Predikat: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Predikat]]''' (intetkjønn; av [[latin]] [[Substantiv|s.]] [[Nøytrum|n.]] ''praedicatum'', avledet av [[Verb|v.]] ''praedicare'' predikere, forutsi, bekjentgjøre), tidligere stavet ''prædikat'', er et navnetillegg som opptrer i form av preposisjoner som enten innleder et slektsnavn, for eksempel [[Else de Hansen|<u>de</u> Hansen]] og [[Løvenhielm|<u>von</u> Løvenhielm]], eller binder to slektsnavn sammen, for eksempel [[Munthe af Morgenstierne|Munthe <u>af</u> Morgenstierne]], [[Cederfeld de Simonsen|Cederfeld <u>de</u> Simonsen]] og [[Graff av Øhr|Graff <u>av</u> Øhr]]. Predikatene ''af'', ''de'' og ''von'' er historisk vanlige i [[Norge]]. I tillegg finnes blant andre ''à'' og ''van''. I noen slektsnavn kombineres predikat med determinativer, for eksempel [[Lippe (slekt)|von <u>der</u> Lippe]] og [[Santos|d<u>os</u> Santos]]. Det er heller uvanlig at predikat også opptrer som prefiks, for eksempel [[Desmercières|<u>Des</u>mercières]].

Sammenliknet med andre land, har predikater begrenset utbredelse i Norge. Predikater er likevel en synlig del av norsk navnekultur og -historie i alle fall siden [[1200-tallet]], og lenge inngikk predikater i statens offisielle politikk på området. Særlig på [[1700-tallet]] ble mange [[slekt]]er tildelt predikater som ''de'' og ''von'', vanligvis i forbindelse med nyadling, men tildeling kjennes i alle fall fra [[1600-tallet]] til [[1900-tallet]]. Mens predikater vanligvis forbindes med Norges [[Leksikon:Adel|adel]], da med betegnelsen ''adelspredikat'', finnes de også i andre [[Stand|stender]].

I mange områders regional- og lokalhistorie finnes personer og familier som har benyttet predikat. For eksempel i [[Sogndal kommune|Sogndal]] er slekten [[Knagenhjelm]] (tidligere ''de Knagenhielm'') knapt til å unngå. Av [[Østlandet|østlendinger]] har man blant andre bondesønn og offiser [[Peder von Todderud]], og beveger man seg oppover til [[Trøndelag]] og [[Nordland]], så finnes slekter som [[Ahnen|von Ahnen]], [[Hadeln|von Hadeln]] og [[Westen|von Westen]]. Videre finnes organisasjoner med predikat i navnet, blant andre trelastbedriften [[van Severen]], advokatfirmaet Arntzen de Besche og stiftelsen Baronesse Caspara von Racknitz legat. Predikater eksisterer også i stedsnavn, herunder i [[Oslo]]s [[Gater og veier i Oslo kommune|gate- og veinavn]]. Dette gjelder ikke minst på en gang [[Nederland|hollenderstyrte]] [[Svalbard]], hvor man blant annet finner [[van Muydenbukta]], [[van Mijenfjorden]] og [[van Keulenfjorden]].

Det finnes predikater som er ankommet gjennom [[Migrasjon|innvandring]] og predikater som har hjemlig opprinnelse, det vil si at de ble tatt i bruk i Norge. I begge tilfeller er predikater som idé kulturimport fra kontinentale Europa, som også norsk [[Middelalderen|middelalders]] [[Leksikon:Tittel|titler]] og [[heraldikk]] hentet inspirasjon fra.

Mens kontinentale predikater ikke ble faste, nedarvede deler av norske adelsslekters navn, ble de brukt på individnivå i forbindelse med bosted. I ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' finnes således blant andre ridder ''Olauus de Foss'' (Olav av Foss) i et brev av [[1298]].<ref name="DN 4-25"/> Videre ble [[Alv Erlingsson den yngre]] i [[1286]] omtalt som ''Oliuerus de Monte Spine, comes de Saresburg'' (Alv av Tornberg, i dag Tanberg, greve (eg. [[jarl]]) av [[Sarpsborg]]).<ref name="DN 19-318"/><ref name="DN 19-322"/><ref name="DN 19-323"/> Dette skjedde blant annet i et brev fra kong [[Eirik Magnusson]] samt i to utenlandske.

