7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Sammenliknet med andre land, har predikater begrenset utbredelse i Norge. Predikater er likevel en synlig del av norsk navnekultur og -historie i alle fall siden [[1200-tallet]], og lenge inngikk predikater i statens offisielle politikk på området. Særlig på [[1700-tallet]] ble mange [[slekt]]er tildelt predikater som ''de'' og ''von'', vanligvis i forbindelse med nyadling, men tildeling kjennes i alle fall fra [[1600-tallet]] til [[1900-tallet]]. Mens nordmenn ofte forbinder predikater med [[Leksikon:Adel|adel]], da med betegnelsen ''adelspredikat'', finnes de også i andre [[Stand|stender]] og samfunnsgrupper. | Sammenliknet med andre land, har predikater begrenset utbredelse i Norge. Predikater er likevel en synlig del av norsk navnekultur og -historie i alle fall siden [[1200-tallet]], og lenge inngikk predikater i statens offisielle politikk på området. Særlig på [[1700-tallet]] ble mange [[slekt]]er tildelt predikater som ''de'' og ''von'', vanligvis i forbindelse med nyadling, men tildeling kjennes i alle fall fra [[1600-tallet]] til [[1900-tallet]]. Mens nordmenn ofte forbinder predikater med [[Leksikon:Adel|adel]], da med betegnelsen ''adelspredikat'', finnes de også i andre [[Stand|stender]] og samfunnsgrupper. | ||
I mange områders lokalhistorie finnes personer og familier som har benyttet predikat. For eksempel i [[Sogndal kommune|Sogndal]] er slekten [[Knagenhjelm]] (tidligere ''de Knagenhielm'') knapt til å unngå. Av [[Østlandet|østlendinger]] har man blant andre bondesønn og offiser [[Peder von Todderud]], og beveger man seg oppover til [[Trøndelag]] og [[Nordland]], så finnes slekter som [[Ahnen|von Ahnen]], [[Hadeln|von Hadeln]] og [[Westen|von Westen]]. Videre finnes organisasjoner med predikat i navnet, blant andre trelastbedriften [[van Severen & Co | I mange områders lokalhistorie finnes personer og familier som har benyttet predikat. For eksempel i [[Sogndal kommune|Sogndal]] er slekten [[Knagenhjelm]] (tidligere ''de Knagenhielm'') knapt til å unngå. Av [[Østlandet|østlendinger]] har man blant andre bondesønn og offiser [[Peder von Todderud]], og beveger man seg oppover til [[Trøndelag]] og [[Nordland]], så finnes slekter som [[Ahnen|von Ahnen]], [[Hadeln|von Hadeln]] og [[Westen|von Westen]]. Videre finnes organisasjoner med predikat i navnet, blant andre trelastbedriften [[van Severen & Co.|van Severen]], advokatfirmaet Arntzen de Besche og stiftelsen Baronesse Caspara von Racknitz legat. Predikater eksisterer også i stedsnavn, herunder i [[Oslo]]s [[Gater og veier i Oslo kommune|gate- og veinavn]]. Dette gjelder ikke minst på en gang [[Nederland|hollenderstyrte]] [[Svalbard]], hvor man blant annet finner [[van Muydenbukta]], [[van Mijenfjorden]] og [[van Keulenfjorden]]. | ||
Det finnes predikater som er ankommet gjennom [[Migrasjon|innvandring]] og predikater som har hjemlig opprinnelse, det vil si at de ble | Det finnes predikater som er ankommet gjennom [[Migrasjon|innvandring]] og predikater som har hjemlig opprinnelse, det vil si at de ble antatt i Norge. I begge tilfeller er predikater som idé kulturimport fra kontinentale Europa, som også norsk [[Middelalderen|middelalders]] [[Leksikon:Tittel|titler]] og [[heraldikk]] hentet inspirasjon fra. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
