1700-tallet, men i enkelte tilfeller ble den i stedet brukt som en tilleggsstraff utført etter halshoggingen for å statuere et eksempel. [[7. august]] [[1817]] avslo kong [[Karl II]] benådingssøknaden. | Den 32 år gamle Brede Nord ble dømt til døden i alle rettinstanser. Fordi man mente at forbrytelsene var svært alvorlige ble han dømt til [[radbrekking|legging på steile og hjul]], en særdeles smertefull henrettelsesmetode. Steile og hjul, eller radbrekking, hadde ikke blitt brukt som henrettelsesmetode siden tidlig på 1700-tallet, men i enkelte tilfeller ble den i stedet brukt som en tilleggsstraff utført etter halshoggingen for å statuere et eksempel. [[7. august]] [[1817]] avslo kong [[Karl II]] benådingssøknaden. | ||
Henrettelsen ble utført ved i Mosseskogen, på stedet hvor det første ranet fant sted. Den [[28. august]] 1817 ble Nord henrettet av skarpretter [[Anton Lædel]]. Etter halshoggingen ble kroppen i henhold til dommen lagt på steile og hjul, og hodet ble satt på stake. Stedet hvor det skjedde er på lokale kart fremdeles merket som | Henrettelsen ble utført ved i Mosseskogen, på stedet hvor det første ranet fant sted. Den [[28. august]] 1817 ble Nord henrettet av skarpretter [[August Anton Lædel (1757–1837)|Anton Lædel]]. Etter halshoggingen ble kroppen i henhold til dommen lagt på steile og hjul, og hodet ble satt på stake. Stedet hvor det skjedde er på lokale kart fremdeles merket som «[[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]]». | ||
==Lokalt minne== | ==Lokalt minne== | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Vestby kommune]] | [[Kategori:Vestby kommune]] | ||
[[Kategori:Moss kommune]] | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kambo]] | ||
[[Kategori:Kriminalhistorie]] | |||
[[Kategori:Postvesen]] | [[Kategori:Postvesen]] | ||
[[Kategori:1815]] | [[Kategori:1815]] | ||
{{bm}} | |||