Også i kirkelig sammenheng finnes bruk av predikater. Den [[Katolsk kirkehistorie|daværende katolske kirke i Norge]] var del av en klerikal kultur som med [[Roma]] som sentrum hadde utbredelse i Vest- og Midteuropa. Følgelig må man anta at særlig de øvre lagene av kirken, blant andre erkebiskop, [[Leksikon:Biskop|biskoper]] og [[kannik]]er, blant annet språklig var under påvirkning av denne. I ''Diplomatarium Norvegicum'' finnes et brev av [[1310]] som forfattet på [[latin]] plasserer predikat i flere personers navn, nemlig hos ''Ragna Martini de Jastadum'' (Ragna Martinsdotter av Jåstad), ''Gunnaro de Lysa'' (Gunnar av [[Lyse kloster|Lyse]]) og ''Thorulphi de Eidzu'' (Torulv av Eidsa, i dag Idse).<ref name="DN 1-126"/> Videre gjengir brevet på datidens norsk en ed som adelskvinnen Ragna angivelig avla. Måten som eden ordlegges på («Ek Ragna af Jastaðum iattar guði oc hæilagre kirkiu [...]», det vil si «Jeg, Ragna av Jåstad, bekrefter overfor Gud og Den hellige kirke [...]»), antyder at hun selv omtalte seg med predikat eller at hun gjentok en tekst hvor kirken omtaler henne slik.

Samtidig gjorde hollandsk sjøfart og handel at de på [[1600-tallet]] fikk betydelig tilstedeværelse på [[Svalbard]]. Således finnes i dag en rekke hollandske stedsnavn på denne øygruppen, både med predikat (for eksempel [[van Muydenbukta]]) og uten (for eksempel [[Jan Mayen]] etter [[Jan Jacobs May van Schellinkhout]]).<ref name="Løyland 70"/>

Videre har flere små og store hendelser utenfor Norges grenser, medvirket til innvandring. For eksempel gjorde [[Frankrike]]s interne konflikt mellom [[Den katolske kirke|katolikker]] og reformister (hugenotter), herunder Nantes-ediktets opphevelse i 1685, at [[fransk]]språklige og herunder vallonske slekter forflyttet seg til [[Danmark]] og Norge. En slik [[hugenott]]slekt var [[Créqui dit la Roche|de Créqui dit la Roche]].

* Man fikk beholde sitt borgerlige navn og mottok kun predikat, som i tilfellet Oluf Borch Schouboe, adlet som [[Oluf Borch de Schouboe]].<ref name="DBL Schouboe"/>

* Man fikk nytt adelsnavn og mottok predikat, som i tilfellet Hans Hagerup, adlet som [[Hans Hagerup de Gyldenpalm]].<ref name="NBL Gyldenpalm"/>

På og etter 1900-tallet har et fåtall personer og familier gjenopptatt sin bruk av predikat.<ref>Bemerkning: Dette skriver H. Cappelen på Wikipedia. [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Von&diff=903213&oldid=903099 Lenke]</ref>{{Trenger referanse}} Videre har helt nye personer og familier valgt å adoptere predikat, for eksempel slekten Graff, som siden [[1909]] heter [[Graff av Øhr]].{{Trenger referanse}}

Innvandring på 1800-tallet og på 1900-tallet, blant annet fra [[Sverige]], fra [[Nederland]] og fra [[Polen]], har bidratt til økt bruk av predikater i [[Norge]]. Blant andre innvandret den svenske slekten [[Geijerstam|af Geijerstam]], nederlandske [[Hugo van der Vlugt]] (1910&ndash;1943) og polske [[Ludwik Szacinski De Ravicz|Ludwik]] (1844&ndash;1894) og [[Kasimir Szacinski de Ravics|Kasimir Szacinski de Ravicz]] (1852&ndash;1887). Det samme gjelder innvandring fra [[Spansk|spansk-]] og [[portugisisk]]talende land. I dette tilfellet sees også for Norges del forholdsvis ukjente varianter, nemlig predikater som kombinerer preposisjon og determinativer, for eksempel spanske ''del'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''el'' (determinativ for definitt [[singularis]] [[maskulinum]]), og portugisiske ''dos'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''os'' (determinativ for definitt [[pluralis]] maskulinum).

Gjennom tidene har personer og familier benyttet predikat uten å begjære offentlig anerkjennelse. Dette gjelder både virkelige navn, for eksempel [[Ørnulf Salicath|Ørnulf af Fjordene Salicath]],<ref name="NBL Salicath"/> og dekknavn, herunder psevdonymer, for eksempel [[Hank von Helvete]]. Tilsvarende finnes folk som ikke har benyttet sitt offentlig anerkjente predikat, for eksempel [[Michael Tetzschner]] og flere medlemmer av slekten [[Munthe af Morgenstierne]].

Predikat har også funnes i slektsnavn som består av to ledd, for eksempel [[Biermann von Ehrenschild]], [[Bosc de la Calmette]], [[Briand de Crèvecœur]], [[Cederfeld de Simonsen]], [[Fabritius de Tengnagel]], [[Normand de Bretteville]], [[Sage de Fontenay]], [[Schaffalitzky de Muckadell]], [[Struensee von Carlsbach]], [[Trap de Thygeson|Trap de Thygeson]] og [[Uytendale de Bretton]]. Noen toleddede slektsnavn har sågar to predikater, blant andre [[Munthe af Morgenstierne|von Munthe af Morgenstierne]] og [[Serène d'Acqueria|de Serène d'Acqueria]].