På og etter 1900-tallet har et fåtall personer og familier, for eksempel [[Hirsch|von Hirsch]], gjenopptatt sin bruk av predikat.<ref>Cappelen (1969), p. 123.</ref> Videre har helt nye personer og familier valgt å adoptere predikat, for eksempel slekten Graff, som siden [[1909]] heter [[Graff av Øhr]].{{Trenger referanse}} | På og etter 1900-tallet har et fåtall personer og familier, for eksempel [[Hirsch|von Hirsch]], gjenopptatt sin bruk av predikat.<ref>Cappelen (1969), p. 123.</ref> Videre har helt nye personer og familier valgt å adoptere predikat, for eksempel slekten Graff, som siden [[1909]] heter [[Graff av Øhr]].{{Trenger referanse}} | ||
Innvandring på 1800-tallet og på 1900-tallet, fra land som [[Sverige]], [[Nederland]] og [[Polen]], har bidratt til økt bruk av predikater i [[Norge]]. Blant andre innvandret den svenske slekten [[Geijerstam|af Geijerstam]], nederlandske [[Hugo van der Vlugt]] (1910–1943) og polske [[Ludwik Szacinski De Ravicz|Ludwik]] (1844–1894) og [[Kasimir Szacinski de Ravics|Kasimir Szacinski de Ravicz]] (1852–1887). Det samme gjelder innvandring fra [[Spansk|spansk-]] og [[portugisisk]] | Innvandring på 1800-tallet og på 1900-tallet, fra land som [[Sverige]], [[Nederland]] og [[Polen]], har bidratt til økt bruk av predikater i [[Norge]]. Blant andre innvandret den svenske slekten [[Geijerstam|af Geijerstam]], nederlandske [[Hugo van der Vlugt]] (1910–1943) og polske [[Ludwik Szacinski De Ravicz|Ludwik]] (1844–1894) og [[Kasimir Szacinski de Ravics|Kasimir Szacinski de Ravicz]] (1852–1887). Det samme gjelder innvandring fra [[Spansk|spansk-]] og [[portugisisk]]språklige land. I dette tilfellet sees også for Norges del forholdsvis ukjente varianter, nemlig predikater som kombinerer preposisjon og determinativer, for eksempel spanske ''del'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''el'' (determinativ for definitt [[singularis]] [[maskulinum]]), og portugisiske ''dos'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''os'' (determinativ for definitt [[pluralis]] maskulinum). | ||
Gjennom tidene har personer og familier benyttet predikat uten å begjære offentlig anerkjennelse. Dette gjelder både virkelige navn, for eksempel [[Ørnulf Salicath|Ørnulf af Fjordene Salicath]],<ref name="NBL Salicath"/> og dekknavn, herunder psevdonymer, for eksempel [[Hank von Helvete]]. Tilsvarende finnes folk som ikke har benyttet sitt offentlig anerkjente predikat, for eksempel [[Michael Tetzschner]] | Gjennom tidene har personer og familier benyttet predikat uten å begjære offentlig anerkjennelse. Dette gjelder både virkelige navn, for eksempel [[Ørnulf Salicath|Ørnulf af Fjordene Salicath]],<ref name="NBL Salicath"/> og dekknavn, herunder psevdonymer, for eksempel [[Hank von Helvete]]. Tilsvarende finnes folk som ikke har benyttet sitt offentlig anerkjente predikat, for eksempel [[Michael Tetzschner]] samt flere medlemmer av slekten [[Munthe af Morgenstierne]]. | ||
=== Toleddede slektsnavn med predikat === | === Toleddede slektsnavn med predikat === | ||
