Preståsen (Sandefjord)

Preståsen i Sandefjord ble tatt i bruk som byens naturpark i 1914 da det ble bygget en pavjong og anlagt spaserveier. I parkområdet ligger også den tidligere isdammen Brydedammen på rundt sju dekar. Den sørlige delen av Preståsen har også blitt kalt Oddefjell.

Preståsen bak Grønli-området, sett fra Vesterøya. Beebyggelsen i årene 1860- til 1890-årene.
Foto: Georg Kjellerød/Østfold fylkes billedarkiv (1909).
Utsikt mot byen, med Bjerggata foran og Sandefjord private gamlehjem med den buede gavlen på midtrisalitten mot gaten. I bakgrunnen, Sandefjord kirke og byskolen.
Foto: før 1933

Området var opprinnelig en del av Sandar prestegård, derav navnet. Åsen var skogkledd, og ble også kalt Presteskogen. Selv om vedhugst her var forbeholdt prestene, ble det av byens befolkning behandlet som en allmenning, og åsen ble etter hvert avskoget.

Etter at Sandefjord bad ble opprettet i 1837, ble Preståsen et populært mål for utflukter for gjestene, herunder kunstmalere som ble inspirert av den flotte utsikten over både byen og fjorden, blant dem Hans Gude. Også Magnus Brostrup Landstad som var sogneprest i Sandar prestegjeld fra 1859 til 1877, var også en ivrig bruker av området.

Sandefjords og Omegns Træplantningsselskab ble stiftet i 1876 og så på utvikling av Preståsen som rekreasjonsområde en av sine oppgaver og bevilget penger til dette sammen med sparebanken. I 1903 ble et innsamlet beløp kr 1 000,- tilbudt bystyret, og treplantningsselskapet påtok seg opparbeidelse med drenering av myr, planting av nye trær, anlegg av veier og oppsett av benker.

Kjøreveien opp fra Bjerggata ble påbegynt i 1913, og 19. juli 1914 ble musikk- og serveringspaviljongen innviet.

Kilder


Koordinater: 59.1299° N 10.2320° Ø