Predikat har funnes i slektsnavn som opprinnelig var [[patronym]]ika (navn som slutter på -sen, -son og videre), for eksempel [[Benzon|von Benzon]], [[Cederfeld de Simonsen]], [[Else de Hansen|de Hansen]], [[Falsen|de Falsen]], [[Jessen|von Jessen]], [[Mangelsen|von Mangelsen]], [[Paulsen|von Paulsen]] og [[Thygeson|de Thygeson]].

I flere av sine komedier, gav Ludvig Holberg både predikatbruk og -brukere til dels ufordelaktig fremstilling. Av Holbergs såkalte von-karakterer, er ''Herman von Bremen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ulysses von Ithacia'' fremtredende. Holbergs harselas kunne gjenspeile deler av samtidens syn på den stadig økende bruken av predikater, men den kan også sees i sammenheng med Holbergs antiaristokratiske ideal; han var &ndash; i ånden etter 1660 &ndash; tilhenger av kongelig enevelde med støtte fra borgere. Etter Holberg-viter Jens Bjerring-Hansen ved Universitetet i København, var det på «mode i borgerskabet på Holbergs tid» å tillegge seg tysk ''von'' for å fremstå som finere og oppnå større aktelse. Skikken forklares som «fine fornemmelser og pyntesyge hos en borgerstand, som stræbte efter at vinde indpas i en finere verden».{{Trenger referanse}}

Sigurd Lybecks tegneseriefigur [[Jens von Bustenskjold]] og marionetten [[Titten Tei André von Drei]], laget av Karel Hlavaty og ført av Birgit Strøm,{{Trenger referanse}} er eksempler på predikatbruk i 1900-tallets populærkultur.

Predikater kan (i likhet med bindestrek) benyttes til å forene to slektsnavn når man ønsker at disse skal betraktes og behandles som likeverdige. Eksempler er [[von Munthe af Morgenstierne]] og [[Cederfeld de Simonsen]]. Likeledes kan predikater (også her i likhet med bindestrek) benyttes til å differensiere slektsnavn som bæres av flere slekter eller av flere slektsgrener. Et eksempel er [[Graff av Øhr]], som opprinnelig het Graff og som i 1909 tilføyet ''av Øhr'' (bokstavelig talt ''Graff som kommer fra Ør'', gård i [[Østfold]]) for slik å utskille seg fra en rekke andre Graff-slekter.

| Person || [[Jens à Møinichen]], [[Jens à Møinichen de Fine]]

| Person || [[Sunniva af Geijerstam Hagenlund]], [[Ørnulf Salicath|Ørnulf af Fjordene Salicath]]

Dette predikatet uttales vanligvis /av/.

| Person || [[Freddy dos Santos]], [[Johan Caspar de Cicignon]], [[Julie de Holmberg Krohn]], [[Oluf Borch de Schouboe]]

| Organisasjon || [[Arntzen de Besche]]

| Organisasjon || [[van Severen]]

| Familie || [[Cappelen|von Cappelen]], [[Lippe|von der Lippe]], [[Løvenhielm|von Løvenhielm]], [[von Munthe af Morgenstierne]]  

| Person || [[Wilhelm von Hanno]], [[Johan von Mangelsen]], [[Cecilie Christine von Schøller]]

| Organisasjon || [[Baronesse Caspara von Racknitz legat]]

=== Diverse ===

Noen navn av tysk og fransk opprinnelse, rommer ordene ''genannt'' ([[tysk]]; forkortes ''gen.'') og ''dit'' ([[fransk]]), som i likhet med ''dictus'' ([[latin]]) lar seg oversette til ''kalt''. På tysk kalles dette ''Vulgoname'', det vil si «navn som man kalles». Et norsk innvandrerslektsnavn av dette slaget var [[Créqui dit la Roche|de Créqui dit la Roche]], hvor ''Créqui'' viser til stedet Créquy i nordlige [[Frankrike]], mens ''la Roche'' er tilnavn, det vil si «av Créqui kalt la Roche».

* Bjønnes, Anders (red.) et al.: ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'' 2010, Oslo. Slektshistorisk Forlag. ISBN 978-82-998428-0-8

* Fuglestad, Finn: ''Fra Svartedauden til Wienerkongressen'' 2004, Oslo. Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 978-82-02-23857-5

* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge'' : ''1550&ndash;1750''  2012, Oslo. Spartacus Forlag. ISBN 978-82-430-0685-0

* Stedje, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' 2007. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 978-3-7705-4506-3

[[Kategori:Navn]]