Et stort flertall av slektsnavn som har predikat, har bestått av ett ledd, for eksempel [[Geijerstam|af Geijerstam]], [[Engelke Godefroid de Løwenstierne|de Løwenstierne]] og [[Storm|von Storm]]. | Et stort flertall av slektsnavn som har predikat, har bestått av ett ledd, for eksempel [[Geijerstam|af Geijerstam]], [[Engelke Godefroid de Løwenstierne|de Løwenstierne]] og [[Storm|von Storm]]. | ||
Predikat har også funnes i slektsnavn som består av to ledd, for eksempel [[Biermann von Ehrenschild]], [[Bosc de la Calmette]], [[Briand de Crèvecœur]], [[Cederfeld de Simonsen]], [[Fabritius de Tengnagel]], [[Normand de Bretteville]], [[Sage de Fontenay]], [[Schaffalitzky de Muckadell]], [[Struensee von Carlsbach]], [[Trap de Thygeson|Trap de Thygeson]] og [[Uytendale de Bretton]]. Noen toleddede slektsnavn har sågar to predikater, blant andre [[Munthe af Morgenstierne|von Munthe af Morgenstierne]] og [[Serène d'Acqueria | Predikat har også funnes i slektsnavn som består av to ledd, for eksempel [[Biermann von Ehrenschild]], [[Bosc de la Calmette]], [[Briand de Crèvecœur]], [[Cederfeld de Simonsen]], [[Fabritius de Tengnagel]], [[Normand de Bretteville]], [[Sage de Fontenay]], [[Schaffalitzky de Muckadell]], [[Steensen de Leth]], [[Struensee von Carlsbach]], [[Trap de Thygeson|Trap de Thygeson]] og [[Uytendale de Bretton]]. Noen toleddede slektsnavn har sågar to predikater, blant andre [[Munthe af Morgenstierne|von Munthe af Morgenstierne]] og [[Serène d'Acqueria|de Serène d'Acqueria]]. | ||
Toleddede slektsnavn med predikat er mest utbredt i franskspråklige land og i portugisiskspråklige land (for eksempel ''Rebelo de Sousa'' i [[Portugal]]).<!-->Hva med spanskspråklige land?<!--> | |||
=== Patronymika med predikat === | === Patronymika med predikat === | ||
Predikat har funnes i slektsnavn som opprinnelig var [[patronym]]ika (navn som slutter på -sen, -son og videre), for eksempel [[Benzon|von Benzon]], [[Cederfeld de Simonsen]], [[Else de Hansen|de Hansen]], [[Falsen|de Falsen]], [[Jessen|von Jessen]], [[Mangelsen|von Mangelsen]], [[Paulsen|von Paulsen]] og [[Thygeson|de Thygeson]]. | Predikat har funnes i slektsnavn som opprinnelig var [[patronym]]ika (navn som slutter på -sen, -son og videre), for eksempel [[Benzon|von Benzon]], [[Cederfeld de Simonsen]], [[Else de Hansen|de Hansen]], [[Falsen|de Falsen]], [[Jessen|von Jessen]], [[Mangelsen|von Mangelsen]], [[Paulsen|von Paulsen]], [[Steensen de Leth]] og [[Thygeson|de Thygeson]]. | ||
=== Preposisjon === | === Preposisjon === | ||
| Linje 85: | Linje 87: | ||
=== Moderne populærkultur === | === Moderne populærkultur === | ||
<!-->Der skal finnes en avhandling som gjør rede for det sosiale og politiske aspekt bak karakteren Jens von Bustenskjold.<!--> | <!-->Der skal finnes en avhandling som gjør rede for det sosiale og politiske aspekt bak karakteren Jens von Bustenskjold.<!--> | ||
Sigurd Lybecks tegneseriefigur [[Jens von Bustenskjold]] | Sigurd Lybecks tegneseriefigur [[Jens von Bustenskjold]], marionetten [[Titten Tei André von Drei]], laget av Karel Hlavaty og ført av Birgit Strøm,{{Trenger referanse}} og figuren Raptus von Rupp i [[Donald Duck|Donald Duck-universet]] er eksempler på predikatbruk i 1900-tallets populærkultur. | ||
Av artister finnes blant andre [[Stig van Eijk]], [[Bjarte de Presno Borthen]] og [[Erik de Torres]]. Av idrettsfolk finnes blant andre fotballspiller [[Freddy dos Santos]]. | |||
== Leksika == | == Leksika == | ||
| Linje 97: | Linje 101: | ||
Predikater har i [[Norge]] hatt varierende funksjoner. En velkjent sådan er å tilkjennegi (predikere) [[Leksikon:Adel|adelskap]]. | Predikater har i [[Norge]] hatt varierende funksjoner. En velkjent sådan er å tilkjennegi (predikere) [[Leksikon:Adel|adelskap]]. | ||
Predikater kan | Predikater kan benyttes til å forene to slektsnavn når man ønsker at disse skal betraktes og behandles som likestilte. Eksempler er [[von Munthe af Morgenstierne]] og [[Cederfeld de Simonsen]]. Likeledes kan predikater (også her i likhet med bindestrek) benyttes til å differensiere slektsnavn som bæres av flere slekter eller av flere slektsgrener. Et eksempel er [[Graff av Øhr]], som opprinnelig het Graff og som i 1909 tilføyet ''av Øhr'' (bokstavelig talt ''Graff som kommer fra Ør'', gård i [[Østfold]]) for slik å utskille seg fra en rekke andre Graff-slekter. | ||
Også bindestrek har som funksjon å forene to likestilte slektsnavn. Det er således mulig å veksle mellom bindestrek og predikat, som i slekten [[Steensen de Leth|Steensen de Leth/Steensen-Leth]]. | |||
=== Behandling i skrift og tale === | === Behandling i skrift og tale === | ||
| Linje 161: | Linje 167: | ||
| Person || [[Alfred van Severen Fjeldstad]], [[Hans Rasmus van der Pfordten]] | | Person || [[Alfred van Severen Fjeldstad]], [[Hans Rasmus van der Pfordten]] | ||
|- | |- | ||
| Organisasjon || [[van Severen & Co | | Organisasjon || [[van Severen & Co.]] | ||
|} | |} | ||
| Linje 249: | Linje 255: | ||
|} | |} | ||
=== | === Annet === | ||
I ytterst få tilfeller opptrer predikat også som prefiks, det vil si at predikat og slektsnavn samskrives. Et tilfelle i dansk og norsk felleshistorie er adelsnavnet [[Desmercières]] (des + Mercières), som henviser til en fransk handlegate ''Rue des Merciers'' (eller «Kjøpmannsgata» på norsk). Her er ''des'' en kontraksjon av ''de'' og ''les'' (determinativ for definitt [[pluralis]] [[maskulinum]]). Slektsnavnet [[Coucheron|de Coucheron]], som tidligere gikk ut av bruk i [[Norge]], eksisterer i moderne form som ''Decoucheron''. | I ytterst få tilfeller opptrer predikat også som prefiks, det vil si at predikat og slektsnavn samskrives. Et tilfelle i dansk og norsk felleshistorie er adelsnavnet [[Desmercières]] (des + Mercières), som henviser til en fransk handlegate ''Rue des Merciers'' (eller «Kjøpmannsgata» på norsk). Her er ''des'' en kontraksjon av ''de'' og ''les'' (determinativ for definitt [[pluralis]] [[maskulinum]]). Slektsnavnet [[Coucheron|de Coucheron]], som tidligere gikk ut av bruk i [[Norge]], eksisterer i moderne form som ''Decoucheron''. | ||
Noen navn av tysk og fransk opprinnelse | Noen navn av tysk og fransk opprinnelse rommer ordene ''genannt'' ([[tysk]]; forkortes ''gen.'') og ''dit'' ([[fransk]]), som i likhet med ''dictus'' ([[latin]]) lar seg oversette til ''kalt''. På tysk kalles dette ''Vulgoname'', det vil si «navn som man kalles». Et norsk innvandrerslektsnavn av dette slaget var [[Créqui dit la Roche|de Créqui dit la Roche]], hvor ''Créqui'' viser til stedet Créquy i nordlige [[Frankrike]], mens ''la Roche'' er tilnavn, det vil si «av Créqui kalt la Roche». | ||
== Se også == | == Se også == | ||